NTB

Hardangermastene deler Norge

Pressemelding   •   okt 18, 2010 10:23 CEST

Hardangermastene deler Norge

Motstanden mot master i Hardanger er stor. Men både medievaner, størrelse på hytter og fritidsvaner er utslagsgivende for hva det norske folk mener om kraftmaster i norsk natur. Saken viser det delte Norge.

  • De som bor i byene er mer skeptiske til utbygging en de som bor i distriktene.
  • Den delen av befolkningen som jevnlig lytter til P2 er sterkt kritisk, mens de som ser fotball på tv har lite i mot kraftmaster i norsk natur.
  • De som eier hytter over 150 kvadratmeter er markant mer kritiske enn de som eier hytter på vanlige størrelse (rundt 70 kvadratmeter).

By mot land

50 prosent av de spurte sier seg noe eller delvis enig i påstanden ”Kraftmaster i hardanger ødelegger en sentral del av norsk natur”. 30 prosent sier seg noe eller delvis uenig i denne påstanden. Om lag 20 prosent er verken enig eller uenig. Motstanden mot bygging av luftledning i Hardanger er størst blant østlendinger med høy inntekt og utdanning. Folk flest rundt i landet har større forståelse for behovet for kraftutbygging.
Det viser en landsomfattende undersøkelse foretatt av TNSGallup. De har analysert tilhengerne og motstanderne av kraftlinjeutbyggingen i Hardanger ved hjelp av Sosioraster -  en metode som skiller befolkningen i forhold til sosial tilhørighet, kulturell- og økonomisk kapital.

Sosiale skiller

De store skillelinjene går mellom hva slags arbeid og kulturell tilhørighet man har. Undersøkelsen bekrefter den såkalte sentrum/periferi-dimensjonen i saken. Motstanden mot bygging av luftledning i Hardanger er størst blant østlandinger med høy inntekt og utdanning.

- Undersøkelsen viser at de som bruker naturen til rekreasjon er sterkest motstandere. Her finner vi næringslivsledere og akademikere, advokater, leger og topper i offentlig sektor. Den ”folkelige” motstanden er langt mindre, sier samfunnsgeograf Karl-Fredrik Tangen som har ledet undersøkelsen.

I denne gruppen finner vi industriarbeidere, folk som jobber med landbruk og vanlige lønnsmottagere i servicenæringen og offentlig sektor.

- De er likner den gruppa statsviter Stein Rokkan snakker om som ”land” når han beskriver sentrum-periferi-skillet i norsk politisk debatt. De er ”den tause minoritet” som står for meninger med lite aksept i de meningsdannende klasser i offentligheten, sier Tangen.

Han mener undersøkelsen viser at de store skillelinjene i synet på utbygging av master går mellom hva slags arbeid og kulturell tilhørighet man har.

- De som ikke kjenner økonomiens bølger på kroppen er mest opptatt av å unngå naturinngrep, sier Tangen.

Bakgrunn for undersøkelsen

Statnett ønsker å lære av prosessen i Hardanger og fikk gjennomført undersøkelsen som et supplement til medieanalyser for å få bedre kunnskap om holdningene til utbyggingsprosjekter i ulike deler av befolkningen.

- I utgangspunktet var undersøkelsen tenkt til internt bruk, men funnene er så markante at de vil kunne ha interessante også for andre enn oss, sier kommunikasjonsdirektør i Statnett Tor Inge Akselsen.

Statnett har tidligere tatt selvkritikk på kommunikasjonen rundt utbyggingsprosessen i Hardanger.

- Vår jobb er å sørge for god nok informasjon til at vi kan gjennomføre gode demokratiske prosesser i forbindelse med våre utbyggingsprosjekter. Da trenger vi å vite mer om hvor ulike deler av befolkningen står, blant annet når det gjelder synet på master i naturen. Denne undersøkelsen har vært svært lærerik for oss i så måte, sier Akselsen.

Om undersøkelsen

Målingen i denne undersøkelsen ble foretatt av TNS gallup i samarbeid med analysebyrået Sosioraster. Målingen er gjort på et utvalg av 1004 respondenter i Norge i september. Disse er landsrepresentative, dvs at de representerer den norske befolkning mht kjønn, alder og geografi. Utvalget er tatt ut fra TNS gallups internettpanel, «gallupPanelet». I dette panelet er det 4000 personer som Gallup har ekstra bakgrunnsinformasjon på. Samfunnsgeograf Karl-Fredrik Tangen, førstelektor ved Markedshøyskolen, har ledet undersøkelsen.

Om sosioraster

Sosioraster er en segmenteringsmodell som tar utgangspunkt i kulturelle og økonomiske ressurser. Modellen gir mulighet til å finne, forklare og sammenligne likheter og ulikheter i livsstil. I modellen får respondentene sine plasser etter sine økonomiske ressurser (inntekt og verdier), sin utdannelse (lengde og type) og oppvekst (foreldres utdannelse og økonomi). Fra dette tegnes det et sosialt rom der volum av ressurser (lengde på utdannelse, økonomi) øker oppover i rommet.

Kontaktinformasjon:

For ytterligere informasjon

Sosioraster

Karl-Fredrik Tangen
Samfunnsgeograf og fagansvarlig Sosiorastene
Mobil: + 47 415 17488


Statnett

Beate Barth-Nossum
Assisterende kommunikasjonsdirektør
Mobil:  + 47 9182 6161

Statnett er Norges nasjonale nettselskap som eier sentralnettet, eller “riksveiene” i norsk strømforsyning. Strøm kan ikke lagres, men må produseres samtidig som den brukes. Statnett har det nasjonale ansvaret for å sørge for at strømproduksjon og strømforbruk er i balanse. Vi har ansvaret for å utvikle og drifte kraftnettet slik at det til enhver tid møter de kravene samfunnet har på energisektoren. Statnett har 800 medarbeidere og hadde i 2010 en omsetning på 3,3 milliarder kroner.