Miljøverndepartementet

Lisensfelling av tre ulver i Hedmark

Pressemelding   •   feb 14, 2011 17:13 CET

Miljøverndepartementet opprettholder vedtaket fra rovviltnemndene i region 4 og 5 sitt vedtak av 12. januar 2011 om kvotestørrelsen på tre ulver for lisensfelling i perioden fra 15. februar til 31. mars 2011. Fellingsområdet innskrenkes imidlertid noe ved at felling ikke tillates i et område i tilknytning til det nordvestre hjørnet av forvaltningsområdet for ynglende ulv.

Begrunnelsen for avgrensingen av fellingsområdet er å skjerme ulveparet i Julussareviret, hvor ledertispa er et genetisk verdifullt individ fra lisensfelling. Dette ulveparet har i hovedsak tilhold innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv, men ulvene benytter også delvis områder nordvest for forvaltningsområdet.

- Jeg mener det er viktig å skjerme dette lederparet. Både  for å øke sannsynligheten for at bestandsmålet på tre helnorske ynglinger innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv kan nås i 2011, og  for å å ta vare på  den genetisk viktige ledertispa i Julussareviret. Det er  høyt innavlsnivå i den skandinaviske ulvestammen, sier statssekretær Heidi Sørensen.

Departementet avgrenser lisensfellingsområdet på følgende måte:
I tråd med rovviltnemndenes vedtak, åpnes det ikke for lisensfelling av ulv innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv. I tillegg unntar departementet følgende område fra årets lisensfelling av ulv:

Fra det punkt forvaltningsområdet for ynglende ulv skiller lag med Glomma i det nordvestlige hjørnet – langs Glomma nordover til Koppang – videre østlig retning langs riksvei 30 til Storsjøen ved Burua – fortsetter sørøstover via toppen av Valsjøberget og Flendammen til høyeste punkt på Raudfjellet sørøst i Rendalen kommune – så videre i rett linje til det punktet der kommunene Rendalen, Åmot og Trysil møtes.

Her er vedtaket:

Avgjørelse av klager på rovviltnemndene i region 4 og 5 sitt vedtak om kvote for lisensfelling og kvote for betinget skadefelling av ulv i 2011

Miljøverndepartementet viser til klager fra Norges Naturvernforbund datert 17. januar 2011, Foreningen Våre Rovdyr datert 15. januar 2011, Norges Miljøvernforbund datert 12. januar 2011, Norskog datert 19. januar 2011, Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold datert 20. januar 2011, Vargas Villmark datert 25. januar 2011, Norges jeger- og fiskerforbund datert 31. januar 2011, Hedmark Sau og Geit datert den 1. februar 2011, Mykleby beitelag datert den 1. februar 2011 og Hedmark Bondelag datert den 2. februar 2011. Det klages på rovviltnemndene i region 4 (Akershus, Oslo og Østfold) og region 5 (Hedmark) sitt vedtak av 12. januar 2011 om kvote for lisensfelling og kvote for betinget skadefelling av ulv.

 

 

 

Departementet viser også til henvendelser fra Aurskog-Høland kommune datert 26. januar 2011, Eidskog kommune datert den 31. januar 2011, kommunene Engerdal, Trysil, Stange, Folldal, Os og Løten datert 1. februar 2011, Våler kommune datert 2. februar 2011, Elverum kommune datert den 2. februar 2011, og kommunene Alvdal, Hamar, Nord-Odal, Ringsaker, Tynset, Åmot, Elverum, Løten, Rendalen, Tolga, Våler, Åsnes og Stor-Elvdal datert den 1. februar 2011. Departementet kan ikke se at kommunene har klageadgang etter forvaltningsloven § 28 første ledd. Hovedanførslene i kommunenes henvendelser er likevel kommentert i dette vedtaket.

 

Saken er behandlet etter lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 18 og § 77 og lovkapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk, jf. forskrift 18. mars 2005 nr 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) §§ 3, 4, 7, 8 og 10.

 

Departementet opprettholder rovviltnemndene i region 4 og 5 sitt vedtak av 12. januar 2011 for så vidt gjelder kvotestørrelsen for lisensfelling og betinget skadefelling. Lisensfellingsområdet innskrenkes imidlertid ved at felling ikke tillates i et område i tilknytning til det nordvestre hjørnet av forvaltningsområdet for ynglende ulv. Dette for å skjerme lederparet i Julussareviret fra lisensfelling. Departementet mener det er viktig å ivareta hensynet til den genetisk viktige ledertispa i Julussareviret, samt å skjerme dette lederparet for å øke sannsynligheten for at bestandsmålet på 3 helnorske ynglinger innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv nås i 2011.

 

Departementet avgrenser lisensfellingsområdet på følgende måte:

I tråd med rovviltnemndenes vedtak åpnes det ikke for lisensfelling av ulv innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv. I tillegg unntar departementet følgende område fra årets lisensfelling av ulv:

Fra det punkt forvaltningsområdet for ynglende ulv skiller lag med Glomma i det nordvestlige hjørnet – langs Glomma nordover til Koppang – videre østlig retning langs riksvei 30 til Storsjøen ved Burua – fortsetter sørøstover via toppen av Valsjøberget og Flendammen til høyeste punkt på Raudfjellet sørøst i Rendalen kommune – så videre i rett linje til det punktet der kommunene Rendalen, Åmot og Trysil møtes.

