Lederne

- Dårlig styring og økt byråkratisering på norsk sokkel

Pressemelding   •   des 03, 2013 15:00 CET

- Olje- og gasselskapene har redusert lønnsomheten på norsk sokkel ved dårlig prosjektstyring og økt byråkratisering. Det medfører press på å redusere kostnader og utfordre gjeldende regelverk, noe som igjen utfordrer trepartssamarbeidet og den gode norske sikkerhetshistorien offshore.

Det skriver Lederne i sitt høringssvar til arbeidsdepartementet på rapporten om tilsynsstrategi og HMS-regelverk i norsk petroleumsvirksomhet.

- Dessverre ser vi stadig oftere at næringen får med myndighetene på å utfordre trepartssamarbeidet. Vi er bekymret for at myndighetene vil gi etter for presset, svekke regelverket og frata Petroleumstilsynet virkemidler for å føre et tettere tilsyn med aktørene, sier Terje Herland i en kommentar.

Bukken passer havresekken

Herland er tillitsvalgt for Lederne i Statoil, og viser til at både Petroleumstilsynet, Arbeidstilsynet og arbeidstakerorganisasjonene ble overkjørt om lugardeling på plattformene.

- Faren for samrøre blir stor når staten eier deler av både Statoil og Aker og i tillegg er  premissgiveren. Det ble tydelig da myndighetene gjeninnførte lugardeling i 2012 mot klare råd fra alle høringsinstanser med unntak av arbeidsgiverorganisasjonen Norsk olje og gass, sier han.

Økt byråkratisering og kostnader

Målstyring blir i økende grad innført i en rekke selskaper og er i ferd med å erstatte tillit som styrende prinsipp - arbeidstakere og avdelingsledere får karakterer på målekriterier fastsatt av toppledelsen og/eller et konsulentselskap. Det setter den norske samarbeidsmodellen under et voldsomt press.

- Slike systemer gir lite handlingsrom til mellomlederen, og medfører økt byråkratisering og kostnader og mindre tillit til de ansatte. Måten dette gjennomføres på betyr at man ikke har mulighet til å forsvare seg mot den definerte karakteren eller forstå grunnlagsmaterialet.

- Man risikerer da at det utvikles en kultur der ansatte, i frykt for å måtte stå til ansvar for en dårlig og uforståelig karakter som igjen kan få konsekvenser for lønn og karriere, får et større fokus på at karakteren blir god enn at arbeidsmiljøet blir best mulig eller at det rapporteres om tilsynelatende ubetydelige sikkerhetsmessige forhold, heter det i Ledernes høringssvar.

Iris-rapporten som ble utarbeidet for Statoil i forbindelse med brønnhendelsen på Gullfaks C påpekte disse forholdene. Det samme ble gjort etter Deepwater Horizon-tragedien i 2010.

- Fjernstyring en av de største truslene

I høringssvaret understreker Lederne videre at fjernstyring av innretninger med personell ombord er en av de største risikoene for sikkerheten på sokkelen. Det blir i rapporten fra departementet vist til Nederland hvor opp til 40 plattformer kan styres fra land. Lederne har nylig vært i Nederland for å se på hvordan dette er organisert, og mener det er sammenlignbart med å føre et passasjerfly uten piloter.

- Fjernstyring av fly er teknisk mulig i dag, og kan utføres av personell på bakken som kun er opplært på simulator. Men et flyselskap som opererer slik vil neppe få mange passasjerer. Når et oljeselskap driver på denne måten, mener vi at ønsket om kostnadskutt har fått et for fritt spillerom på bekostning av sikkerheten. Dette er noe myndighetene må forhindre. Om det er personell på plattformen skal det være bemannet kontrollrom der, understreker Lederne.

- For små boligkvarter gir risikofull helikopterpendling

Omfanget av dagpendling mellom installasjoner ved bruk av helikopter (shuttling) er økende på grunn av for små boligkvarter på en rekke installasjoner. Lenge var for eksempel Statoil restriktiv med shuttling, spesielt etter Norne-ulykken. I den seneste tiden har det vært flere ulykker og nestenulykker med shuttling, både på norsk og engelsk sektor.

- Lederne mener at bosted og arbeidssted må være det samme og at shuttling ikke bør aksepteres. Helikopter er i dag den eneste brukbare transport av personell ut og inn fra innretningene. Men shuttling som arbeidstransport øker risikoen unødvendig og betyr at økonomiske hensyn veier mer enn opplevd sikkerhet hos oljearbeidere.

- Vi mener myndighetene i større grad må påse at selskapene bygger tilstrekkelig boligkapasitet på nye innretninger, både for å unngå shuttling og lugardeling, heter det i Ledernes høringssvar.

Press på trepartssamarbeidet

Lederne mener videre at departementets rapport ikke er tydelig nok på presset som trepartsamarbeidet har vært utsatt for de siste årene.

– Dette samarbeidet er viktig for å opprettholde og styrke HMS-nivået på norsk sokkel. Spesielt i Statoil har det vært utfordringer, heter det i høringssvaret, som er kritisk til at Høyre og Frps regjeringsplattform om kostnadsnivået på sokkelen trekker frem Åm-utvalget og Reiten-utvalget.

- Det gir bekymring for at regelverket vil utsettes for endringer som vil forringe sikkerhetsnivået på norsk sokkel. Trepartsamarbeidet er under press på norsk sokkel på grunn av kostnadskutt, der økonomi synes å få en større betydning enn HMS i mange sammenhenger. Denne utviklingen må snu før det blir økt konfliktnivå mellom partene, skriver Lederne i høringssvaret.

Uenighet øker presset på HMS-arbeidet   

- En av grunnene til konfliktnivået i Statoil, som departementets rapport påpeker, er bedriftens bruk av styringsretten der partene ikke finner frem til felles løsninger. Uenighet gir konflikter som gjør partsamarbeidet vanskelig, noe som er en forutsetning for et godt HMS-arbeid.

Endring av regelverket for lugardeling (hotbedding) ble innført 1. juli 2012, og har medført en økende bruk lugardeling. Nye installasjoner blir nå utformet etter det nye regelverket ved at det blir bygd mindre boligkvarter tilrettelagt for lugardeling med begrenset lugarkapasitet. Det medfører også mer risikofull helikoptershuttling. Manglende lugarkapasitet gjør at prosjekter og modifikasjoner tar lengre tid og får høyere kostnader enn nødvendig.

- Det er derfor viktig at myndighetene er forsiktige med å forringe dagens regelverk ytterligere når det gjelder nattarbeid, lugardeling, arbeidstidsbestemmelser osv. Rapporten er grundig i sine analyser om sårbarheten i nåværende regime, og derfor har alle parter et ansvar for å opprettholde den balansen, understreker Ledernes høringssvar.

Lederne er organisasjonen for Norges ledere og teknisk og merkantilt ansatte. Nær 17.000 ansatte i vel 1.200 bedrifter har valgt Lederne som sin partner for individuell service, rådgivning, utvikling, forhandlingsservice og juridisk støtte.


Lederne ble stiftet i 1910 og er partipolitisk uavhengig. Organisasjonen har avtaler med de fleste arbeidsgiverorganisasjoner, og tilbyr blant annet omfattende støtte til kurs og etterutdanning, attraktive forsikringer for medlemmet og familien samt økonomisk støtte ved arbeidsledighet.