Universitetet i Bergen

Kirsebær med de store

Pressemelding   •   okt 29, 2010 13:05 CEST

Sigmund Grønmo har ambisjoner om at UiB skal fortsette klatreturen på de internasjonale rankinglistene. Flere tar til orde for at universitetet bør kunne hevde seg blant verdenseliten.

Av Guri Gunnes Oppegård

UiB har klatret på flere internasjonale universitetsrangeringer de siste fem årene. På QS-rangeringen havnet UiB på 133. plass i år, mens universitetet kom på 135. plassering på den nye rangeringen til det britiske magasinet Times Higher Education (THE). På Shanghai-listen kom UiB opp i kategorien 201-300 beste universitetene i 2008, og har etablert seg her.

Onsdag var rangeringer oppe til diskusjon på styreseminaret, der ledere fra alle fakultet og administrative avdelinger var invitert, i tillegg til universitetsstyret. Rektor Sigmund Grønmo gav en presentasjon av de tre mest prestisjetunge rangeringene, og pekte på de ulike kriteriene som legges til grunn (se faktaboks). For mens Shanghai-rankingen vekter tungt Nobelpriser og naturvitenskap, legger QS-rangeringen vekt på omdømme.

– Når man sammenlikner ulike rangeringer og plasseringer over tid, får vi et konsistent og pålitelig uttrykk for at UiB gjør det bedre enn før. Vi har gått frem nesten 200 plasser siden 2005, fordi vi har hatt strategier for faglig virksomhet med økende kvalitet. Vi skal ha ambisjoner om å gå yterligere fram, sier Grønmo, og legger raskt til:

– Vi skal ikke foreta oss noen verdens ting for å stige på rankinglistene. Det er ikke et mål i seg selv. Vi må derimot satse på kvalitet, det er ambisjonen.

Et ledende universitet
Universitetsrangeringene er kommet for å bli, og flere er på vei. Styrerepresentant Gry Kibsgaard mente ambisjonene til universitetet bør uttrykkes tydeligere.

– Vi har nå gode muligheter ikke bare til å være et internasjonalt synlig forskningsuniversitet, men til å bli et internasjonalt ledende forskningsuniversitet. Jeg hører det du sier, Sigmund, at vi ikke skal sammenlikne oss med Harvard og Cambridge, men jeg syns så absolutt vi bør, sa Kibsgaard i diskusjonen etter Grønmos fremlegging onsdag.

Overfor På Høyden presiserer Kibsgaard at hun mener det er grunnlag for en sammenlikning med eliteuniversitetene på enkelte områder, der hvor UiB har internasjonalt ledende forskningsmiljø.

I et leserinnlegg foreslår de tidligere instituttlederne Jarl Giske og Jan Petter Hansen at UiB bør ha som mål å plassere seg blant de 60 beste universitetene i verden. ”Ut fra Times Higher Education bør vi heller konkludere at Norge har tre middels gode universiteter. Tre middels gode universiteter er ikke godt nok.”

Universitetet i Oslo (UiO) har tidligere lansert seg selv som Norges eliteuniversitet. Giske og Hansen mener heller de tre universitetene UiO, UiB og NTNU bør snakke sammen om hvordan de sammen kan bli bedre, og hvordan løfte ambisjonene til vår rike onkel Staten.

Kommersielle rankinger
Det kommer stadig flere universitetsrankinger, sist med Thomson Reuters som utvikler den nye universitetsrankingen for THE. EU utvikler nå en egen rangeringsoversikt som en motvekt mot kommersielle aktører. UiB er med i utviklingsprosessen.

Sigmund Grønmo er skeptisk til at det utvikler seg en industri rundt rankinglistene.

– Jeg stiller meg kritisk til at dette blir en industri, og at det blir så mye kommersiell virksomhet knyttet til rangering av universitetene. Forskjellene mellom rangeringene og hva de betyr er vanskelige å formidle, derfor er det viktig å kommentere på hva de faktisk viser og ikke viser, sier Grønmo til På Høyden.

Dekan Knut Helland ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) syntes likevel universitetsrangeringer har en funksjon.

– Rangeringene er basert på kommersiell virksomhet, og det ligger mye makt i disse prosessene. Likevel synes jeg rangeringene har noe å fortelle oss, fordi de formaterer et uoversiktlig landskap, påpekte Helland.

Ett av målekriteriene ved den nye THE-rangeringen er studiekvalitet. Den måles blant annet ved antall studenter per vitenskapelig ansatte.

– Det er problematisk å bruke kvantitative mål på kvalitet. Klart det ligger begrensninger i det, sa Grønmo på styreseminaret.

HF og SV trekker opp
Dekan Dag Rune Olsen ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN) trakk i diskusjonen frem at QS-rangeringen viser at UiB gjør det dårligere innen naturvitenskapelige fag og medisin, mens HF og samfunnsfagene trekker det samlede resultatet opp.

– Hvis vi sammenlikner med de store universitetene i USA er særpreget for medisinske fag og alle realfagene her at de har tilgang på state of the art infrastruktur. Slikt utstyr skaper forskningsresultater i seg selv og der vil vi alltid henge etter. Men vi må gi honnør til SV og HF for at de trekker universitetet opp, sa Olsen.

Grønmo påpekte at det ikke er tilfeldig at de fleste universitetene blant de 20 beste er amerikanske, siden de har helt andre økonomiske forutsetninger enn institusjoner i andre land.

– Vi kan ikke regne med at UiB skal konkurrere ut Harvard, sa Grønmo.

Dag Rune Olsen påpekte at UiB bør bruke slike rangeringer i merkevarebyggingen, men at de da må brukes med forsiktighet.