 

 

Saksgang

Rovviltnemndene i region 4 (Akershus, Oslo og Østfold) og region 5 (Hedmark) fattet den 12. januar 2011 vedtak om kvote for lisensfelling og kvote for betinget skadefelling av ulv. Lisensfellingskvoten ble satt til 3 ulver i de deler av region 5 (Hedmark) som ligger utenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv. Kvoten for betinget skadefelling ble satt til 1 ulv i perioden 12. januar 2011 – 15. februar 2011. Av rovviltnemndenes vedtak fremgår det at samlet uttak ved lisensfelling og betinget skadefelling er satt til 3 ulver. Det er så langt ikke felt ulv etter rovviltnemndenes vedtak.

 

Vedtaket ble påklaget av Norges Naturvernforbund, Foreningen Våre Rovdyr, Norges Miljøvernforbund, Norskog, Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold, Vargas Villmark, Norges jeger- og fiskerforbund, Hedmark Sau og Geit, Mykleby beitelag og Hedmark Bondelag. Departementet har også mottatt henvendelser fra flere kommuner i saken. Disse kommuner er Aurskog-Høland kommune, Eidskog kommune, kommunene Engerdal, Trysil, Stange, Folldal, Os og Løten, Våler kommune, Elverum kommune, kommunene Alvdal, Hamar, Nord-Odal, Ringsaker, Tynset, Åmot, Elverum, Løten, Rendalen, Tolga, Våler, Åsnes og Stor-Elvdal. Videre er det et stort antall enkeltpersoner som har henvendt seg til departementet med kritikk av at det åpnes for lisensfelling av ulv.

 

 

 

En anmodning fra Norges naturvernforbund om oppsettende virkning ble behandlet av rovviltnemndene den 4. februar 2011, og kravet ble ikke tatt til følge.

 

Rovviltnemndene i region 4 (Akershus, Oslo og Østfold) og region 5 (Hedmark) har vurdert klagene, og kan ikke se at det i klagene er kommet frem nye momenter som endrer det rettslige eller faktiske grunnlaget for rovviltnemndenes vedtak av 12. januar 2011. Rovviltnemndene opprettholdt sitt vedtak, og saken ble oversendt Miljøverndepartementet den 4. februar 2011 for endelig avgjørelse. Direktoratet for naturforvaltning har ved brev av 10. februar 2011 til Miljøverndepartementet gitt en faglig tilrådning.

 

 

Klagernes anførsler

I klagene anføres i hovedsak følgende:

 

 

 

Norges Naturvernforbund

Naturvernforbundet anfører at det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til naturmangfoldloven §§ 5, 8, 9 og 18. Om § 5 anføres det at den generelle bestandssituasjonen for ulv i Norge tilsier at naturmangfoldlovens overordnete målsettinger ikke kan ivaretas hvis det nå åpnes for lisensjakt. § 8 tilsier at nemndene plikter å legge vekt på kunnskapen om antall ynglinger og at ulv er kritisk truet i Norge, og at nemndene må være tilbakeholdne med å fastsette kvote for lisensjakt siden dette er et lite presist skadeforebyggende tiltak. Siden det er usikkerhet om de ynglende flokkenes reproduserende evne i 2011, tilsier føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven § 9 at det ikke åpnes for felling som rammer disse flokkene. Til slutt mener Naturvernforbundet at når fellingen skjer av hensyn til beitebruk, kan hensynet bedre ivaretas gjennom skadefellinger. Naturmangfoldloven § 18 tilsier da at det ikke åpnes for lisensfelling siden det foreligger andre tilfredsstillende tiltak.

 

 

 

Foreningen Våre Rovdyr

Foreningen Våre Rovdyr er av den oppfatning at det på grunnlag av ulvebestandens ekstreme innavlssituasjon, det minimale antallet og en upresis og tilfeldig skadebegrensningseffekt, ikke skal gis noen kvote i forbindelse med lisensfelling. Dersom det likevel åpnes for dette må det avsettes en buffersone. Det er etter foreningens oppfatning nødvendig å utvide denne buffersonen nord- og nordvestover ut over sekretariatets forslag til buffersonen i innstilling til nemndenes sak 1/11. I nevnte buffersone har økoturismebedrifter etablert seg og er i ferd med å etablere seg. Disse baserer seg på ulvens tilstedeværelse, og foreningen kan ikke se at disse bedriftene har mindre eksistensberettigelse enn andre næringer. Foreningen mener at en skadefellingskvote på ett dyr kan konkret tildeles Elgå reinbeitedistrikt, såfremt det blir påvist ved DNA-analyse på forhånd at dette ikke er et genetisk verdifullt individ.

