Statistisk sentralbyrå SSB

Introduksjonsprogram for innvandrere De fleste går over i jobb eller utdanning

Pressemelding   •   feb 19, 2010 10:07 CET

63 prosent av deltakerne som avsluttet introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere i 2007, gikk over i arbeid eller utdanning.

Introduksjonsprogram og -stønad til nyankomne innvandrere ble innført som en obligatorisk ordning for kommunene gjennom introduksjonsloven fra og med 1. september 2004. I SSBs monitor for introduksjonsordningen følger vi deltakerne som har avsluttet introduksjonsprogrammet og ser hvilken tilknytning de har til arbeidsmarkedet eller utdanningssystemet i november året etter. Dette er den tredje monitoren SSB publiserer, og her følger vi i hovedsak deltakerne som avsluttet eller avbrøt introduksjonsprogrammet i 2007. Vi ser også på hvilken tilknytning de som avbrøt eller avsluttet programmet i 2005 og 2006 har til arbeidsmarkedet, og vi sammenligner disse tre kohortene.

Små forskjeller i forhold til 2006
63 prosent av dem som avsluttet eller avbrøt programmet i 2007 var sysselsatt eller under utdanning i november 2008. 13 prosent var registrert arbeidsledig eller på tiltak, mens 24 prosent hadde annen eller ingen registrering. Tilsvarende tall for dem som gikk ut av programmet i 2006 var henholdsvis 65, 10 og 25 prosent, og for dem som gikk ut i 2005 lå andelene på 58, 12 og 30 prosent.

Andelen som gikk over til utdanning/arbeid var lavere for gruppen fra 2007 sammenlignet med dem fra 2006. Dette skyldes at det var flere kvinner blant dem som gikk ut av programmet i 2007, noe som trakk gjennomsnittet ned dette året. Ser vi på utviklingen for kvinner og menn separat, er det nemlig små forskjeller mellom gruppene fra 2007 og 2006. I gruppen som gikk
ut i 2005 var det færre som gikk over i arbeid/utdanning enn for de to påfølgende årene.

Positiv utvikling for kvinnene over tid
Generelt vet vi at innvandreres og flyktningers tilknytning til arbeidsmarkedet blir sterkere med økt botid (Statistisk sentralbyrå rapport 2010/02). Dette gjelder også introduksjonsdeltakerne. For gruppene fra 2005 og 2006 kan vi nå se på utviklingen over tid. Det er særlig kvinner som får
en sterkere tilknytning til arbeidsmarkedet med økt botid. Av kvinnene fra 2005, var 43 prosent i arbeid og/eller utdanning i november 2006, en andel som økte til 57 prosent i november 2008. Mennene har ikke hatt en tilsvarende positiv utvikling, men de startet på et langt høyere nivå enn kvinnene. Rundt syv av ti menn som sluttet i introduksjonsprogrammet i 2005, var sysselsatt eller under utdanning både i 2006, 2007 og 2008. Tilsvarende utvikling ser vi blant dem som avsluttet introduksjonsprogrammet i 2006.

[Figur: Personer som gikk ut av introduksjonsprogrammet i 2005 etter kjønn og status på arbeidsmarkedet i november 2006, 2007 og 2008. Prosent]

Jo flere tiltak, jo bedre resultater
I tillegg til kjønn og botid, har vi sett på hvilken betydning variablene landbakgrunn, alder, hvilke tiltak de har mottatt i programmet og programkommune har for introduksjonsdeltakernes tilknytning til arbeidsmarkedet:

Alder har hatt lite å si for hvorvidt gruppen fra 2007 har vært i arbeid eller utdanning i november 2008. Likevel er kjønnsforskjellene størst blant de yngste. I gruppen 18-25 år var det 31 prosentpoeng flere menn enn kvinner som var i arbeid i november 2008. I aldersgruppen 45-55 år var denne kjønnsforskjellen nede i 11 prosentpoeng i menns favør. Det bør imidlertid understrekes at det var få deltakere i den sistnevnte aldersgruppen.

Videre blir resultatene bedre jo flere tiltak de nyankomne innvandrerne har deltatt i ved siden av opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Særlig er det mange som har gått ut i arbeid og/eller utdanning blant dem som har hatt arbeid i privat eller offentlig sektor gjennom introduksjonsprogrammet - rundt 8 av 10.

Gode resultater i Bærum og Sandnes
Det er store forskjeller mellom ulike landgrupper, og innad i landgruppene er det store forskjeller mellom kvinner og menn. Menn fra Afghanistan er ei gruppe som skiller seg positivt ut, med 81 prosent over i arbeid/utdanning. Kvinner fra Irak og Somalia har derimot i liten grad gått ut i arbeid og/eller utdanning, henholdsvis 43 og 34 prosent. Resultatene varierer også sterkt mellom programkommunene. Bærum og Sandnes er eksempler på kommuner som har hatt gode resultater over tid. Karakteristika ved programkommunene og det generelle arbeidsmarkedet beskrives i liten grad, men vi ser at de kommunene hvor sysselsettingen i befolkningen er høyest, også er de kommunene som har best resultater i introduksjonsprogrammet.

Menn som flytter er i større grad sysselsatt
Er det slik at de som flytter i større grad er uten jobb enn dem som blir værende i fylket hvor de var i introduksjonsprogrammet? For å besvare dette spørsmålet har vi sammenlignet sysselsettingsstatusen til dem som fortsatt bodde i det samme fylket i november året etter de gikk ut, med dem som ikke bodde fylket. Tall for gruppen som gikk ut i 2007 viser at menn som hadde flyttet i større grad var sysselsatt eller under utdanning enn menn som ikke hadde flyttet. Det motsatte var tilfelle for kvinnene. Dette gjenspeiler trolig at et pars beslutning om å flytte oftere er relatert til mannens enn til kvinnens mulighet til arbeid. Slik var det også for 2006-kullet, men forskjellene mellom dem som flyttet og dem som ble var langt mindre enn for 2007-kullet.


http://www.ssb.no/vis/magasinet/slik_lever_vi/art-2010-02-19-01.html