Statistisk sentralbyrå SSB

Farlig avfall. Endelige tall, 1999-2008 Lavere vekst i mengden innsamlet avfall

Pressemelding   •   des 15, 2009 13:57 CET

Det ble mottatt 1,1 millioner tonn farlig avfall til godkjent behandling i 2008, en vekst på 3,5 prosent fra 2006. Siden 1999 er mengden imidlertid mer enn doblet. Økt innsamling og bedre rapportering er antakelig hovedårsaken til oppgangen.

Vi antar også at det i takt med den økonomiske veksten har vært en viss reell vekst i mengden farlig avfall. Det er et politisk mål å begrense mengden farlig avfall som oppstår, for å redusere risikoen for utslipp av miljøgifter til naturen.

De avfallstypene det oppsto mest av, er tungmetallholdig avfall og forurensede, mineralske masser. Denne avfallskategorien utgjorde 482 000 tonn i 2008, eller 43 prosent av alt farlig avfall til godkjent behandling. Deretter kom oljeholdig avfall med 30 prosent, mens 18 prosent var etsende avfall, i første rekke fortynnet syre. Mengden oljeholdig avfall til godkjent behandling økte med 100 000 tonn fra 2006 til 2008. Dette tilsvarer en vekst på hele 42 prosent på to år. Mengden tungmetallholdig avfall og forurenset masse avtok samtidig med 69 000 tonn, eller 12 prosent. Nedgangen skyldes blant annet at store, sterkt forurensede industritomter ble ryddet i løpet av 2006 og 2007. Ryddearbeidet ga forbigående store mengder farlig avfall fra forurenset masse disse årene.

Mengde, konsentrasjon og miljøfare

I denne statistikken tas det ikke hensyn til at de farlige stoffene i avfallet har forskjellig konsentrasjon og giftighet. Avfallstyper hvor mengdene er for små til å ha vesentlig innvirkning på totaltallene, kan derfor likevel være høyst relevante i miljøsammenheng. Eksempler på slike avfallstyper er PCB-holdig avfall, blybatterier og kvikksølvholdig avfall, med innleverte mengder på henholdsvis 2 900, 27 000 og 640 tonn.

Mindre avfall til ukjent håndtering

Det gjøres også anslag på hvor mye farlig avfall som går til ukjent håndtering, det vil si at avfallet ikke er registrert innlevert til godkjente anlegg. Disse anslagene er noe usikre og kan være ufullstendige. Anslagene viser likevel at det samlet sett gikk like mye til ukjent håndtering i 2008 som i 2007, mens den langsiktige trenden er en nedgang på 32 prosent fra 2003 til 2008. Hovedårsakene til nedgangen er økt innsamling av oljeholdig, farlig avfall og nedgang i mengden avfall fra kreosotholdig trevirke.

En fornyelse av regelverket i 2003 førte til at flere avfallstyper ble regnet som farlige, deriblant eternittplater eller asbestsement, impregnert trevirke og plast med bromerte flammehemmere. Det ble registrert 40 000 tonn slike nye typer farlig avfall til godkjent behandling i 2008. Dermed ble det levert dobbelt så mye slikt avfall til godkjent behandling i 2008 som i 2003. I samme periode ble mengden av de samme avfallstypene som gikk til ukjent håndtering, redusert med om lag en tredjedel, til 32 000 tonn. Regelendringen fører til et brudd i tidsserien for farlig avfall.

De gamle typene farlig avfall, som ikke ble berørt av regelendringen i 2003, representerte 33 000 tonn av det som ble oppgitt som ukjent håndtering i 2008. Den langsiktige trenden er også her en nedgang, tilsvarende 43 prosent siden 1999, selv om det siste året viste en økning på hele 8 000 tonn. Oljeholdig avfall, som spillolje, slam fra tankrensing og slopvann fra skip, utgjør om lag fire femtedeler av mengden gamle typer farlig avfall til ukjent håndtering.

Vi antar at hovedårsaken til de kortsiktige variasjonene i mengden farlig avfall til ukjent håndtering er usikkerhet i beregningene som følge av for eksempel lagerendringer. Den langsiktige nedgangen skyldes derimot økt innsamling av farlig avfall.

Mesteparten behandles i Norge

Nær 90 prosent, tilsvarende 997 000 tonn, av det farlige avfallet som gikk til godkjent behandling i 2008, ble behandlet i Norge. Resten, tilsvarende 123 000 tonn, ble eksportert for å bli behandlet i utlandet. Til sammen 23 prosent av det farlige avfallet ble gjenvunnet, det vil si materialgjenvunnet eller energiutnyttet, mens resten ble sluttbehandlet, hovedsakelig på deponier. I disse resultatene er behandling i utlandet regnet med. I 2007 ble 16 prosent av det farlige avfallet gjenvunnet.

Eksporten nesten doblet på ett år

Eksport av farlig avfall er underlagt strenge, internasjonale regler og tillates kun hvis det mangler behandlingskapasitet i landet, eller avfallet går til gjenvinning. Myndighetene har som mål å redusere eksporten av farlig avfall, blant annet ved å sikre tilstrekkelig nasjonal behandlingskapasitet. Mengden eksportert, farlig avfall ble likevel nær doblet fra 2007 til 2008. Av det eksporterte avfallet gikk 60 prosent til materialgjenvinning, 13 prosent til energiutnyttelse og 27 prosent til sluttbehandling.

Det ble også importert 236 000 tonn farlig avfall til Norge i 2008, tilsvarende 19 prosent av alt farlig avfall som ble behandlet ved norske anlegg. 36 prosent av de importerte mengdene ble materialgjenvunnet eller energiutnyttet.

De store mengdene kommer fra industrien

Industrien leverte 632 000 tonn farlig avfall til godkjent behandling i 2008, inkludert behandling på eget anlegg. Dette utgjorde 56 prosent av alt farlig avfall til godkjent behandling dette året, eller 63 prosent hvis avfall med ukjent opprinnelse holdes utenom. Det var også industrien som med sine 87 000 tonn det siste året hadde den største veksten i mengden farlig avfall, målt i antall tonn. Den prosentvise veksten var på den annen side større i enkelte andre næringer, blant annet landbruk og fiske, men disse bidrar lite til totalmengden. Innen bergverk og utvinning, som også omfatter oljeutvinning, samt innen bygg og anlegg var det i 2008 derimot en nedgang på respektive 12 og 20 prosent, til henholdsvis 130 000 og 13 000 tonn. Dette bryter den økende trenden fra 2003 til 2007 i disse næringene.

Mer fra husholdningene

Husholdningene leverte 27 000 tonn farlig avfall til godkjent behandling i 2008, en økning på 28 prosent fra året før. Utviklingen skyldes økt innlevering av trykkimpregnert trevirke. I tillegg leverer husholdningene betydelige mengder elektrisk og elektronisk avfall, for eksempel hvitevarer og mobiltelefoner, til godkjente avfallsmottak. Mange leverer også inn kassert utstyr til forhandlerne når de kjøper nye varer. Slikt avfall regnes ikke som farlig avfall, men inneholder farlige komponenter og skal derfor leveres separat.

Farlig avfall

Farlig avfall inneholder stoffer som kan føre til skade på mennesker og natur. Kravene til innlevering og behandling av slikt avfall er derfor strenge. I tillegg begrenser internasjonalt regelverk eksporten av slikt avfall.

Etterrevisjon

Etterrevisjon av datagrunnlaget for 2007 og 2006 har gitt henholdsvis 5 prosent høyere og 2 prosent lavere mengde til godkjent behandling disse årene, sammenlignet med forrige publisering.

Tabeller