Bygdefolk for Rovdyr

BYGDEFOLK FOR ROVDYR KLAGER PÅ INHABILE ROVVILTNEMNDER

Pressemelding   •   jan 08, 2016 19:37 CET

Bygdefolk for rovdyr har sendt en klage til statsminister Erna Solberg og klima- og miljøminister Vidar Helgensen og ber om at de gransker rovviltnemndenes habilitet.

Kontakt oss gjerne for intervju/kommentarer:

Bygdefolk for rovdyrs leder Bjarne Løkken, mobil 942 99 980

For mer informasjon, kopi av klage/pressebilder:

Informasjonsansvarlig Ingunn Lund-Vang, mobil 91 81 74 53

Mail: presse@bfrnorge.com

Kopi av klagens innhold: 

Bygdefolk for rovdyr ber klima- og miljøministeren om å granske de regionale rovviltnemndene, som er offentlig oppnevnte for å sikre at Regjeringens rovdyrpolitikk til enhver tid følges lokalt.

Sak 1: Rovviltnemndenes diskriminering av politikere og personer som utestenges fra verv i rovviltnemdene

I fjor høst ble en politiker fra Miljøpartiet De Grønne, fylkestingsrepresentant Bård Sødal Grasbekk, utestengt fra å sitte i rovviltnemnda i Hedmark – rovviltregion 5 – på grunn av at synet hans på rovdyrpolitikken ikke var sammenfallende med rovviltnemdas syn på rovviltpolitikken.

Fylkestingsrepresentant Bård Sødal Grasbekk (MDG) er på grunn av partiets rovviltstandpunkt uønsket som kandidat til den regionale rovviltnemnda i Hedmark.
- Jeg var eneste gruppeleder som ikke fikk innfridd ønske om komité. Videre er det et demokratisk problem at et parti som vektlegger biologisk mangfold skal utestenges fra rovviltnemnda, sier en svært skuffet Grasbekk til
Østlendingen. (Kilde: Østlendingen)

Rovviltnemnda i Hedmark – region 5 – diskriminererpolitikere og personer som ønsker verv i rovviltnemnda. Det er overhodetikke tvil om at rovviltnemndeneutestenger personer som ikke har en negativ holdning til rovdyr. Slik blir rovviltnemndene som regel bestående utelukkende av personer som ønsker å fjerne rovdyra, og i tillegg sitter det mange i nemndenesom har økonomiske særinteresser.

I ei demokratisk sammensatt nemnd børalle interesser være representert, både næringsinteresser og andre berørte parter, i tillegg til fagmiljøer som har den nødvendige fagkunnskapen om og en vidtfavnende forståelse av natur, dyr og økosystemer. Dette er fullstendig fraværende i rovviltnemndene i dag. 

Hvem er de andre berørte partene – utover rovdyrene selv? For oss i «Bygdefolk for rovdyr» og våre medlemmer og mange andre friluft- og naturinteresserte i Norge, ødelegger dagens rovdyrpolitikk livskvaliteten. Vi ønsker at alle skal kunne ferdes i skog, mark og fjell der rovdyr og rovfugler naturlig hører hjemme. Vi ønsker ikke en natur rensket for rovdyr, der rovdyrene er erstattet av sau og tamrein.

Vi snakker også på vegne av de av våre medlemmer som har yrker som berøres av at rovdyra fjernes fra naturen vår. Vi har medlemmer som er naturfotografer eller som driver med villmarksturisme, og disse fratas deler av levebrødet når rovdyrene/den naturlige faunaen utryddes. Naturfotografene må oppsøke andre land for å fotografere ulv og bjørn og gaupe – dyr som er tilnærmet utryddet her i landet. De av våre medlemmer som driver med villmarksturisme opplever avbestillinger fra turister når det skytes ulv i området de arbeider i. Har ikke disse også næringsinteresser på lik linje med for eksempel sauebønder og jegere?

