Forskningsrådet

Glimt fra Miljø 2015-konferansen Fjær velegnet for miljøgiftanalyser

Pressemelding   •   feb 25, 2010 08:54 CET

Store rovfuglarter trenger ikke lenger å få et ublidt møte med sprøytespissen når de skal sjekkes for fettløselige miljøgifter. Ny forskning viser at analyse av fjær gir resultater som er svært like hva man finner ved analyse av blod.

- Undersøkelsen viser at det er samsvar mellom fordelingen av de ulike PCB-enkeltforbindelsene i fjær og blod hos både havørn, kongeørn og hønsehauk, fortalte seniorforsker Jan Ove Bustnes ved Norsk institutt for naturforskning (NINA). Han presenterte sine funn under Miljø 2015-konferansen i Oslo 17. februar.

Seniorforsker Jan Ove Bustnes presenterte forskning på miljøgifter og rovfugl under Miljø 2015-konferansen. (Foto: Tom Erik Økland)
Resultatene tyder på at det kan bli unødvendig å ta blodprøver fra stor rovfugl for å sikre gode miljøgiftanalyser. Dermed blir innsamling av prøvemateriale atskillig enklere enn tidligere.

Forskerne tror det er fuglenes pussing av fjærene som er årsaken til at innholdet av miljøgifter kan kvantifiseres. Ved pussingen henter fuglen fettstoffer fra kjertler i halepartiet. Fettstoffene brukes til impregnering av fjærene. NINAs undersøkelse ble gjort på enkeltforbindelser av PCB, en miljøgiftgruppe som er fettløselige.

Stress og miljøbelastning

Prosjektets egentlige hensikt er å vurdere rovfuglenes sårbarhet for miljøforandringer, særlig knyttet opp mot naturlig stress og miljøgiftbelastning. I forsøket ble naturlig stress hos rovfugl redusert ved å fjerne parasitter i reiret og ved å medisinere unger mot innvollsparasitter. Etter behandlingen har forskerne blant annet observert hekkesuksess og miljøgifter i voksen fugl og unger. Hos kontrollgruppen ble det ikke sprayet reir eller medisinert unger.

- For fugl undersøkt i 2008 har vi ikke klart å finne noen sammenheng mellom stressparametrene og miljøgifter. Det ser ut til å være noe mer stress hos kontrollgruppen enn hos fuglene som ble behandlet mot parasitter, men dette er ikke signifikant, sa Jan Ove Bustnes.

- Derimot har vi funnet en signifikant sammenheng mellom behandling og vekst. Både føtter og nebb vokser fortere hos gruppen hvor reirene ble sprayet mot parasitter, fortalte han.

Undersøkelsen viste også at PCB-nivåer i hønsehaukunger gikk ned med omtrent 18 prosent i løpet av en periode på to uker kort tid etter klekking. Dette forklares med fortynning av miljøgiftkonsentrasjonene ungene ble klekket med.

En tilsvarende undersøkelse av perfluorerte forbindelser i havørnunger, viste en økning i konsentrasjon på omtrent 60 prosent i løpet av toukersperioden.

- Vi ser at de perfluorerte forbindelsene oppfører seg annerledes enn PCB, og vi ble bekymret over at konsentrasjonene av perfluorerte forbindelser i havørnunger var høye, konkluderte Bustnes.

Om prosjektet

Persistent organic pollutants and natural stress in avian top predators of northern ecosystems; potential vulnerability to environmental changes.

Periode: 2007-2011.

Institusjon: Norsk institutt for naturforskning i samarbeid med
Norsk institutt for luftforskning, Høgskolen i Bodø, universitetene i Antwerpen og Tromsø og Trond Johnsen.

Prosjektleder: Jan Ove Bustnes, e-post: jan.o.bustnes@nina.no