Forskningsrådet

Kunnskapsbasert forvaltning gir globale resultater

Pressemelding   •   feb 12, 2010 08:56 CET

Norsk forskning har vært vesentlig for å få til internasjonale reguleringer av miljøgiftgruppen PBDE. Det er forvaltningen og forskerne skjønt enig om.

Polybromerte difenyletere, forkortet PBDE, hører til stoffgruppen som kalles bromerte flammehemmere. Dette har vært en av de mest omdiskuterte ”nye” miljøgiftene det siste tiåret.

- Selv et lite land som Norge kan komme langt i internasjonale forhandlinger med god kunnskap i ryggen, mener Christian Dons. I 1998 begynte norske forskere arbeidet med å utvikle analysemetoder og kartlegge PBDE i norsk natur. Etter seks år var det første forbudet i EU et faktum, og to år senere var stoffet PentaBDE tatt inn i Stockholmskonvensjonen om persistente organiske forbindelser. Konvensjonen skal beskytte mennesker og miljø mot persistente miljøgifter som kan langtransporteres i vann eller luft, og som hoper seg opp i næringskjeden.

- Dette eksempelet viser at et lite land kan nå langt bare man har god nok kunnskap i ryggen, mener prosjektleder Christian Dons i Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF).

Tidkrevende prosesser

Sammen med seniorforsker Martin Schlabach ved NILU (Norsk institutt for luftforskning) skal Dons innlede om utfordringer knyttet til miljøgifter under  miljøforskningskonferansen i Oslo 16. februar.

De to vil bruke de polybromerte difenyleterne som eksempel når de viser hvordan forvaltning og forskere jobber med miljøgifter. Disse stoffene ble fra 1970-tallet brukt som flammehemmere, blant annet til tekstiler og plastmaterialer. Fra slutten av 90-tallet økte oppmerksomheten om de bromerte flammehemmerne.

- Norge fungerer som vaktbikkje i forhold til overvåking av miljøgifter i nordområdene, mener Martin Schlabach. - Arbeidet med miljøgifter tar lang tid. For å vinne fram internasjonalt må dokumentasjonen om spredning og effekter være solid. I tillegg jobber forskning og forvaltning mot sterke økonomiske krefter i slike saker. Kjemiprodusentene har ofte brukt store ressurser på produktutvikling og produksjonsfasiliteter, og vil derfor tjene penger på produksjonen sin så lenge som mulig, mener seniorforsker Martin Schlabach ved NILU.

Han får støtte fra Christian Dons:
- Det er lang vei fra mistanken om at et stoff er en miljøgift, til man har en faglig robust dokumentasjon for stoffet. I tillegg må behovet for tiltak modnes internasjonalt, og det må dokumenteres at det finnes erstatningsstoffer som har de riktige tekniske egenskapene og ikke medfører store ekstrakostnader for produsentene, sier Dons.

Nordområdene som argument

Begge trekker også fram miljødata fra nordområdene som vektig argument ved internasjonale politiske prosesser om miljøgifter. De senere årene har det vært mye fokus på langtransport av miljøgifter til nordområdene, og særlig Svalbard.

- Situasjonen har gitt Norge et internasjonalt ansvar som ligner på en vaktbikkjefunksjon. Når vi påviser miljøgifter i konsentrasjoner langt høyere enn hva man forventer i et slikt uberørt område, dokumenterer vi at miljøgiftene langtransporteres. Dermed skaffer vi gode argumenter for at også andre land må sette i verk tiltak som monner for å begrense spredning av de ulike miljøgiftene, mener Schlabach.

Undersøkelser i lite påvirket miljø i nordområdene kan påvise miljøgifter fra fjerne forurensningskilder. Hvis langtransport lar seg påvise, har norsk miljøforvaltning et ekstra kort i ermet når internasjonale reguleringer av miljøgiftene skal diskuteres. (Foto: IdaB COPOL/Polaråret)

Schlabach og Dons er enig om at Forskningsrådets program Miljø 2015 og forløperen Profo (Forurensninger: kilder, spredning, effekter og tiltak) har vært viktige for norsk miljøgiftforvaltning de siste årene.

- Disse programmene har vært en vesentlig nøkkel for de siste årenes arbeid med miljøgifter, mener Schlabach. Dons utdyper:
- Jeg synes vi er flinke på miljøgiftfeltet i forhold til de ressursene vi har til rådighet innenfor forskning og forvaltning. Vi klarer både å få fram relevant og nyttig kunnskap samtidig som vi kommer med gode forslag til tiltak. Det gir oss gjennomslagskraft.

Miljøforskningskonferanse 16.-17. februar

Konferansen ”Klima for miljøforskning” er den andre store konferansen i regi av Miljø 2015-programmet. Omlag 200 deltakere fra forskning, forvaltning og organisasjoner er ventet til konferansen som arrangeres i Oslo 16.-17. februar. 
Se arrangementsomtalen for program og mer informasjon.