Forskningsrådet

Fysikkforskningen evaluert: Internasjonalt ledende fysikkmiljøer

Pressemelding   •   feb 19, 2010 09:14 CET

Kvaliteten på samtlige miljøer i Norge som driver grunnleggende forskning i fysikk er nå gransket av et internasjonalt panel. Noen grupper er verdensledende på sine felt. Men store deler av fysikkforskningen omtales som fragmentert.

Ca. 45 forskningsgrupper innenfor grunnleggende fysikk er evaluert. En av Forskningsrådets oppgaver er å bidra til kvalitet og effektivitet i forskningen. For å kunne gi gode anbefalinger om dette evalueres alle miljøer, primært innenfor grunnleggende forskning, jevnlig.

Sist ut var fysikk, det 45 forskningsgrupper ble evaluert i løpet av 2009. Ca 15 % av gruppene får toppkarakteren ”excellent” Det betyr at komiteen mener gruppen har en internasjonalt ledende rolle og gjennomfører original forskning som publiseres i de beste internasjonale tidsskriftene. Produktiviteten er høy, aktiviteten er relevant for internasjonal forskning og for det norske samfunnet. I tillegg foreligger klare og overbevisende strategiske planer.

Anbefaler strukturerende ordninger

Men rapporten omtaler også store deler av fysikkforskningen i Norge som fragmentert. Det vil være viktig å få på plass mekanismer som forhindrer faglig fragmentering og motvirker dannelse av forskningsgrupper under kritisk størrelse.

- Forskningsrådets økonomiske støtteordninger bør utformes slik at de fungerer som et strukturerende element og motvirker fragmenteringen, sa komiteens leder Bengt Gustafsson, professor i teoretisk astrofysikk ved universitetet i Uppsala, da han presenterte rapporten for Divisjonsstyret for Vitenskap 3. februar 2010.

Professor Bengt Gustafsson ledet den internasjonale evalueringskomiteen. Komiteen påpeker at strategiske utviklingsplaner mangler ved mange institusjoner og mener at systematisk og kontinuerlig arbeid med dette kan bidra til større produktivitet selv innenfor begrensede budsjetter. Evalueringsrapporten er et også et redskap for institusjonenes strategiske og faglige utviklingsarbeid.

Nasjonal koordinering mangelvare

Nasjonal koordinering og arbeidsdeling fungerer meget godt innenfor fagområder som subatomær fysikk (elementærpartikkel- og kjernefysikk) og komplekse systemer, mens tilsvarende nettverk mangler innenfor andre fagområder.

Komiteen anbefaler at Norsk Fysikkråd tar større ansvar for arbeid som kan fremme nasjonal koordinering, blant annet med tanke på arbeidsdeling mellom institusjonene, økt mobilitet, prioritering og koordinering av tungt utstyr, og styrking av spesifikke fagområder. Dette bør skje i nært samarbeid med de berørte institusjoner og Forskningsrådet.

- Mobiliteten blant fysikkforskerne i Norge er altfor begrenset. Mobilitet har betydning for faglig fornyelse, så her anbefaler vi at det etableres incentivordninger, sa Gustafsson.

Mer frie midler

Komiteen understreker at en økning av bevilgningene innenfor den frie konkurransearenaen har avgjørende betydning for å øke produktiviteten, dvs antall publikasjoner innenfor grunnleggende fysikkforskning. Selv om Forskningsrådets bevilgninger til grunnleggende forskning innenfor fysikk har økt i perioden 2005-2008 har de ennå ikke nådd opp til nivået i andre land, for eksempel Sverige og Danmark.

Forskningsrådet vil oppnevne et utvalg som får i oppgave å utarbeide en nasjonal oppfølgingsplan på grunnlag av evalueringsrapporten og Forskningsrådets kommentarer til de sentrale funnene og anbefalingene i rapporten. Alle de evaluerte institusjonene har foreslått personer fra egen institusjon som kan delta i arbeidet med oppfølgingsplanen.