Norsk Landbrukssamvirke

KRONIKK: Greit å pumpe opp siste oljerest så lenge vi kutter ut norsk kjøttproduksjon?

Pressemelding   •   nov 08, 2016 08:22 CET

Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050. Resepten til regjeringen er tilsynelatende å pumpe opp mer olje. Noen mener visst dette er greit så lenge vi eksporterer oljen, satser på elbil og kutter kjøttproduksjon. Det er vås.

Vi må begrense temperaturøkningen til maks 2 grader globalt. Første skritt for å unngå katastrofe er å redusere norske klimagassutslipp med 40 prosent i løpet av snaut 15 år. Politikerne må ta konsekvensen av at klimakrisen skyldes bruk av fossile energikilder. Paris-avtalen er dessuten krystallklar på at utslippsreduksjoner skal gjennomføres uten at det truer matproduksjonen.

Det viktigste Norge må gjøre er derfor å fase ut utvinning og bruk av olje. Men når vi nå har kommet i dette uføret, så må alle delta. Landbruket er en viktig del av løsningen. Her er sju forslag til hvordan landbruket kan bidra.

  • 1.Premier og forsterk landbrukets støvsugereffekt

Reduksjon i utslipp er det viktigste. Men økt opptak og lagring av klimagasser er også helt avgjørende.Landbruket er den største bidragsyteren i å fjerne klimagasser fra atmosfæren. CO2 bindes og lagres i skog, annen vegetasjon og i jordsmonn. Mengden som bindes i landbruket tilsvarer mer enn halvparten av Norges totale utslipp av drivhusgasser. Klimagassene forvandles til mat og fornybart trevirke og biologisk materiale som kan erstatte fossile ressurser. Myndighetene må stimulere til en forsterkning av denne støvsugereffekten, og premiere bønder og skogeiere som investerer i dette. Bærekraftig forvaltning og bruk av skog er det viktigste. Det ligger også et enormt potensiale i å produsere biokull som kan lagres i norsk jordsmonn.

  • 2.Påvirk EU til å beslutte et formålstjenlig regelverk

Norge ønsker å ta del i EU sitt klimaregelverk. Istedenfor å sitte og vente på at EU skal ferdigstille dette regelverket for oss, må regjeringen aktivt påvirke slik at regelverket blir bra. Et av temaene EU nå diskuterer er hvordan reglene for bruk av skog og landarealer skal se ut. Norge må bidra til at sluttresultatet stimulerer skogeiere og bønder til å øke landbrukets støvsugereffekt, uten at dette utvanner ambisjonene om utslippsreduksjoner.

  • 3.Unngå eksport av klimagassutslipp til andre land

All matproduksjon slik den drives i dag gir utslipp av klimagasser. Kjøttproduksjon i Norge fører til lave utslipp sammenlignet med kjøttproduksjon i store deler av verden. Redusert produksjon i Norge vil kunne føre til «karbonlekkasje» eller eksport av utslipp, og bidra til høyere utslipp globalt. I tillegg vil det stride mot Paris-avtalen mål om å opprettholde matproduksjon.

  • 4.Etabler forpliktende samarbeid om utslippskutt

Istedenfor bør det iverksettes et forpliktende samarbeid mellom myndigheter, bønder og kunnskapsmiljøer om å bestemme mål for utslippskutt og kostnadseffektive tiltak i jordbruket. Dette bør ta utgangspunkt i de ambisiøse forslagene en samlet næring har presentert, samt anbefalingene i rapporten fra klimagruppa som var nedsatt av Landbruks- og matdepartementet.

  • 5.Legg til rette for teknologiutvikling

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft la fram sin rapport 28. oktober. Utvalget poengterer at myndighetene må legge til rette for teknologiutvikling i et marked som ikke er villig til å betale mer for grønne løsninger. Satsing på ny klimateknologi kan redusere utslipp fra norsk jordbruk vesentlig. Blir vi gode på dette feltet, kan klimateknologi også bli en norsk eksportvare som bidrar til å redusere utslippene fra global matproduksjon.

  • 6.Få på plass systemer for å dokumentere utslipp

I dag kan vi ikke dokumentere utslipp fra hver enkelt bondegård. Utslippstall fra husdyr og gjødselbruk er skjematisk basert på antall husdyr og gjødselmengde. Alle skjæres over en kam. Dette har ført til politiske forslag om å legge en generell avgift på alt rødt kjøtt, uavhengig av produksjonsmetode og variasjonen i reelle utslipp. Dette stimulerer ikke til innovasjon og forbedring, og står i grell kontrast til hvordan politikken er innrettet på andre samfunnsområder. Fabrikker som reduserer sine utslipp blir premiert. Det samme blir bilførere som bytter til bil med lavere utslipp. For at bønder skal stimuleres til utslippskutt og premieres for innsats må det på plass systemer som gir presis dokumentasjon av utslipp og utslippsendringer over tid på eiendomsnivå, og utfra driftsform.

  • 7.Klimarådgiving til gårdbrukere

For å gjøre riktige klimagrep må norske bønder ha god kunnskap om hvilke tiltak som virker. Norske bondeorganisasjoner har derfor etablert et eget klimaråd for å gjøre bøndene gode på klimatiltak. Norske myndigheter må støtte opp om dette initiativet.

Presis dokumentasjon av utslippsnivå, kombinert med målrettet klimarådgiving til gårdbrukere, teknologiutvikling, og premiering av bønder og skogeiere som tar riktige grep, kan øke landbrukets klimabidrag vesentlig i årene framover. Men for å redde kloden må vi uansett slutte å pumpe opp olje.