 

 

 

Norges Miljøvernforbund

Anførslene i klagen fra Miljøvernforbundet dreier seg i korthet om at den genetiske variasjonen for ulv er avgjørende for dens fremtid. Ethvert drap av ulv i Norge vil derfor vesentlig forverre ulvens svært vanskelige artssituasjon og burde ses på som faunakriminalitet. Miljøvernforbundet aksepterer heller ikke at selv om det nasjonale bestandsmålet om tre helnorske ynglinger er innfridd i ett år, skal det kunne gi grunnlag for lisensfelling tilnærmet automatisk. Dette spesielt med hensyn til reglene i den nye naturmangfoldloven. Videre pekes det i klagen på at det finnes alternative måter å hindre konflikter mellom rovdyr og beitedyr, slik som døgnkontinuerlig gjeting av sauene. Miljøvernforbundet viser også til ulvens evne til å forflytte seg raskt slik at et viktig individ kan forflytte seg til områdene som er åpne for lisensfelling. Forbundet mener også at forvaltningsområdene for ulv ikke er lagt til områdene som er best egnet for ulven, og dette gjør at ulven flytter seg ut av området.

 

 

 

NORSKOG

Norskog viser i sin klage til St.meld. nr. 15 (2003-2004) og mener at bestandsmålene må forstås som absolutte. Siden bestandsmålet nå er nådd må det åpnes opp for lisensjakt i hele forvaltningsområdet. Norskog mener det bør legges større vekt på lisensjakt som virkemiddel for å redusere konfliktnivået, og på at kostnadene i den jaktbaserte utmarksnæringen bæres av grunneierne, jegerne og lokalsamfunnet alene. Norskog registrerer at den ulovlige jakta har sin legitimitet i distriktsbefolkningens opplevelse av ikke å bli hørt i rovviltforvaltningen, og de frykter at følelsen av avmakt vil øke med dette vedtaket om lisensjakt. Norskog mener også at rovviltnemndenes vedtak bygger på feil forståelse og anvendelse av naturmangfoldloven § 9 om føre-var-prinsippet.

 

 

 

Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold

Utmarksavdelingen slutter seg til klagen fra Norskog. De mener at bestandsmålet skal forstås slik at man ikke skal overstige tre ynglende ulverevir, og at man derfor nå må ha uttak av ulv.

 

 

 

Vargas Villmark

Vargas Villmark mener at det på grunnlag av ulvebestandens ekstremt pressede situasjon med innavl, illegal jakt, og en rekke andre dødsårsaker i tillegg til både tilfeldige og upresise skadebegrensningseffekter, ikke skal gis noen kvote i forbindelse med lisensfelling. Osdalsulvenes leveområder er bærebjelken i turistbedriften og det fremtidige næringsgrunnlaget for Vargas Villmark. Rovdyrturisme har betydning for å spre kunnskap og informasjon, og derigjennom å skape forståelse for rovdyrene, og å utvikle landsbygdene. Vargas Villmark mener også at det må være en buffersone nord for forvaltningsområdet. De mener at buffersonen må utvides på nordsiden av rv. 217 til nordenden av Lomnessjøen (forlengelsen av Storsjøen) med en rett linje østover til sydenden av Sølensjøen og derfra skrå ut mot rv. 217 igjen.

 

 

 

Norges Jeger- og Fiskeforbund

NJFF klager på at rovviltnemndenes vedtak ikke åpner for lisensfelling av ulv både innenfor og utenfor den etablerte forvaltningssonen for ulv i begge rovviltregionene. NJFF mener også det er rom for å utvide kvoten med ett dyr uten å komme i konflikt med Stortingets vedtatte bestandsmål for ulv forutsatt at revir med ynglende ulv unntas jakt. NJFF anfører blant annet at Stortingets klare føringer for bruk av naturmangfoldloven i den løpende forvaltningen av de store rovdyrene er det som skal utgjøre begrunnelsen for vedtak om lisensfelling. NJFF mener faren for å felle alfadyr er overdrevet, og at man i vedtaket har lagt for liten vekt på jakt- og viltinteresser. NJFF oppfatter også at nemndenes vedtak ikke er i tråd med en klar politisk målsetting om å redusere rovviltbelastningen i områder der denne oppleves som betydelig. Videre mener NJFF at skadefellingen bør foregå utenom den fastsatte jakttiden for arten.

 

 

 

Hedmark Sau og Geit

Hedmark Sau og Geit mener at økningen i ulvebestanden og bestandsstørrelsen slik den er nå, er i strid med Stortingets intensjon ved rovdyrforliket. De mener at ulvebestanden vil gi betydelige skader på beitende bufe i 2011, og at lisensfelling i forkant vil være et godt forebyggende tiltak. Derfor mener Hedmark Sau og Geit at det må være fri kvote på ulv utenfor ulvesona, samt en egen fellingskvote for uttak av ulv innenfor ulvesonen, slik at skadepotensialet også her kan reduseres.

