Statistisk sentralbyrå SSB

Konjunkturtendensene for Norge og utlandet Moderat vekst

Pressemelding   •   des 03, 2009 15:33 CET

Det sterke aktivitetsfallet internasjonalt ser ut til å være over, og aktiviteten i norsk økonomi fortsetter å ta seg opp. Kraftige politikktiltak i Norge og utlandet ligger bak utviklingen. Etterdønningene av finanskrisen gjør at arbeidsledigheten forventes å øke noe ut neste år.

Norsk økonomi er inne i konjunkturnedgangen som startet tidlig i 2008, og som ble kraftig forsterket etter at finanskrisen traff verdensøkonomien med full tyngde i fjor høst. Nedgangen i BNP Fastlands-Norge gjennom sist vinter er imidlertid et tilbakelagt kapittel. Økningen i BNP Fastlands-Norge gjennom sommerhalvåret er likevel ikke sterk nok til å kunne karakteriseres som en konjunkturoppgang. Vi venter at veksten vil fortsette å ta seg moderat opp framover. Først i 2011 kan vi komme inn i en konjunkturoppgang, og mot slutten av 2012 kan norsk økonomi være ute av lavkonjunkturen.

Mot høyere arbeidsledighet

Konjunkturnedgangen har bidratt til at sysselsettingen falt med 1,5 prosent fra 3. kvartal i fjor til 3. kvartal i år. Til tross for dette har arbeidsledigheten økt lite i år, etter en klar oppgang gjennom 2. halvår i fjor. Fallet i sysselsettingen har blitt motvirket av redusert yrkesaktivitet, spesielt ved økt tilstrømming til høyere utdanning. Den svake utviklingen i sysselsettingen ventes å fortsette i 2010, og da i større grad enn i år slå ut i økt arbeidsledighet. Som årsgjennomsnitt ventes arbeidsledigheten å komme opp i 94 000 personer i 2011 og holde seg om lag uendret til 2012. Dette utgjør vel 3,5 prosent av arbeidsstyrken.

Kraftfulle grep

Oppbremsingen av konjunkturnedgangen både i utlandet og i Norge kom etter kraftfulle politikkgrep både rettet direkte mot problemene i finansmarkedene og i form av generell ekspansiv penge- og finanspolitikk. Økt offentlig etterspørsel og ny vekst i husholdningenes konsum er viktige faktorer bak aktivitetsveksten vi nå ser. Bedringen internasjonalt har også bidratt til et markert omslag i eksporten av tradisjonelle varer. Økningen var på hele 6,6 prosent i 3. kvartal i år etter å ha falt med over 13 prosent gjennom de fire foregående kvartalene. Den sterke eksportveksten kan være en gjeninnhentingseffekt og ventes ikke å fortsette. Investeringsutviklingen i privat sektor virket fremdeles sterkt dempende på aktiviteten i fastlandsøkonomien i 3. kvartal.

Svakere impulser fra finanspolitikken

Finanspolitikken er i år meget ekspansiv, men impulsene i form av økt etterspørsel blir vesentlig mindre neste år. I takt med konjunkturbedringen antar vi at finanspolitikken i 2011 og 2012 legges om i svak kontraktiv retning. Offentlig etterspørsel vil da øke mindre enn den underliggende veksten i norsk økonomi. Høyere oljepriser og fortsatt bedring i norsk og internasjonal økonomi ventes å bidra til at Statens pensjonsfond – Utland vil vokse klart slik at budsjettunderskuddet i 2012 kan være om lag på handlingsregelens 4-prosentsbane.

Renta trekker opp

På bakgrunn av bedrede konjunkturutsikter satte Norges Bank opp styringsrenta med 0,25 prosentpoeng i oktober, fra rekordlave 1,25 prosent. Rentebunnen i pengemarkedet ble dermed passert i begynnelsen av august med 1,75 prosent, og det ligger an til at Norges Bank vil sette styringsrenta gradvis videre opp. Pengemarkedsrenta ventes å være kommet opp i 3,1 prosent i 4. kvartal neste år og videre til 5,4 prosent mot slutten av 2012. Bankenes utlånsrente påvirkes med et tidsetterslep av pengemarkedsrenta. På årsbasis anslås den gjennomsnittlige utlånsrenta i bankene til å nå en bunn i 2010 med 4,1 prosent, og at den deretter øker gradvis til knappe 6 prosent i 2012.

Konsumveksten opp i 2010

Økt boligformue sammen med lav rente, økte inntekter og lysere fremtidsutsikter var hovedårsakene til at konsumet snudde til oppgang i 2. og 3. kvartal etter ett år med fall. Som årsgjennomsnitt vil likevel konsumet i år knapt øke fra i fjor. Vi regner med ytterligere vekst i konsumet slik at veksten i 2010 kan komme opp i hele 5,5 prosent. Lavere inntektsvekst og høyere renter bidrar til at konsumveksten trolig avtar i 2011 og 2012.

Boliginvesteringene kommer etter

Etter kraftig fall gjennom andre halvår i fjor har boligprisene økt sammenhengende. I gjennomsnitt var boligprisene i 3. kvartal høyere enn noensinne. Vi regner med en mer moderat vekst framover. Det er samtidig tegn til at den langvarige nedgangen i boliginvesteringene nærmer seg slutten. Boligprisutviklingen bidrar til bedret lønnsomhet av nybygging, og vi regner med oppgang i boliginvesteringene gjennom neste år. Som årsgjennomsnitt må man likevel trolig vente til 2011 for å finne en økning.

Fallet i næringsinvesteringene dempes

Investeringsnedgangen i norske fastlandsnæringer som startet tidlig i fjor vil fortsette inn i 2010, men i et avtakende tempo. Gjennom 2011 og 2012 regner vi med at disse investeringene vil ta seg opp. Etter å ha økt helt fra 2002 og med sterk vekst i 1. kvartal i år har petroleumsinvesteringene gått klart ned gjennom siste halvår. Vi regner med at investeringene vil holde seg relativt stabile framover.

Lavere lønns- og prisvekst

Konjunkturnedgangen bidrar til en kraftig reduksjon i lønnsveksten. Lønn per normalårsverk steg i 2008 med 6 prosent, mens veksten i år ventes å komme ned i 3,9 prosent. I 2010 ventes lønningene i gjennomsnitt å øke med 3,5 prosent. Lavere nominell lønnsvekst trenger imidlertid ikke lede til redusert reallønnsvekst. Konjunktursituasjonen, elektrisitetsprisutviklingen og en sterkere krone ventes å bidra til at veksten i konsumprisindeksen (KPI), som i fjor var på hele 3,8 prosent, kommer ned i 2,1 prosent i år og 0,8 prosent i 2010. Reallønnsveksten kan dermed bli noe høyere i 2010 enn i 2008. Etter hvert som konjunkturene bedres og kronestyrkingen avtar, ventes både lønns- og prisveksten å øke, slik at KPI-veksten i 2012 kommer opp i 2,7 prosent.

Makroøkonomiske hovedstørrelser 1999-2012. Regnskap og prognoser. Prosentvis endring fra året før der ikke annet framgår