Forskningsrådet

EU vil løse gåten: Alzheimer øker kraftig

Pressemelding   •   des 14, 2009 09:47 CET

Om tjue år vil dobbelt så mange som i dag være rammet av Alzheimer. Nå går EU til felles forskningsinnsats for å løse gåtene rundt sykdommen, og utvikle bedre behandling og bedre omsorgstilbud.

Med eldrebølgen kommer en kraftig økning i demens og Alzheimer. Konsekvensene for pasienter, familie, helsevesen og omsorgstjeneste blir enorme. I dag finnes det ingen behandling mot sykdommen som gjør mange eldre fullstendig pleietrengende i løpet av få år.

Antallet mennesker som lider av Alzheimer og andre demenssykdommer er antatt å dobles hvert 20 år fremover, i følge World Alzheimer Report 2009. På verdensbasis vil om lag 36 millioner mennesker i verden lide av demens i 2010, og tallet forventes å øke til 66 millioner i 2030 og 115 millioner i 2050.

Krever bedre behandling

Avdelingsdirektør Mari Nes – Alzheimers sykdom vil bli en kolossal utfordring for samfunnet etter hvert som eldrebølgen slår inn over oss, sier avdelingsdirektør Mari Nes i Norges forskningsråd. Vi trenger flere svar fort, understreker hun.

Alzheimer er den vanligste formen for demens, og ble første gang beskrevet av den tyske psykiateren og nevropatologen Aloïs Alzheimer i 1906. Vel hundre år etter har europeernes forventede levetid økt med over 34 år, noe som er i ferd med å gjøre sykdommen til et utbredt samfunnsproblem.

Forskere verden over jobber derfor på spreng for å øke kunnskapen Alzheimers sykdom. EU har satt sykdommen høyt på listen over prioriterte forskningsområder.

Stort EU-initiativ

EU samordner Alzheimerforskning – Samfunnsutfordringene rundt Alzheimer og andre demenssykdommer er så store at det kreves økt forpliktende forskningssamarbeid på tvers av landegrensene, sier Nes.

De 27 forskningsministrene i EU vedtok den 4. desember å gå inn for å samle forskere i hele Europa til en felles innsats mot Alzheimer. Det bygges nå et stort europeisk programsamarbeid der Norge vil delta på lik linje med EU-landene. I alt 24 land har forpliktet seg til å delta i fellessatsingen på Alzheimer og andre demenssykdommer, deriblant Norge.

Nes sitter i styringsgruppen for Alzheimersatsingen. I tiden fremover skal styringsgruppen finne ut hvordan forskningen skal organiseres og samordnes. Alzheimersatsningen blir et pilotprosjekt for en ny type forskningssamarbeid i EU - felles forskningsprogrammer (Joint Programming Initiative).

Nes understreker at forskningssamarbeidet er veldig aktuelt for Norge, fordi nevrovitenskaplig forskning står svært sterkt her, og er et nasjonalt satsingsområde.

Finnes ingen behandling

– Eldrebølgen og den kraftige økningen av personer med demenssykdommer vil kreve at vi kan diagnostisere, behandle og organisere god omsorg for langt flere Alzheimer-pasienter enn i dag, sier professor Knut Engedal ved Oslo Universitetssykehus.

Ved Alzheimers sykdom vil nerveceller i hjernen bli forandret og dø. Senteret for stedsansen er det første stedet av hjernen som skades. Deretter brer skadene seg etter et bestemt mønster: Neste område som blir ødelagt er hippocampus, som er avgjørende for å lagre nye minner.

De første symptomene på sykdom er at hukommelsen begynner å svikte. Etter hvert får man vansker med hverdagslige aktiviteter som å lage mat, betale regninger og planlegge innkjøp. I tillegg skjer det en rekke biokjemiske forandringer i hjernen. Blant annet får man for lite av de kjemiske budbringerne i hjernen, såkalte signalsubstanser, slik at hjernesignaler ikke lenger sendes som de skal.

I dag finnes det ingen behandling som kan stoppe eller reversere forandringene i hjernen. Det finnes medikamenter som kan påvirke symptomene en stund, men ikke hos alle. Og ingen blir friske når de først har fått Alzheimer.

Alzheimer-pasienter blir gradvis verre, og de fleste ender til slutt opp som fullt pleietrengende.

Demens er den hyppigste årsaken til innleggelse på sykehjem, og hele 80 % av eldre på sykehjem har demens. Omsorgen for demente personer i Norge beløper seg til over 12-14 milliarder kroner pr år.

Mangesidig norsk forskningsinnsats

Norges forskningsråd finansierer en rekke forskningsprosjekter som studerer dette voksende samfunnsproblemet fra flere innfallsvinkler.

NevroNor er en nasjonal, strategisk satsing på nevrovitenskaplig forskning i Norge, som finansier blant annet Alzheimerforskning.

- Nesten en tredel av sykelighet i den vestlige verden skyldes hjernesykdommer. Sykdommer og skader som rammer hjernen er den viktigste medisinske utfordringen for samfunnet i dag og en svøpe for svært mange familier og enkeltpersoner. Styrket forskningsinnsats på hjernen og dens sykdommer er viktig for samfunnet, enten vi tenker tapte leveår, funksjonstap, lidelse eller samfunnsøkonomisk belastning, sier styreleder for NevroNor, professor Nils Erik Gilhus ved Universitetet i Bergen.

Forskningsrådets Alderssatsing avsluttes i 2012, og har delt ut til sammen 100 millioner kroner over ti år. Flere prosjekter innenfor denne satsingen har handlet om Alzheimer. I tillegg delte Forskningsrådet ut 30 millioner kroner i 2008 til demensforskning i en egen demenssatsing.