I dag er rovviltnemndene i stor grad som en forlengelse av næringspolitiske interesser som prioriterer beitedyr på bekostning av rovdyra. Dette skjer til tross for at rovviltnemdene skal oppfylle den todelte målsettingen om å sikre både levedyktige bestander av rovvilt og beitenæringa i Norge.

«Bygdefolk for rovdyr» håper vår nye klima- og miljøminister vil sette søkelyset på rovviltnemdenes sammensetning, og sørge for at slike utestengelser som av Fylkestingsrepresentant Bård Sødal Grasbekk (MDG) ikke skjer igjen. «Bygdefolk for rovdyr» anmoder derfor Klima og miljøministeren om å sørge for at Fylkestingsrepresentant Bård Sødal Grasbekk (MDG) får en plass i rovviltnemnda i Hedmark – region 5.

Sak 2: Rovviltnemndene består av personer med økonomiske særinteresser, noe som kan være lovstridig

På nrk.no leser vi følgende:

«Vil ikke ha rovdyr som «dreper det ene husdyret etter det andre».

Uttalelsen kommer fra Gunn Iversen Stokke, den nye lederen i den regionale rovviltnemnda som snart konstitueres for Møre og Romsdal og Nord- og Sør-Trøndelag.

http://www.nrk.no/sapmi/vil-ikke-ha-rovdyr-som-_dreper-det-ene-husdyret-etter-det-andre_-1.12730572

«Gunn Iversen Stokke har aldri selv opplevd å miste husdyr som følge av rovdyrangrep. Men hun har sett rovdyrangrep på lam.»

Her er det helt klart oppnevnt en leder for rovviltnemnda som har økonomiske særinteresser i å fjerne rovdyrene.

Gunn Iversen Stokke uttaler videre: «– Men en gang var jeg på et møte i Agdenes, og da var det ei gaupe som angrep tre lam. Etter å ha fått nyss om hendelsen, kom vi til stedet og fikk se resultatene av angrepet, sier Stokke til NRK. – Tenk hvis lammene hadde blitt angrepet i utmarka og de hadde blitt gående lenge før de døde. Både dyr og husdyreier blir påført store lidelser. Det ville ha vært annerledes med et rovdyr som tar ett dyr om gangen enn at de dreper for fote.»

Her undrer «Bygdefolk for rovdyr» seg på om den nye lederen for rovviltnemnda har nok kunnskap om rovdyr.

Hennes uttalelse, «Det ville ha vært annerledes med et rovdyr som tar ett dyr om gangen enn at de dreper for fote», minner mest om uttalelser fra beitedyreiere med økonomiske interesser av at rovdyrene fjernes, og derfor spiller på frykten for rovdyrene.

Uttalelsen «Tenk hvis lammene hadde blitt angrepet i utmarka og de hadde blitt gående lenge før de døde» viser hvilken holdning Iversen Stokke har til rovdyr i utgangspunktet,

Iversen Stokke bør vite at det et sjansespill beitedyreiere tar når de setter ut husdyr uten tilsyn.

Inhabilitet på grunn av økonomiske særinteresser kan være lovstridig:

«Forvaltningsloven sier at en offentlig tjenestemann, og den som utfører tjenester eller arbeid for et forvaltningsorgan, er ugild til å tilrettelegge grunnlaget for eller treffe avgjørelser i en forvaltningssak, når han selv er part i saken. Ugild er også den som gjennom slektskap, giftermål eller som verge er tilknyttet en part i saken, eller når han har en ledende posisjon i et selskap, etc. som er part i saken. Det skal blant annet legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til.»

«Bygdefolk for rovdyr» ber om at vår nye Klima- og miljøminister Vidar Helgesen undersøker hvorvidt inhabiliteten til rovviltnemndene er lovstridige på grunn av økonomiske særinteresser. Dette er ikke akseptabelt i andre nemnder i demokratiet vårt.

