Nordic School of Public Health NHV

Liknende problemer etter psykiatrireformene i de nordiske landene

Pressemelding   •   apr 05, 2011 16:32 CEST

I  Danmark, Norge, Finland og Sverige har reformer innen psykiatrien og det psykiske helsearbeidet ført til færre døgnplasser og mer poliklinisk virksomhet. Løsningene i de forskjellige landene er forskjellige, men noen problemer som uoversiktlige servicesystemer der pasientene faller mellom to stoler og der personalet har vansker med å samhandle, går igjen i alle landene. Man kan altså ikke snakke om en felles nordisk velferdsmodell på dette området.

Den første evalueringen av psykiatrireformene i Norden viser generelt at antall døgnplasser har blitt kraftig redusert og at bruk av antipsykotiske midler har økt.  ”Det er en kompleks og noe uavklart situasjon som avtegner seg: De nordiske psykiatrireformene står i videreføringen foran et dilemma om å forbedre behandlingstilbudet og den sosiale innsatsen, samt å gi brukerne økt innflytelse over innholdet i behandlingen.” Det mener professor Rafael Lindqvist, som sammen med sine forskerkolleger har gjennomført den sammenliknende analysen der resultatene av psykiatrireformene i Danmark, Finland, Norge og Sverige presenteres.  Den viser at det også er svakheter i overgangen fra et behandlingssystem der de fleste fikk døgnbehandling til et system med mer poliklinisk behandling.Til trass for at intensjonene har vært mye de samme, er variasjonene i servicestruktur og arbeidsformer store i de fire landene. Det gjelder også for resultatene for pasientene. Antall døgnplasser har blitt kraftig redusert i alle landene, men forøvrig er resultatene forskjellige. Et eksempel på dette er forbruket av antipsykotisk medikasjon, der det er påtagelig variasjon mellom landene. I Sverige er manglende tilgjengelighet både til døgnbehandling og poliklinisk behandling. Det er også forskjeller i hvilke befolkningsgrupper som er dårligst ivaretatt i de ulike landene.

Stigmatisering og diskriminering
Et gjennomgående problem som rapporten setter fokus på, er hvordan de kommunale helsetjenestene skal bli tydelige og effektive i behandlings- og støttesystemet, både med hensyn til døgnbehandling og sosialtjenester. En helt reell brukerinnflytelse har ennå ikke tatt form slik intensjonene i reformene var. Det er også åpenbart at likt behandlingstilbud er vanskelig å virkeliggjøre, ikke minst i tynt befolkete områder.  Utfordringen i dag er å arbeide for en holdningsendring, og motvirke stigmatisering og diskriminering.
Rapporten blir presentert på et symposium ved den Nordiske høgskolen for folkehelsevitenskap (NHV) den 12 april, som avsluttes med en debatt med beslutningstagere i de nordiske landene.

 

Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap, NHV, viser vei i folkehelsearbeidet. NHV er en av Nordisk Ministerråds eldste og største institusjoner. Med yrkesaktive studenter i sentrum, høy vitenskapelig kvalitet og samfunnsorientering, driver skolen forskning, undervisning og oppdragsutdanning i forhold til dagens og fremtidens folkehelse. NHV har attraktive undervisningslokaler og moderne studenthybler/rom i campusområde i tilknytning til skolen.