 

 

 

Mykleby beitelag

Mykleby beitelag ber om at det gis fri kvote i lisensjakten for ulv utenfor ulvesonen, og at det må gis kvote for uttak av et betydelig antall ulv innenfor sonen. Mykleby beitelag mener potensialet for ynglinger i 2011 er stort, og at det må forventes at et betydelig antall ungulv etter hvert vil trekke ut av ulvesonen og bli opphav til betydelige skader i beiteområdene. Beitelaget peker på at de opplevde store ulveskader i 2010. De forventer nå at myndighetene gir de nødvendige tillatelser for at antall ulv i Norge ikke overstiger bestandsmålet, og en kvote på ulv som tilsier at det holdes reint for ulv utenfor ulvesonen.

 

 

 

Hedmark Bondelag

Hedmark Bondelag peker på at ulven reduserer velferden for folk bosatt både innenfor og utenfor sona, og skaper store lidelser for beitedyr. Hedmark Bondelag mener at felling av inntil fem ulv ikke vil påvirke oppnåelsen av bestandsmålet. Hedmark Bondelag mener at det ut fra bestandsmålet for ulv bør tillates jakt på fem ulv og at det kan felles inntil to ulver innenfor ulvesona uten å komme i konflikt med Stortingets vedtatte bestandsmål. Hedmark Bondelag stiller seg for øvrig bak klagen fra NJFF.

 

 

 

Rovviltnemndenes vurdering

Rovviltnemndene i region 4 og 5 anser at det ikke er framkommet forhold som tilsier at den forståelsen av nasjonalt regelverk som rovviltnemndene la til grunn for vedtaket var feil. Rovviltnemndene viser til at vedtaket i fellessak 1/11 er bygget på et tilstrekkelig og godt kunnskapsgrunnlag, jf. naturmangfoldloven § 8, og ut fra en riktig forståelse av føringene for rovviltforvaltningen som er gitt av Stortinget og Regjeringen og gjennom de regionale forvaltningsplanene for rovvilt. Rovviltnemndene finner at det i klagene ikke er kommet frem nye momenter som endrer det rettslige eller faktiske grunnlaget for vedtaket, og klagene tas ikke til følge.

 

 

 

I sekretariatets innstilling til vedtak 12. januar 2011 ble det anbefalt å innskrenke fellingsområdet slik at områdene i tilknytning til den nord-nordvestlige delen av forvaltningsområdet for ynglende ulv. Sekretariatet anbefalte at det ut fra hensynet til viktige beiteområder for sau og tamrein, samtidig som det tas hensyn til behovet for å beskytte genetisk viktige individer, avgrenset lisensfellingsområdet til Hedmark fylke utenfor ulvesona, unntatt den del av Stor-Elvdal som ligger øst for Glomma og sør for RV 30, Rendalen kommune sør for RV 30 og sør for RV 217 samt Engerdal kommune sør for RV 217 og vest for Femundselva. Sekretariatet begrunnet anbefalingen om avgrensing i Stor-Elvdal, Rendalen og Engerdal kommuner med at det der er fare for å felle genetisk viktige individer. Rovviltnemndene valgte å legge større vekt på andre hensyn i sine vurderinger, og kommenterte følgende ved behandlingen av saken 12. januar 2011:

”Nemndene diskuterte problemstillingene knyttet til sekretariatets forslag om buffersone for å ta vare på genetisk særlig viktige individer. Det framkom at mange nemndsmedlemmer anså at en buffersone kunne oppfattes som en utvidelse av forvaltningsområdet for ynglende ulv, og at dette ikke var i tråd med Stortingets føringer. Videre ble det fra mange oppfattet at en slik buffersone medfører kortere avstand mellom ulv og områder med tamreindrift, og at dette ville virke uheldig i forhold til tamreindrifta.”

 

 

 

 

Direktoratet for naturforvaltning sin vurdering

”I brev av 10. februar 2011 til Miljøverndepartementet skriver direktoratet:

 

Rovviltforskriften § 7 annet ledd regulerer hva rovviltnemndene skal legge vekt på når nemndene har myndighet til å fatte vedtak om kvote for lisensfelling av ulv. Det følger av kommentarene til § 7 annet ledd at:

 

 

 

"Ved vurdering av felling eller jakt skal rovviltnemnden gjøre en samlet vurdering av bestandens status og forventede utvikling og sannsynliggjøre at bestanden etter neste yngling fortsatt vil oppfylle det nasjonalt fastsatte bestandsmålet for regionen. Kravet til presisjon i forvaltningsvedtak både med hensyn til bruk av skadefellingstillatelser og kvotejakt/lisensfelling øker jo nærmere ned mot de nasjonale bestandsmålene den aktuelle rovviltart forvaltes."

 

 

 

Direktoratets faglige tilråding i denne saken knytter seg til å vurdere ulvebestandens status og forventede utvikling i region 4 og 5 og vurdere sannsynligheten for at bestanden etter neste yngling fortsatt vil oppfylle det nasjonalt fastsatte bestandsmålet på 3 ynglinger innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv i regionen. Vurderingene knyttet til den forventede utviklingen av ulvebestanden i regionen tar utgangspunkt i at vedtatt kvote effektueres.

 

 

 

Om bestandssituasjonen for ulv i Norge

Rovdata har ansvaret for formidling, drift og utvikling av Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt. Rovdata er den sentrale leverandør av data om status og utvikling i rovviltbestandene til alle forvaltningsledd.

