NKVTS

Fysisk skadde har mer posttraumatiske stressreaksjoner

Pressemelding   •   des 03, 2015 09:53 CET

Ikke alle som rammes av terrorangrep blir like hardt skadd fysisk. Forskning ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) viser at det er grunn til å tro at moderat skadde likevel trenger intensiv tidlig psykososial oppfølging på lik linje med hardt skadde etter terror.

Forsker Ingrid Bugge ved Oslo universitetssykehus og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), jobbet som barne- og ungdomspsykiater i psykososialt kriseteam ved Ullevål Sykehus og var med på å behandle ungdommene som var innlagt etter terroren på Utøya sommeren 2011. Den gangen undret hun seg over hvordan de ulike gruppene av fysisk skadde ville klare seg over tid etter slik terror Nå forsker hun på de overlevende etter Utøya hos NKVTS.

Like mye posttraumatiske stressreaksjoner
Forskerne har blant annet sammenliknet graden av posttraumatiske stressreaksjoner, mellom de som var alvorlig skadet og derfor sykehusinnlagt, de moderat skadde og de som ikke var fysisk skadd. Et av funnene fra studien, er at de moderat skadde og de alvorlig skadde hadde like høy grad av posttraumatisk stress fire måneder etter terrorhandlingen.

I alt var det 325 ungdom med i studien. 23 i gruppen for alvorlig skadde, 37 i gruppen for moderat skadde og 265 i gruppen uten fysiske skader.

–Gruppen med moderat skadde hadde betydelig mere posttraumatiske stressreaksjoner enn gruppen der ingen var fysisk skadd. Vi mener dette tyder på at også moderat skadde er en sårbar gruppe med behov for tidlig, intensiv psykososial oppfølging på lik linje med hardt skadde, sier Bugge.

Det ser altså ut til at det ikke er graden av skade som indikerer om en person utvikler høy grad av posttraumatisk stress, men det å være fysisk skadd i det hele tatt. Forskeren vet ikke om de alvorligst skadde, hadde hatt mer posttraumatisk stress etter fire måneder om de ikke hadde fått oppfølging fra kriseteam da de var innlagt. Studien var ikke designet for å måle det.

Selve skaden er bare en indikator

Hvorfor hadde de skadde mer posttraumatisk stress enn de som ikke var skadd, fire måneder etter? Funnene kan tyde på at det ikke kan forklares ut i fra selve skaden, forteller forskeren, men de unges egne beskrivelser av hva de opplevde tyder på at de skadde var mer eksponert for selve terrorhendelsene enn de som ikke var fysisk skadd.

– Ikke bare ble de beskutt selv, men de så også flere traumatiske hendelser og mistet flere nære enn de som ikke ble skadd. De var rett og slett mer i kjernen for terrorhandlingene, sier Bugge.

Dette er risikofaktorer som i denne studien henger sammen med økt posttraumatisk stress – sammen med andre faktorer som hvor redde de var underveis, kvinnelig kjønn og ikke–norsk etnisk bakgrunn.

Mindre eksponering og mindre skade
– Det er eksponeringen for grufulle handlinger, og ikke selve den fysiske skaden, som ser ut til å gi posttraumatisk stress. Fysisk skade er derimot en viktig markør for eksponeringsgrad og derved noe helsevesenet kan bruke for å finne en gruppe som er særlig sårbare for å utvikle ekstra høye nivåer av traumatiske stressreaksjoner i etterkant, forklarer Bugge.

–Helsepersonell ved poliklinikker, legevakt og fastleger, bør være klar over at også de med moderate skader kan ha forhøyet risiko for posttraumatisk stress. De bør spørre pasientene om hvordan det går med dem, være offensive og henvise til psykisk helsevern, på samme måte som man er observante på de alvorligst fysisk skadde.

Referanse:

Bugge I1, Dyb G2, Stensland SØ2, Ekeberg Ø3, Wentzel-Larsen T4, Diseth TH5.(2015)Physical injury and posttraumatic stress reactions. A study of the survivors of the 2011 shooting massacre on Utøya Island, Norway. Journal of Psychosomatic Research.

Kontakt:
Kommunikasjonsrådgiver Runhild Grønlie
Tlf: 922 46 404
runhild.gronlie@nkvts.no

  

NKVTS er en forskningsinstitusjon tilknyttet Universitetet i Oslo gjennom Unirand AS. Senteret driver forskning innen temaene vold og seksuelle overgrep, flyktninghelse og tvungen migrasjon, og stressmestring og kollektive belastningssituasjoner. Senteret har cirka 80 ansatte. www.nkvts.no