Sak 3: Rovviltnemndenes brev av 6.2.2014 som viser både at rovviltnemndene mangler faktakunnskap om rovdyr og rovfugler, og at de tilsidesetter etiske hensyn i ønske om å fjerne rovdyrene:

6.2.2014 sendte landets rovviltnemnder samlet et brev til Klima- og miljøministeren og Landbruks- og matministeren med hele 23 punkter der de etter vårt syn blant annet viser at de ønsket å ta i bruk uetiske midler for å ta ut flere rovdyr. Flere av punktene viser stor mangel på faktakunnskap om bestandstall for både rovdyr og rovfugler, og hvor mange husdyr som tas pr år av for eksempel kongeørn.

http://www.varden.no/nyheter/brev-fra-rovviltnemndene-1.1064341

I punkt 5. og 6, ber rovviltnemndene om tillatelse til å bruke «løs på drevet halsende hund» ved lisensjakt på jerv og bjørn:

5. Tillate «løs på drevet halsende hund» ved lisensjakt på jerv.
6. Tillate «løs på drevet halsende hund ved lisensjakt på bjørn.

Det er hevet over enhver tvil at jakt med «løs på drevet halsende hund» påfører bjørn og jerv uakseptabelt mye stress og fysiologisk skade.

«Bjørnens anatomi og fysiologi vil påvirkes av jaging over lengre distanser og tidsrom. Dette kan eksempelvis resultere i overoppheting og en dyrevelferdsmessig svært uheldig situasjon for bjørnen», har klima- og miljødepartementet tidligere uttalt om denne formen for uetisk jakt.

Dette er nok et eksempel på hvordan rovviltnemndene prioriterer beitedyr og også saueeiere (se eksempelet nedenfor) fremfor en etisk jakt, i sin hensynsløse iver etter å fjerne rovdyrene.

«Stortingsrepresentant for Nordland Jan Arild Ellingsen (FRP) er overrasket over klima- og miljødepartementet sin begrunnelse. - Jeg kan ikke forstå hvorfor det ikke er lov til å jakte på bjørn med løse hunder, når dette er tillatt for elg og gaupe. Bøndene blir minst like stressa for husdyrene sine, så jeg forstår ikke hvorfor omsorgen ligger hos bjørnen og ikke dem, sier han oppgitt.» Uttalelse til ad.no 7.8.2014).

I punkt 15. i dette brevet står det at gaupe ikke er en truet art:

15. Av rovviltforliket 2011 går det frem at resterende lisensfellingskvote skal tas ut ved skadefelling. Etter som gaupe ikke regnes som en truet art er det kvotejakt på gaupe. Det er et paradoks at bestanden må bli desimert for så å komme under lisensfellingsregimet, før resterende kvote skal kunne tas ut. Rovviltnemndene ber om føringer om at også resterende kvote etter kvotejakt på gaupe skal tas ut.

«Bygdefolk for rovdyr» håper Klima- og miljødepartementet informerer rovviltnemndene om at gaupe i flere år har vært listet som sårbar på Norsk Rødliste 2010, og at gaupe på ny Norsk Rødliste 2015 har rykket opp til kategori Svært truet, på grunn av lav gaupebestand.

I punkt 18. i dette brevet ba rovviltnemndene om at det skulle åpnes for kvotejakt på kongeørn, eller uttak av egg. Kongeørnen er den MINSTE skadegjøreren av rovdyr og rovfugler ifølge all statistikk fra Rovdata, Rovbase og SSB.

18. Av rovviltforliket 2004 gikk det frem at bestanden og utbredelsen av kongeørn skulle opprettholdes på det som da var dagens nivå. I 2004 var bestandsestimatet 850–1200 hekkende par i Norge. Nå i 2013 er bestandsestimatet på 1224–1545 hekkende par. Rovviltnemndene etterlyser et verktøy for bestandsregulering av kongeørn. Vi ber om åpning for bestandsregulerende tiltak som kvotejakt eller uttak av egg.