 

 

 

Høgskolen i Hedmark, som gjennom overvåkingsprogrammet er gitt ansvaret for registreringer i felt og overvåking av stasjonære ulver, presenterte 3. januar 2011 foreløpige konklusjoner for vinteren 2010/2011 for ulv i Norge.

 

 

 

Hittil i vinter er det i Norge påvist 27-32 ulver med helnorsk tilhold, i tillegg er det registrert 9-12 dyr som har tilhold på begge sider av grensen mellom Norge og Sverige.

 

 

 

Stortingets vedtatte bestandsmål om tre årlige helnorske ynglinger innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv ble oppnådd i 2010 da det ble bekreftet yngling i Linnekleppenreviret i Østfold og Slettåsreviret og Kynnareviret i Hedmark. Det er også dokumentert tre helnorske revirmarkerende par i henholdsvis Osdalen og Julussa i Hedmark og i Mangen i Akershus denne vinteren. I tillegg er det sporet på et revirmarkerende par i Eidskog/Sør-Odal/Kongsvinger i Hedmark. Her er revirets yttergrenser ikke klarlagt. Det er hittil påvist tre revir på tvers av riksgrensen mot Sverige (Varåa-Höljes, Store Le, Dals Ed-Halden).

 

 

 

Resultater fra DNA-analyser i revirene har videre gitt svar på at tispa i Julussareviret er født i Kynnareviret med den finsk-russiske hannen som far og at det nyetablerte paret i Osdalen består at to skandinavisk fødte ulver.

 

 

 

Sannsynligheten for yngling i 2011 vil avhenge av intakte foreldrepar i de etablerte revirene gjennom vinteren. Sporing på snø tyder på at paret er intakt i Slettås, mens det er usikkert om den finsk-russiske hannen fortsatt er i Kynna og status for alfatispa i Linnekleppen er usikker. I de tre helnorske revirmarkerende parene er det sporet to dyr sammen. Grenserevirene (og det nye revirmarkerende paret i Eidskog/Sør-Odal/Kongsvinger som har uklar avgrensning) vil også kunne endre områdebruk og potensielt bidra til oppnåelse av det norske bestandsmålet.

 

 

 

Direktoratet viser til at flere av klagerne påpeker at det er uheldig at sekretariatets forslag om buffersone ikke har blitt fulgt av rovviltnemndene. Direktoratet vil, slik det også framkommer av sekretariatets innstilling, påpeke at en fjerning av buffersona vil kunne medføre risiko for felling av et genetisk verdifullt individ i Julussaparet, samt redusere muligheten for yngling i dette reviret i 2011.

 

 

 

Dette er gjort kjent for rovviltnemndene, som har valgt å vektlegge hensynet til forutsigbarhet knyttet til forvaltningsområdet, hensynet til tamreinnæringa, økte konflikter og redusert aksept, tyngre.

 

 

 

Direktoratets konklusjon

Direktoratet vurderer at den kvote som er vedtatt for lisensfelling av ulv utenfor forvaltningsområdet, ikke er til hinder for å nå bestandsmålet for ulv i 2011. Direktoratet viser imidlertid til at det er knyttet usikkerhet til sannsynligheten for at bestandsmålet nås i 2011. Dette er knyttet til at det pr i dag ikke er bekreftet at foreldreparene i Kynnareviret og Linnekleppenreviret er intakt. Ut fra dette bør det tas nødvendig hensyn ved utøvelse av lisensfellingen slik at Julussaparet holdes intakt, og sannsynligheten for yngling i dette reviret øker.”

 

 

Miljøverndepartementets vurdering

Saken er behandlet etter naturmangfoldloven § 18 og § 77 og rovviltforskriften §§ 3, 4, 7, 8 og 10. Videre har departementet, i henhold til naturmangfoldloven § 7, lagt prinsippene i loven §§ 8-12 til grunn som retningslinjer. Også forvaltningsmålet for arter i § 5 er trukket inn i skjønnsvurderingen. Det samme gjelder § 14 om samiske og andre interesser.

 

 

 

Det følger av naturmangfoldloven § 8 første ledd at beslutninger som berører naturmangfoldet skal bygge på eksisterende og tilgjengelig kunnskap om bl.a. arters bestandssituasjon og utvikling, samt effekten av påvirkninger. Rovviltforskriften § 7 annet ledd slår fast at rovviltnemndenes vedtak skal bygge på den regionale forvaltningsplanen for rovvilt og på data om biologiske og bestandsmessige forhold og om skade- og konfliktsituasjonen.

 

 

 

Departementet har i sin behandling av saken i hovedsak lagt til grunn, når det gjelder kunnskap om ulvens bestandssituasjon og effekter av påvirkninger, informasjon fra Det nasjonale overvåkingsprogrammet og Det skandinaviske ulveforskningsprosjektet (SKANDULV). Videre viser departementet til informasjon fra SKANDULV som viser at den genetiske situasjonen for ulv i Sør-Skandinavia er vanskelig, og at det gjennomsnittlige innavlsnivået i ulvestammen er meget høyt. Departementet anser at kravet til kunnskapsgrunnlag i naturmangfoldloven § 8 er oppfylt.

