Forskningsrådet

Flere innvandrere i kommunepolitikken

Pressemelding   •   okt 01, 2010 10:00 CEST

Antall ikke-vestlige representanter i norske by- og kommunestyrer øker fra valg til valg. Samtidig synker innvandreres valgdeltakelse.

Et forskningsprosjekt ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo viser at det i hele Norge nå er 119 folkevalgte lokalpolitikere som har bakgrunn fra 33 ulike land i Asia, Afrika og Latin-Amerika.

- I 2007 var det flest med iransk bakgrunn som ble valgt inn. Tidligere har det vært flest med pakistansk opprinnelse. Vietnamesere er dårligst representert i forhold til andel stemmeberettigede. Etter andre kriterier på integrasjon som utdanning og yrkesaktivitet, er de derimot i tet, sier professor Tor Bjørklund.

Bjørklund leder forskningsprosjektet Politikken som arena for integrasjon . Sammen med forsker Johannes Bergh har han belyst de etniske minoritetenes valgdeltakelse, politiske representasjon og deres partivalg. Her er noen funn:

To av tre politikere med minoritetsbakgrunn mener de har fått politisk gjennomslag for saker de har vært svært opptatt av.

Ytterst få av disse politikerne (2 prosent) mener at minoritetsbakgrunn har vært en ulempe som lokalpolitiker.

40 prosent mener minoritetsbakgrunnen har vært en fordel.

 


Suksess lokalt – fiasko nasjonalt
Representasjon av innvandrere i folkevalgte organer viser et sprikende mønster. I 2001 ble den første ikke-vestlige representant innvalgt på Stortinget, fire år etter den andre og i 2009 den tredje.

- Dessuten har det i regjeringsapparatet vært en statsråd og et par statssekretærer. Disse har ett fellestrekk: alle – så nær som en - har etter kort tid ufrivillig måttet trekke seg, sier Bjørklund.

Ikke-vestlige innvandrere ble derimot etter valget i 2007 overrepresentert i forhold til befolkningsstørrelsen i kommunestyrene i Oslo, Drammen, Skedsmo, Stavanger, Trondheim og Lørenskog. Så mye som 53 prosent av de ikke-vestlige innvandrerne bor i disse kommunene.

- Den sterke representasjonen skyldes ikke at de ikke-vestlige er godt representert på listene. Tvert i mot er de her underrepresentert i forhold til innbyggertall. De har også fra partiets side en dårligere plassering, med færre forhåndskumuleringer enn de etnisk norske kandidatene.

- Forklaringen er derimot at de ikke-vestlige kandidatene nyter godt av listeretting. Det er velgerne som løfter dem frem til posisjoner og alt tyder dessuten på at innvandrere favoriserer sine egne etniske representanter, sier Bjørklund

Lavere ikke-vestlig valgdeltakelse
Ved de siste stortingsvalg deltok om lag halvparten av innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn og ved de siste lokalvalg bare i overkant av en tredjedel.

Ikke-vestlig defineres her som bakgrunn fra tredje verden, dvs. Asia, Afrika og Latin-Amerika.

- Det er bemerkelsesverdig at frammøtet over tid har sunket. Den sentrale forklaringen er at innvandrerne er en gruppe som stadig er i vekst og som kontinuerlig får et tilsig av nye velgere. Økt botid i Norge øker valgdeltakelsen, forklarer Bjørklund.

Store variasjoner
Valgdeltakelsen varierer atskillig mellom ulike etniske minoriteter. Godt over gjennomsnittet ligger innvandrere med bakgrunn fra Sri Lanka, Pakistan og India, og under snittet ligger velgere fra Kina og Marokko.

- Høy utdanning og inntekt er for eksempel forklaringen på indernes høye valgdeltakelse, mens pakistanernes relativt høye valgdeltakelse kan forklares med at det er representanter med pakistansk bakgrunn i mange kommunestyrer.

Til venstre for midten
De ikke-vestlige velgeres partipreferanse avviker fra snittet av velgerne. I 2007 stemte tre av fire på partier til venstre for midten – og mer enn halvparten på Arbeiderpartiet. En venstredreid stemmegivning blant innvandrere er dessuten et internasjonalt fenomen.

- Den mest sentrale forklaringen er gruppestemmegivning. Bevisstheten om å være innvandrer, en minoritet med komparative ulemper i forhold til storsamfunnet, gir en identitet til partier som tradisjonelt har stått på de svakes side, mener Bjørklund.

- Innvandrernes partivalg der sosial bakgrunn blir så avgjørende, griper dermed tilbake til en velgeratferd det er vanlig å omtale i fortid. Det vil si den gangen velgerne massivt stemte ut fra hvor de sosialt kom fra, forklarer Tor Bjørklund.

Kontaktperson(er):

Seniorrådgiver - Siv Haugan Telefon:22037353 Mobil:
E-post:sh@rcn.no