Leading Web

​Forslag om reklameforbud og maksrente på forbrukslån

Pressemelding   •   feb 28, 2017 05:51 CET

Per dags dato er det ingen maksrente på forbrukslån i Norge, det til tross for at flere kjemper for nettopp dette. Økonomiprofessor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo gikk i August 2016 ut i en artikkel i Dagens Næringsliv om denne problemstillingen. Bekymringene hans har bakgrunn i at mange enkelt kan føle seg fristet til å ta opp for mye gjeld. Lån de med stor risiko vil misligholde.

Stortingspartiet SV har kritisert den blå regjeringen for å ikke ta grep når folk går i gjeldsfellen. De ønsker at kraftfulle grep skal tas for å hindre at noen tjener seg rike på at personer som ikke er betalingsdyktige får ta opp forbrukslån.

Maksrente på forbrukslån

Et kjapt søk på søkemotoren «Google» etter «rente forbrukslån» gir 106 000 resultater. Høyt oppe i resultatlisten ligger oversikter og tester over forbrukslån med best rente. Nettavisen publiserte i en artikkel i Desember (oppdatert i Januar), en liste over de beste og dårligste lånetilbudene på 50.000 kroner med nedbetaling over to år. Listen består av 20 utlånere, med et sprang på effektiv rente mellom 9,82 % og 23,29 %. Det gir en skilnad på hele 13,47 % mellom beste og dårligste tilbud.

Det er klart at utgiftene en låntaker utsettes for avhenger i stor grad av renten på forbrukslånet. Debatter rundt problematikken om maksrente på forbrukslån omhandler ofte at låntakere tillates å ta opp lån de med liten sannsynlighet vil kunne nedbetale, altså lån med for høy rente. Likevel kan motsatt side diskuteres. Det tok forfatteren av denne artikkelen omtrent 1 minutt å søke opp en liste over beste og dårligste lånetilbud. Ved å ta inn over seg et snev av selvansvar, blir det vanskelig å legge alt ansvar over på utlånerne, da låntakere absolutt bør kunne skaffe seg et gunstig lånetilbud.

Reklamasjonsforbud

Det reklameres mye om forbrukslån. Å kunne sette seg ned og se på tv en vanlig ettermiddag uten å få med seg en eneste reklame om forbrukslån, vil høyst sannsynlig ikke la seg gjøre. På samme tid sendes «Luksusfellen» i beste sendetid. Et program om mennesker som har havnet i en situasjon der de ikke evner å betale sin egen gjeld, gjerne grunnet utallige kredittkort- og forbrukslån.

For de fleste av oss kan det være ubegripelig å forstå hvordan folk kan sette seg i en situasjon der de ikke lengre kan betjene sin egen gjeld. Likevel, dersom man forsøker, bør det være mulig å ta inn over seg situasjonen andre står i. Desperate tider fører ofte til desperate handlinger. Mange gjeldslidende har havnet i en situasjon der de ikke vet sine arme råd, og løsningen kan enkelt ende opp med, ufornuftig som det måtte høres, å grave seg dypere i gjeld. Her foreligger problematikken rundt reklamasjon. Det er enkelt å forstå at for en person i nevnt situasjon vil det være enklere å ty til å ta opp ytterligere forbrukslån når det kryr av reklamasjoner i beste sendetid. Reklamasjoner om forbrukslån som tillater deg å ta lån opp til flere hundre tusen kroner uten noen form for bakgrunnssjekk.

Det til tross – reklameforbud er et stort grep. Sammenligning kan dras mot spillegalskap. Norsk Tipping er statsregulert og enerådende i markedet i Norge. En av begrunnelsene er å forhindre og begrense spillegalskap. Likevel benytter selskapet seg av reklamasjon i høy grad. Hvorfor skal da ikke banker og private låneorganisasjoner kunne benytte seg av reklamasjon?

Konklusjonen legger seg i samme retning som debatten om maksrente på forbrukslån. Med et snev av selvansvar, er det vanskelig å legge alt ansvar på andre.