Justis- og politidepartementet

Forbud mot skimmingutstyr og identitetskrenkelse

Pressemelding   •   nov 05, 2010 16:43 CET

Justisminister Knut Storberget orienterer pressen om regjeringens forslag om å kriminalisere enhver anskaffelse og besittelse av skimmingutstyr. Jan Digranes fra Finansnæringens fellesorganisasjon hører på, mens etterforsker Aksel Johansen fra Oslo-politiets skimminggruppe viser frem skimmingutstyr.

Regjeringen foreslår å kriminalisere enhver anskaffelse og besittelse av skimmingutstyr. I tillegg foreslås et klarere lovforbud mot identitetskrenkelse.

Forbud mot skimmingutstyr

Høyesterett fastslo 14. oktober 2010 at straffeloven ikke rammer den som besitter utstyr som kan brukes til såkalt skimming, eller produksjon av falske bankkort. Straffeloven rammer det å anskaffe slikt utstyr, men bare dersom utstyret er anskaffet i Norge. Dersom utstyret er skaffet i utlandet, og brakt inn i Norge, rammes det ikke av straff.

- Etter at dommen falt i Høyesterett har det vært svært viktig for meg å få tettet dette hullet i straffeloven raskest mulig. Utstyret har i dag kun et illegalt formål og det er derfor klart at all form for anskaffelse og besittelse av skimmingutstyr må kriminaliseres, sier justisminister Knut Storberget.

Han presiserer at utstyret allerede i dag kan inndras uavhengig av om forholdet er straffbart.

Forbud mot identitetskrenkelse
Identitetskrenkelse er på samme måte som skimming et økende problem i Norge. I dag er det bare en forseelse med lav strafferamme som kan ramme noen former for identitetskrenkelse. Regjeringen foreslår å innføre en ny og strengere bestemmelse med bredere nedslagsfelt. Bestemmelsen setter straff for den som opptrer med en annens identitet eller med en identitet som er lett å forveksle med en annens identitet. I tillegg omfatter bestemmelsen også den som uberettiget setter seg i besittelse av en annens identitetsbevis. Den nye bestemmelsen utvider straffansvaret i forhold til gjeldende rett og fastsetter en høyere strafferamme på fengsel inntil 3 år. Straffeansvaret er bare aktuelt dersom formålet med identitetstyveriet er å påføre noen skade eller ulempe.

- Gjennom denne bestemmelsen sørger regjeringen for et enda sterkere vern om enkeltmenneskers og virksomheters integritet og sikkerhet i et samfunn som synes stadig mer sårbart med hensyn til informasjonsutveksling og sikker identifisering, sier Knut Storberget.

Stortinget vil nå få forslaget til behandling. Regjeringen legger opp til at loven vil tre i kraft straks den er sanksjonert.