Statens forurensningstilsyn

Klimaforhandlingene i København er i gang

Pressemelding   •   des 07, 2009 11:43 CET

Mandag 7. desember åpner klimaforhandlingene i København. De avsluttes etter planen fredag 18. desember. SFT bistår Miljøverndepartementet i den norske forhandlingsdelegasjonen.

Slik fungerer kvotesystemetNår verdens klimaforhandlere nå møtes i København til det 15. partsmøtet under FNs klimakonvensjon, skal de legge grunnlaget for en avtale som kan avløse Kyotoprotokollen.

Forhandlingene følger to spor

COP 15

  • Partene til FNs klimakonvensjon møtes hvert år for å vurdere fremgangen i det internasjonale klimasamarbeidet.
  • På disse partskonferansene (Conference of the Parties – COP) deltar statsledere og/eller ministre, samt ansatte i embetsverket.
  • Når statslederne deltar på et FN-møte, blir det kalt et toppmøte (Summit).
  • Det danske vertskapet venter ministre og embetsverkansatte fra 189 land til COP 15, som varer fra 7. til 18. desember.

Siden det 13. partsmøtet (COP 13) på Bali i Indonesia i 2007 har forhandlingene under FNs klimakonvensjon fulgt to parallelle "spor":

  • Hovedsporet er forhandlinger som omfatter alle parter i FNs klimakonvensjon. På Bali ble partene enige om at en ny klimaavtale skal omfatte alle verdens land og 100 prosent av verdens utslipp.
  • Kyotosporet fokuserer særlig på framtidige forpliktelser for industrilandene under Kyotoprotokollen. Kyotoprotokollen gjelder fra 2008 til 2012, og det er viktig å få på plass en avtale som kan gjelde fra 2013.

Fleksible mekanismer

Kyotoprotokollen er rettslig bindende. Andre fordeler ved avtalen er at den setter kvantitative tak for utslippene og at den etablerer fleksible mekanismer som kvotehandel, Felles gjennomføring (Joint Implementation) og Den grønne utviklingsmekanismen (Clean Development Mechanism).

De fleksible mekanismene er viktige for å få ned utslippene.


Slik virker kvotesystemet: SFT og Klimaløftet har laget en animasjonsfilm som presenterer kvotesystemet. Klikk på FN-mannen og se filmen.

Venter framgang på skog

Det er ikke ventet at toppmøtet i København vil ende opp med en juridisk bindende avtale. Men på enkelte områder, blant annet skog, er det grunn til å være optimistisk:

Det er grunn til å tro at skogtiltak i utviklingsland vil kunne bli en viktig del av avtalen i København, selv om det vil gjenstå arbeid med detaljer.

Avskoging i utviklingsland står i dag for ca. en femtedel av de globale utslippene av klimagasser.


Tre SFT-ansatte i den norske delegasjonen: Rådgiver Hans Kolshus (til venstre), rådgiver Hege Haugland og seniorrådgiver Audun Rosland er med i den norske forhandlingsdelegasjonen i København.

Audun Rosland har ledet arbeidsgruppa som arbeider med skog fram mot klimatoppmøtet. Han tar midlertidig over som Norges forhandlingsleder etter statsråd Hanne Bjurstrøm når hun tiltrer som arbeidsminister 21. desember.

FNs klimakonvensjon og Kyotoprotokollen

  • FNs klimakonvensjon (UN Framework Convention on Climate Change - UNFCCC) ble vedtatt i 1992. 192 land har stilt seg bak konvensjonen.
  • Kyotoprotokollen ble vedtatt på et partsmøte under FNs klimakonvensjon i 1997. 184 land har ratifisert protokollen.
  • Kyotoprotokollen er juridisk bindende. Det er ikke FNs klimakonvensjon.
  • Målet med Kyotoprotokollen er å redusere de samlede utslippene av de viktigste klimagassene til minst 5 prosent under 1990-nivå i perioden 2008 til 2012.
  • I henhold til avtalen har hvert enkelt industriland tallfestede utslippsforpliktelser å forholde seg til. Disse varierer fra 8 prosent reduksjon til 10 prosent økning av utslippene for perioden 2008-2012 i forhold til 1990.