 

 

 

Ved behandlingen av St.meld. nr. 15 (2003-2004) Rovvilt i norsk natur fastsatte Stortinget det nasjonale bestandsmålet for ulv til 3 helnorske årlige ynglinger innenfor det nærmere avgrensede forvaltningsområdet for ynglende ulv, jf. Innst. S. nr. 174 (2003-2004). En foreløpig bestandsstatus for ulv pr 31. desember 2010 fra ROVDATA viser at det er påvist 3 helnorske ynglinger innenfor forvaltningsområdet for ulv i 2010 (Kynna, Slettås og Linnekleppen). Departementet konstaterer at bestandsmålet for første gang ble nådd i 2010. Departementet viser for øvrig til Direktoratet for naturforvaltning sin faglige tilrådning hvor det fremgår en nærmere redegjørelse om bestandsstatus og forventet utvikling.

 

 

 

Naturmangfoldloven § 18 første ledd b slår fast at det kan tillates uttak av vilt for å avverge skade på bl.a. husdyr og tamrein. Det er et vilkår at slik felling ikke er skadelig for bestandens overlevelse, og at formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte, jf. § 18 annet ledd.

 

 

 

Hjemmelsgrunnlaget for felling er videre rovviltforskriften §§ 7, 8 og 10. § 8 slår fast at en rovviltnemnd kan tildele kvote for betinget skadefellingstillatelse på bl.a. ulv for å forhindre at disse artene gjør skade på bufe og tamrein. § 10 innebærer at en rovviltnemnd kan fatte vedtak om kvote for skademotivert lisensfelling for å begrense veksten og/eller utbredelsen av en bestand av bl.a. ulv. Det følger av § 7 annet ledd at rovviltnemndas vedtak skal bygge på den regionale forvaltningsplanen for rovvilt, data om biologiske og bestandsmessige forhold og om skade- og konfliktsituasjonen.

 

 

 

Kvotestørrelse og fordeling

I grunnlaget for rovviltnemndenes vedtak (sekretariatets innstilling) er det redegjort for bestandssituasjonen for ulv og skade- og konfliktsituasjonen i regionene.

 

 

 

I sekretariatets innstilling ble det anbefalt å innskrenke fellingsområdet slik at områdene i tilknytning til den nord-nordvestlige delen av forvaltningsområdet for ynglende ulv på grunn av faren for å felle genetisk viktige individer, men rovviltnemndene valgte å legge større vekt på andre hensyn i sine vurderinger. I forbindelse med klagebehandlingen ble det av Høgskolen i Hedmark fremlagt en oppdatert utredning til nemdenes sekretariat om de siste overvåkingsresultatene, hvor det fremgår at det påviste genetisk verdifulle individet i nordvestlig del av forvaltningsområdet for ynglende ulv er ledertispe i Julussareviret.

 

 

 

Departementet har også trukket inn forvaltningsmålet i naturmangfoldloven § 5 i vurderingen. Naturmangfoldloven § 5 slår bl.a. fast at målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. På rovviltfeltet må forvaltningsmålet forstås slik at det ikke er til hinder for en geografisk differensiert rovviltforvaltning, jf. Ot.prp. nr. 52 (2008-2009) s. 376.

 

 

 

Direktoratet vurderer at den kvoten som er vedtatt for lisensfelling av ulv utenfor forvaltningsområdet, ikke er til hinder for å nå bestandsmålet for ulv i 2011. Direktoratet viser imidlertid til at det er knyttet usikkerhet til sannsynligheten for at bestandsmålet nås i 2011 ettersom det pr i dag ikke er bekreftet at foreldreparene i Kynnareviret og Linnekleppenreviret er intakte, jmf også forvaltningsmålet i naturmangfoldloven. Direktoratet mener det ut fra dette bør tas nødvendig hensyn ved utøvelse av lisensfellingen slik at Julussaparet holdes intakt, og sannsynligheten for yngling i dette reviret øker. Direktoratet påpeker også risikoen for felling av et genetisk verdifullt individ i Julussaparet dersom ikke fellingsområdet innskrenkes.

 

 

 

Videre har departementet lagt prinsippet om samlet belastning for arter og økosystemer i naturmangfoldloven til grunn. Det foreligger betydelig kunnskap om den samlede belastningen arten utsettes for, jf. § 10, i form av statusrapporter og annen informasjon fra Skandulv om regulær og irregulær avgang m.m. Overvåkingsresultatene av den skandinaviske ulvestammen blir årlig rapportert i felles skandinaviske rapporter. I tillegg gjøres det betydelig forskning på ulv i Skandinavia i regi av SKANDULV, og gjennom studiene er blant annet dødeligheten og betydningen av ulike faktorer nærmere beskrevet. Departementet har vurdert den samlede belastningen som ulvestammen utsettes eller vil bli utsatt for, og er kommet til at dette vedtaket ikke er i strid med prinsippet i § 10.

