Europafilm AS

Juliette Binoche & William Shimell: Møte i Toscana - En film av Abbas Kiarostami

Pressemelding   •   nov 18, 2011 15:22 CET

Juliette Binoche vant prisen for Beste kvinnelige skuespiller i prestisjetunge Cannes for sin gliterende rolletolkning i Møte i Toscana. Dette kritikerroste dramaet fra regissørlegenden Abbas Kiarostami (Smaken av kirsebær, The Wind Will Carry Us) er den første han har laget utenfor Iran. Møte i Toscana har blitt sammenliknet med filmer som Roberto Rosselinis mesterlige Journey To Italy fra 1954.

Møte i Toscana er en bittersøt historie om et par som møtes i vakre Toscana - tilsynelatende helt tilfeldig. Han (William Shimell) er en britisk forfatter som har ankommet byen for å snakke om sin nye bok, mens hun (Juliette Binoche) er en fransk gallerieier på jakt etter originalitet. Etter et foredrag med forfatteren om autentisitet og falskhet innen kunst, inviterer hun ham på en omvisning på landsbygda, hvor han feilaktig blir tatt for å være hennes mann. De spiller med og fortsetter ettermiddagen med å diskutere kjærligheten, livet og kunsten – og oppfører seg stadig mer som et gammelt ektepar. Men spiller de bare? Eller er deres tilsynelatende nye forhold mer enn hva man får inntrykk av ved første øyekast? Sannheten, som kunsten, har alltid rom for tolkning.

Juliette Binoche trenger neppe noen videre introduksjon. Oppdratt i en kunstnerfamilie, begynte hun å ta dramaklasser fra sin mor i veldig ung alder. Etter flere år i teatret, tiltrakk hun seg oppmerksomhet fra internasjonale filmkritikere med sin sensuelle opptreden i The Unbearable Lightness of being(1987). Anerkjente Roger Ebert i Chaicago Sun-Times skrev at hun var “overjordisk vakker i sin skjønnhet og uskyld”. Uskylden ble borte da Binoche siden spilte Femme Fatale i Louis Malles Damage(1992). Et år senere kunne hun også sette Krzysztof Kieslowskis Blå(1993) på merittlisten. Binoche har også gjort minneverdige rolleprestasjoner i Den engelske pasienten (1996), som hun mottok Oscar for Beste kvinnelige birolle for, og i Lasse Hallstöms romantiske komedie Sjokolade (2000) mot Johnny Depp. Hun spilte også i filmen Dan In Real Life (2007), hvor norske Sondre Lerche laget filmmusikken. Hennes innsats i Møtet i Toscana ble belønnet med prisen for Beste kvinnelige skuespiller i Cannes i 2010.

William Shimell debuterer på filmlerretet i Møte i Toscana. Han er en av Storbritannias mest suksessrike operasangere og har et godt renommé internasjonalt etter sine prestasjoner på verdens ledende operahus. Han er blitt kjente for sine tolkninger av Mozarts Don Giovanni , som han gjorde første gang i Welsh National Opera og ENO, og som han siden har turnert med verden over. Siden har Shimell gjort flere glitrende roller som har styrket hans internasjonale anerkjennelse – blant annet som Marcello i La Bohème, som Nick Shadow i The Rake's Progress, som Sharpless i Madame Butterfly, som Count Almaviva i Le Nozze di Figaro, som Don Alfonso i Così fan tutte og som Dourlinski i Cherubini's Lodoïska på La Scala. I 2005 tolket William Shimell tittelrollen i Händels Herkules, en produksjon som ble filmet og siden kringkastet på TV og utgitt på DVD.

Iranske Abbas Kiarostami arbeider for første gang utenfor Iran med Møte i Toscana. Etter kunststudier ved Teheran-universitetet arbeidet han i 1960-årene med reklame, kortfilmer og etter hvert spillefilmer om ungdom og oppvekst, deriblant Hvor er vennens hus? (1987) og Livet går videre (1992). Med Smaken av kirsebær delte Kiarostami Gullpalmen i Cannes 1997 med den japanske regissøren Shohei Imamura. Kiarostami er også en anerkjent forfatter og har utgitt flere diktsamlinger. Hans første diktsamling, I følge med vinden, kom i norsk gjendiktning ved Nina Zandjani og Arne Ruste i 2006.

Et retrospektiv av de fleste av Kiarostamis filmer var sentral under festivalen Film fra sør i Oslo høsten 2006. Han fikk også festivalens første ærespris. Møtet i Toscana ble vist under Film Fra Sør i år.

“The key to the mystery is Binoche, who’s full of little surprises” Boston Globe

     “Certified Copy is a genuine triumph.” The Toronto Star

         “A brilliant, endlessly fascinating work.” The New Yorker

              “...unquestionable artistry” Time Out London