Statistisk sentralbyrå SSB

Innovasjon i norsk næringsliv 2006-2008 Ingen økning i innovasjonsaktiviteten

Pressemelding   •   jan 14, 2010 09:07 CET

Mer enn hvert fjerde norske foretak har introdusert produkt- eller prosessinnovasjoner (PP-innovasjoner), viser tall fra innovasjonsundersøkelsen 2008. I likhet med tidligere undersøkelser preges resultatene av at graden av nyskaping varierer mellom ulike næringer og størrelsesgrupper.

I næringslivet sett under ett introduserte 27 prosent av foretakene dekket av undersøkelsen nye eller vesentlig forbedrede produkter eller produksjonsprosesser i løpet av treårsperioden 2006-2008. 21 prosent av foretakene introduserte produktinnovasjoner, mens 18 prosent introduserte nye prosesser. 11 prosent av foretakene var innovative på begge disse områdene. I tillegg rapporterer 7 prosent av foretakene at de har pågående innovasjonsprosesser eller har avbrutt slik aktivitet i løpet av perioden uten at det resulterte i innovasjon i foretaket.

Langsiktig trend er negativ

Undersøkelsen for 2006-2008 innebærer en reduksjon av andelen PP-innovative enheter på 3 prosentpoeng i forhold til forrige periode. Dette skyldes nedgang i andelen produktinnovatører. Andelen prosessinnovative foretak er uendret. For å gjøre det mulig å sammenlikne tallene fra 2008 med tidligere resultater, har hovedtall for innovasjonsundersøkelsen 2004-2006 blitt omregnet til ny næringsstandard (SN2007). Utvalget for de respektive årgangene har deretter blitt justert slik at resultatsettet bare inneholder næringer og størrelsesgrupper som var dekket av begge undersøkelsene.

Siden innovasjonsundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse, er det en viss usikkerhet i resultatene. Denne usikkerheten forsterkes noe av at tidligere data er omregnet til ny næringsstandard. Det er derfor ikke grunnlag for å konkludere med at innovasjonsaktiviteten er redusert på bakgrunn av disse tallene alene. Undersøkelsen for 2004-2006 viste imidlertid også en nedgang som var innenfor den daværende usikkerhetsmarginen, så totalt sett kan vi si at den langsiktige trenden er svakt negativ. Sammenlikninger av næringer og størrelsesgrupper som i stor grad skal være direkte overførbare mellom de to undersøkelsene støtter også opp om antakelsen om at andelen innovative foretak på sikt har blitt noe redusert.

Store foretak er fortsatt mest innovative

Innovasjonstilbøyeligheten i næringslivet øker med foretaksstørrelse. Dette er et resultat som går igjen fra tidligere undersøkelser, men forskjellene er mindre markante enn i tall publisert for tidligere år. Bare i industrien er tendensen forholdsvis entydig. Her er 73 prosent av de største industriforetakene innovative, sammenlignet med 25 prosent av de minste.

Forskjellene er vesentlig mindre innenfor de tjenesteytende næringene og i andre næringer1 , bortsett fra for de aller største foretakene. Visse næringsgrupper med mange små og mellomstore foretak har imidlertid en svært lav andel innovatører, uavhengig av størrelse. I flere av disse næringene har foretak med under 20 sysselsatte ikke vært med i årets undersøkelse. Dette påvirker tallene, og resultatene for foretak med henholdsvis over og under 20 sysselsatte er derfor ikke direkte sammenliknbare. Korrigerer vi for denne skjevheten ved å fjerne de aktuelle næringene også fra de øvrige sysselsettingsgruppene, øker andelen innovatører i størrelsesgruppene av foretak med over 20 sysselsatte med mellom 6 og 8 prosentpoeng.

Likevel er det først fra foretak med 50 sysselsatte og oppover at det er en klar trend på at andelen innovatører øker med foretaksstørrelsen. Årets resultater kan dermed tyde på at noe av den tidligere observerte effekten av foretakenes størrelse har vært drevet av at en forholdsvis stor andel av de små foretakene i det norske næringslivet totalt sett tilhører de ovennevnte lite innovative næringene.