 

 

 

Føre-var-prinsippet i § 9 kommer i hovedsak til anvendelse der man ikke har tilstrekkelig kunnskap. § 9 slår fast at når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet som tiltaket volder. Etter departementets syn er ikke denne bestemmelsen så sentral her. For ulv foreligger det betydelig vitenskapelig kunnskap om bestandssituasjonen og effekten av påvirkninger, jf. § 8.

 

 

 

Også naturmangfoldloven § 14 har vært trukket inn i vurderingen. Det følger av § 14 første ledd at tiltak etter loven skal avveies mot andre viktige samfunnsinteresser. Annet ledd slår fast at ved vedtak i medhold av loven som berører samiske interesser direkte, skal det innenfor rammen som gjelder for den enkelte bestemmelse legges tilbørlig vekt på hensynet til naturgrunnlaget for samisk kultur. Vedtaket om kvote for lisensfelling av ulv berører mindre deler av de samiske tamreinområdene, men departementet anser at vedtaket berører samiske interesser direkte. Rovviltnemndenes vedtak er fattet på bakgrunn av potensialet for rovviltskader og det ivaretar slik sett både andre samfunnsinteresser etter første ledd og naturgrunnlaget for samisk kultur etter annet ledd.

 

 

 

Etter departementets syn er vilkårene for felling av tre ulv oppfylt. Departementet har lagt vekt på skade- og konfliktsituasjonen i Hedmark for bufe og tamrein. Departementet kan heller ikke se at et slikt uttak vil skade den skandinaviske ulvestammens overlevelse, jf. naturmangfoldloven § 18 annet ledd. For vinteren 2009-2010 konkluderte Det nasjonale overvåkingsprogrammet med at det totalt var 252-291 ulver i Skandinavia, hvorav 33-39 med helnorsk tilhold. (Det foreligger per i dag ingen endelig oversikt over bestandssituasjonen for ulv i Skandinavia vinteren 2010-2011). For perioden 1. mai 2009 – 30. april 2010 er det offisielt kjent 59 døde ulver i Skandinavia, hvorav 9 i Norge. Sammenlignet med bestandstallene fra vinteren 2008-2009 økte totalbestanden av ulv i Skandinavia med gjennomsnittlig 17 % vinteren 2009-2010. Foreløpig status for vinteren 2010-2011 viser at det i Norge er påvist 27-32 ulver med helnorsk tilhold, i tillegg til at det er registrert 9-12 dyr som har tilhold på begge sider av grensen mellom Norge og Sverige. I de registrerte revirene er det bekreftet yngling i 2010 i Linnekleppenreviret i Østfold og Slettåsreviret og Kynnareviret i Hedmark. Det er også dokumentert tre helnorske revirmarkerende par i henholdsvis Osdalen og Julussa i Hedmark og i Mangen i Akershus denne vinteren. De foreløpige overvåkingsresultatene viser at Osdalsreviret ligger utenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv, Mangenreviret ligger innenfor og Julussareviret ligger hovedsakelig innenfor. I tillegg er det sporet på et revirmarkerende par i Eidskog/Sør-Odal/Kongsvinger i Hedmark. Her er revirets yttergrenser ikke klarlagt, og det er følgelig uklart hvor vidt reviret er helnorsk eller et grenserevir. Det er hittil påvist tre revir på tvers av riksgrensen mot Sverige (Varåa-Höljes, Store Le, Dals Ed-Halden).

 

Når det gjelder spørsmålet om andre tilfredsstillende løsninger og skadepotensialet grunnet bestandsvekst og utvandring vises det til omtale nedenfor.

 

 

 

Departementet mener kvotens størrelse i seg selv på en god måte balanserer de ulike hensyn i saken, og slutter seg til direktoratets vurdering om at kvoten ikke er til hinder for å nå bestandsmålet for ulv i 2011.

 

 

 

Departementet mener det er viktig å avgrense lisensfellingsområdet slik at sannsynligheten for oppnåelse av bestandsmålet også i 2011 øker, samt minimere risikoen for at et genetisk verdifullt lederdyr kan bli felt i Julussareviret. På grunn av det høye innavlsnivået, som over tid kan gi svært uheldige effekter for ulvestammen, mener departementet det er viktig å legge til rette for å skjerme det genetisk verdifulle individet i Julussareviret fra lisensfelling. I en genetisk ”frisk” ulvestamme vil behovet for antall individer være lavere. Hvis genetisk viktige individer, slik som ledertispa i Julussa, forsvinner, vil det over tid kunne medføre behov for en større skandinavisk ulvestamme for å sikre overlevelsen.

 

 

 

Departementet viser også til kommentarene til rovviltforskriften § 10 hvor det fremgår at det ved avgrensning av fellingsområder må tas hensyn til familiegrupper og revirmarkerende par av ulv som en ønsker å beholde for å oppfylle bestandsmålet. Lisensfellingsområdet må derfor avgrenses slik at det ikke berører revirene for slike grupper. Dette gjelder også i tilfeller der et slikt revir krysser grensen for forvaltningsområdet, men der mer enn halvparten av reviret ligger innenfor forvaltningsområdet. For Julussareviret er det sistnevnte tilfellet.

