Statistisk sentralbyrå SSB

Karakterer, avsluttet grunnskole, 2009 Sosial bakgrunn slår mest ut i teoretiske fag

Pressemelding   •   des 03, 2009 15:24 CET

Karakterene for elever som gikk ut av grunnskolen i 2009, viser tydelige kjønnsforskjeller og en klar sammenheng mellom skoleresultater og sosial bakgrunn. Forskjeller knyttet til foreldres utdanningsnivå er mest markert i matematikk, og minst i praktiske fag.

Karakternivået varierer mellom de ulike fagene i grunnskolen. Gjennomsnittlig standpunktkarakter er 4,4 i fagene kroppsøving og mat og helse, mens den nesten er en hel karakter lavere i matematikk.

Karakternivået for de skriftlige eksamenene er lavere enn standpunktkarakterene i samme fag, mens det motsatte gjelder for muntlige eksamenskarakterer. Jentene gjør det i snitt bedre enn guttene i alle fag med unntak av kroppsøving. Denne kjønnsforskjellen ser vi også i gjennomsnittlig antall grunnskolepoeng. Guttene får i gjennomsnitt 37,6 poeng og jentene 41,5 poeng. Gjennomsnittet for alle elever er 39,5 poeng.

Sammenheng med foreldres utdanningsnivå mest markert i matematikk

Det er en klar positiv sammenheng mellom elevers skoleresultater og sosial bakgrunn, i form av foreldrenes utdanningsnivå. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng varierer med hele 12 poeng, fra 33,6 poeng for elever med de lavest utdannede foreldrene, til 45,6 poeng for barn av foreldre med lang høyere utdanning. I enkeltfag er forskjellene knyttet til sosial bakgrunn minst i praktiske fag som mat og helse, kunst og håndverk og kroppsøving, og mest markert teoretiske fag, hvorav forskjellene er størst i matematikk. Karakterfordelingen i dette faget viser at 32 prosent av elevene med foreldre som har høyere utdanning, får karakteren 5 eller 6, mot 12 prosent av elevene med foreldre uten høyere utdanning. I andre enden av skalaen er det også en markert forskjell mellom disse to gruppene. Blant elevene med lavest utdannede foreldre får nesten en tredjedel av elevene karakteren 1 eller 2, mot rundt én av ti med foreldre som har høyere utdanning.

Jevne og høye karakterer i Sogn og Fjordane

Gjennomsnittlig grunnskolepoeng varierer mellom fylkene. I Akershus, Oslo, Hordaland og Sogn og Fjordane ligger snittet på rundt 40,5 poeng, mens det i Finnmark er et gjennomsnitt på 38,2 poeng. Rangeringen av fylkene varierer noe fra år til år. Som for landet totalt sett er det i alle fylkene en klar positiv sammenheng mellom foreldres utdanningsnivå og elevenes gjennomsnittsresultater. Sogn og Fjordane skiller seg ut ved både å ha et høyt snitt for alle elever, og relativt begrensede forskjeller knyttet til sosial bakgrunn.

Forskjeller mellom elever ved offentlige og private skoler

Elever ved private skoler har høyere gjennomsnittlige standpunktkarakterer i fagene engelsk, matematikk og norsk hovedmål enn elever ved offentlige skoler. I både engelsk og norsk hovedmål er gjennomsnittlig standpunktkarakter for elever ved de private skolene 4,1, mens den er 3,8 i matematikk. De tilsvarende tallene for elever i offentlige skoler er 3,8 i engelsk og norsk hovedmål, og 3,4 i matematikk. Forskjellen synes imidlertid å være litt mindre til skriftlig eksamen. Der har privatskoleelevene i gjennomsnitt 4,0 i engelsk, 3,6 i norsk og 3,6 i matematikk, mens elever på offentlige skoler i snitt har 3,8 i engelsk, og 3,4 i norsk og matematikk.

Det er liten forskjell i karakternivå mellom elever ved private og offentlige skoler, når vi kun ser på de som har foreldre med høyere utdanning. For elever som har foreldre uten høyere utdanning, er det i snitt litt høyere standpunkt- og eksamenskarakterer ved private enn ved offentlige skoler.

Innvandrere oppnår i snitt lavere resultater enn øvrige elever

Innvandrere får i snitt lavere karakterer enn den øvrige befolkningen. Den tydeligste forskjellen finner man i norsk hovedmål og engelsk skriftlig, der innvandrerelever i gjennomsnitt har standpunktkarakteren 3,2, mens snittet for elever uten innvandrerforeldre ligger på 3,9. Norskfødte med innvandrerforeldre har høyere gjennomsnittskarakterer enn innvandrerelever, men i de fleste fag litt lavere enn den øvrige befolkningen. Forskjellene mellom de tre innvandringskategoriene er minst i norsk sidemål, der innvandrere har 3,4 i gjennomsnittlig standpunktkarakter, mens norskfødte med innvandrerforeldre og den øvrige befolkningen har 3,7.

Det er markerte forskjeller mellom elever med ulik landbakgrunn innenfor gruppene innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Det er særlig innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra landgruppe 21 som i snitt oppnår lavere antall grunnskolepoeng enn elever i den øvrige befolkningen.

På grunn av høy andel med uoppgitt utdanningsnivå blant innvandrerforeldre har vi manglende datagrunnlag for å lage gode tabeller for karakterer etter innvandringskategori krysset med foreldres utdanningsnivå.

Grunnskolepoengene kan ses på som et samlemål for alle karakterene. De oppsummerer elevenes resultater i forskjellige fag, og er med på å danne grunnlaget for opptak til videregående skole. Poengene blir regnet ut på følgende måte: Hver tallkarakter (standpunkt eller eksamenskarakter) får tilsvarende poengverdi som karakteren. Poengsummen får en ved å summere alle tallkarakterene, og deretter dele på antall karakterer. Dette gjennomsnittet, med to desimaler, multipliseres med 10. Dersom eleven derimot mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, settes grunnskolepoeng til null. I statistikken er elever med grunnskolepoeng lik null ikke inkludert.

1 Landgruppe 1= EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand.

Landgruppe 2= Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS.

Tabeller