Forskjellig innovasjonsaktivitet i foretak av ulik størrelse kan ha flere årsaker. Blant annet vil store foretak generelt ha større ressurser, både økonomiske og menneskelige, til innovasjonsaktiviteter. Store foretak har dessuten større produktspektre og flere prosesser, og mulighetene er dermed større for innovasjon på minst ett område.

Varierende også innenfor organisasjon og marked

Både for organisasjons- og markedsinnovasjon rapporterer 20 prosent av foretakene at de har gjennomført vesentlige endringer knyttet til organisasjon eller marked, men fordelingen etter størrelse og næring varierer mye. I industrien og i de tjenesteytende næringene er det en overvekt av markedsinnovatører, men forskjellen mellom organisasjons- og markedsinnovatører er forholdsvis liten. I de andre næringene er organisasjonsinnovasjon klart mest utbredt. Organisasjonsinnovasjon forekommer oftere dess større foretakene er innenfor alle hovednæringene, men for markedsinnovasjoner er denne tendensen bare entydig innenfor industrien. Disse sammenhengene kan for en stor del forklares ved at store organisasjoner naturlig nok har et større behov for organisasjonsmessig tilpassing. Store industriforetak produserer også et større spekter av fysiske varer, noe som kan frembringe også flere endringer i deres markedsføring. Tidligere undersøkelser har dessuten vist at organisasjons- og markedsmessig innovasjon ofte forekommer i direkte tilknytning til endringer i foretakenes produkttilfang eller nye produksjonsprosesser. Hele 56 prosent av foretakene med slik innovasjon har også introdusert PP-innovasjoner i løpet av perioden.

Om datagrunnlaget

Innovasjonsstatistikken bygger på innhentede oppgaver fra norske foretak og utføres i kombinasjon med FoU-undersøkelsen. I datagrunnlaget inkluderes alle foretak med minst 50 sysselsatte. I tillegg trekkes det et utvalg av foretak med 5-49 sysselsatte og det beregnes totaltall basert på dette utvalget. Usikkerhet i resultatene for de minste foretakene er derfor større enn for de store foretakene. Innovasjonsundersøkelsen gjennomføres hvert annet år. Den søker å kartlegge omfanget av innovasjoner i norsk næringsliv og å kartlegge faktorer av betydning for innovasjonsprosessen. Undersøkelsen er en del av Eurostats Community Innovation Survey (CIS2008).

Ytterligere data for 2006–2008, inkludert regionale resultater og internasjonale sammenligninger, vil bli publisert senere.

Overgang til ny næringsklassifisering

Fra statistikkåret 2008 bruker Statistisk sentralbyrå en ny versjon av norsk Standard for næringsgruppering (SN2007) - en nomenklatur for klassifisering av bedrifter og foretak i ulike næringer. En viktig endring i næringsgrupperingen er at forlagsvirksomhet og gjenvinning ikke lenger er en del av industrien. Forlagsvirksomhet er nå en del av en ny tjenesteytende næring, Informasjon og kommunikasjon. Generell informasjon om overgangen til ny næringsstandard kan leses her.

Denne endringen gjør det i utgangspunktet problematisk å sammenlikne 2008-undersøkelsen med tidligere årganger for en rekke næringer. I tillegg er det gjort endringer i næringsdekningen samt at foretak med under 20 ansatte i næringsgruppene F, Bygge- og anleggsvirksomhet, og H, Transport og lagring, ikke er inkludert denne gangen. Komplette resultater fra Innovasjonsundersøkelsen for 2004–2006 etter SN2002 finnes i publikasjonen Rapport 2009/46, Innovasjon i norsk næringsliv 2004-2006. Foreløpige basistall omregnet etter SN2007 kan fås ved å kontakte SSB.

1 Omfatter næringsgruppene B: Bergverksdrift og utvinning, D: Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning, E: Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet og F: Bygge- og anleggsvirksomhet; samt næringen Fiske, fangst og fiskeoppdrett.

Tabeller: http://www.ssb.no/innov/