«Bygdefolk for rovdyr» ber om at rovviltnemndene informeres bedre om kongeørn og bestandstall for denne og antall dokumenterte beitedyr som tas av kongeørn per år. Norsk Ornitologisk Forening sitter her på god fagkunnskap og informerer også i sitt brev av 18.2.2014 om at informasjonen til rovviltnemndene som gis i punkt 18 er fullstendig feilaktig og ikke er basert på fakta om bestandstall osv.:

http://www.birdlife.no/naturforvaltning/nyheter/?id=1262

«Bygdefolk for rovdyr» ber om at myndighetene setter i gang en gransking av rovviltnemndenes sammensetning samt at diskrimineringen som foregår ved utestengelse av politikere og personer med et annet syn på rovdyr, må opphøre.

«Bygdefolk for rovdyr» ber også om at myndighetene må sørge for at de som har verv i landets rovviltnemnder innehar eller tilegner seg riktig faktakunnskap om våre rovfugler og rovdyr.

Det er rent fram flaut å lese enkelte kunnskapsløse uttalelser i media og vedtak fra landets rovviltnemnder og personer som har verv i disse. Et minste krav må være at de har kunnskaper om det de uttaler seg om, holder seg til fakta, og ikke innehar særinteresser som kan være lovstridige med hensyn til slike verv.

«Bygdefolk for rovdyr» ber om at Klima- og miljøminister Vidar Helgesen som har oppnevnt nye medlemmer fra fylkestingene til de regionale rovviltnemndene i 2016, sørger for at rovviltnemndene oppfyller den todelte målsettingen om å sikre både levedyktige bestander av rovvilt og av beitenæringen i Norge.

Ulv utenfor ulvesonen skytes fortløpende. Det står for eksempel i lovverket at streifulv skal aksepteres utenfor ulvesonen. Men i praksis skytes i dag all ulv som observeres utenfor ulvesonen. I dag innebærer forvaltning av ulv å skyte vekk all ulv utenfor ulvesonen, selv om streifende ulv utenfor ulvesonen er tillatt i henhold til lovverket. Streifende ulv skytes vekk så fort den er observert i et område, selv mange måneder i forkant av beitesesongen.

Nedgang i gaupebestanden. I Hedmark ble det heller ikke denne vinteren kvotejakt på gaupe siden det ikke er gauper å oppdrive i fylket og dermed ingen gauper å jakte på. I Akershus ble kvotejakten på gaupe stoppet etter at en gaupe ble overkjørt og drept av bil. Det var kun én gaupe på kvoten i Akershus, siden det ikke er noen gauper igjen å skyte der heller. Flere områder i landet tømmes for gauper.

Rovdyrene våre står alle på Norsk Rødliste 2015: Gaupe (sterkt truet), jerv (sterkt truet), brunbjørn (sterkt truet), ulv (kritisk truet). Forvaltningen av rovdyrene våre bør skje på et faglig forsvarlig grunnlag.

«Bygdefolk for rovdyr» ber om at rovviltnemndene får en sammensetning med demokratisk fordeling av fagpersoner (biologer og forskere), personer fra miljøvernorganisasjoner og forskjellige politiske partier, slik at forskjellige syn på rovviltpolitikken gjenspeiles i rovviltnemndenes sammensetning. En sammensetning som kun ivaretar næringsinteressene til beitedyreiere og jegere kan ikke aksepteres. 




BFR vil fokusere på en levende natur, et komplett økosystem med stort biologisk mangfold, der både byttedyr og rovdyr skal få leve under minimal mennesklig påvirkning. Vi ønsker levedyktige bestander av alle de store rovdyrene og rovfuglene i Norge. Videre så opplever vi at det er mye feilinformasjon om rovdyrene og folk vet lite om rovdyrene. Mange frykter rovdyr, men er det egentlig en vektig grunn for å gjøre det? Les om norske rovdyr og rovfugler på vår info. side.