 

 

 

På bakgrunn av de siste overvåkingsresultatene fra Høgskolen i Hedmark er departementet av den oppfatning at fellingsområdet kan utvides noe i forhold til den opprinnelige innstillingen fra rovviltnemndenes sekretariat. Usikkerheten om revirtilhørighet for dette genetisk verdifulle individet er ikke lenger til stede, og skjerming av Julussaparet fra lisensfellingen vil dermed kunne skje selv om fellingsområdet blir noe større enn det sekretariatet har innstilt på. Samtidig er det fremdeles noe usikkerhet knyttet til utstrekningen av Julussareviret mot nordvest, og departementet vektlegger dette i vurderingen av fellingsområdets avgrensning. I forhold til er rovviltnemndenes vedtak unntar departementet følgende område fra årets lisensfelling av ulv:

Fra det punkt forvaltningsområdet for ynglende ulv skiller lag med Glomma i det nordvestlige hjørnet – langs Glomma nordover til Koppang – videre østlig retning langs riksvei 30 til Storsjøen – så videre i rett linje øst-sørøst til høyeste punkt på Raudfjellet sørøst i Rendalen kommune – så videre i rett linje til det punkt hvor kommunene Rendalen, Åmot og Trysil møtes.

 

En fellingskvote på tre ulver, med en slik avgrensning av lisensfellingsområdet som angitt ovenfor, vil ikke bidra til å redusere antallet revirmarkerende par innenfor forvaltningsområdet for ulv.

 

Nærmere om andre tilfredsstillende løsninger

Enkelte av klagerne anfører at det finnes andre tilfredsstillende løsninger enn lisensfelling av ulv, og gjeting eller skadefelling er nevnt spesielt.

 

 

 

I vurderingen av om det finnes andre tilfredsstillende løsninger vil prinsippet om arealdifferensiert forvaltning veie tungt. Fellingsområdet er etter rovviltnemndas vedtak i sin helhet lagt utenfor forvaltningsområdet for ulv. Det skal da mindre til for å se det slik at andre tilfredsstillende løsninger ikke foreligger, enn i tilfeller der fellingsområdet ligger innenfor forvaltningsområdet for ulv, hvor hensynet til ulven skal prioriteres. Etter departementets syn er vilkåret om at det ikke må foreligge andre tilfredsstillende løsninger oppfylt her. Departementet har også sett hen til naturmangfoldloven § 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, men kan ikke se at dette prinsippet medfører et annet resultat.

 

 

 

Når det gjelder grunnlaget for lisensfelling vil departementet vise til St.meld. nr. 15 (2003-2004) hvor det er lagt opp til en økt vektlegging av lisensfelling som skademotivert bestandsregulering av rovvilt. Bakgrunnen for dette er ønske om å utvikle fellingsformer som sikrer økt alminneliggjøring av rovviltartene og bred deltagelse av lokale jegere.

 

 

 

Nærmere om skadepotensial grunnet bestandsvekst og utvandring

Enkelte av klagerne anfører at bestandssituasjonen innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv medfører en forventning om at et betydelig antall ungulv vil vandre ut og bli opphav til skader i beiteområder.

 

 

 

Departementet konstaterer at det er påvist 3 helnorske ynglinger av ulv innenfor forvaltningsområdet for ulv i 2010, noe som er i tråd med bestandsmålet. Videre viser departementet til at foreliggende kunnskap om blant annet antall intakte lederpar av ulv i helnorske revir innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv ikke på det nåværende tidspunkt sannsynliggjør at antall ynglinger i 2011 vil overskride bestandsmålet.

 

 

 

Unge ulver på utvandring fra fødselsreviret har stor vandringskapasitet, og det er ikke mulig å forutse hvor disse individene vil streife inntil de evt. etablerer eget revir. Departementet vil imidlertid vise til opplysninger fra SKANDULV som viser at ulver som er påvist vest for Glomma i all hovedsak er født i svenske revir. Valper født i norske revir synes på sin side å foreta en østlig-nordøstlig utvandring.

 

 

Konklusjon

Departementet opprettholder rovviltnemndene i region 4 og 5 sitt vedtak av 12. januar 2011 for så vidt gjelder kvotestørrelsen for lisensfelling og betinget skadefelling. Lisensfellingsområdet innskrenkes imidlertid ved at felling ikke tillates i et område i tilknytning til det nordvestre hjørnet av forvaltningsområdet for ynglende ulv. Dette for å skjerme lederparet i Julussareviret fra lisensfelling. Departementet mener det er viktig å ivareta hensynet til den genetisk viktige ledertispa i Julussareviret, samt å skjerme dette lederparet for å øke sannsynligheten for at bestandsmålet på 3 helnorske ynglinger innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv nås i 2011.

 

 

 

Departementet avgrenser lisensfellingsområdet på følgende måte:

I tråd med rovviltnemndenes vedtak åpnes det ikke for lisensfelling av ulv innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv. I tillegg unntar departementet følgende område fra årets lisensfelling av ulv:

Fra det punkt forvaltningsområdet for ynglende ulv skiller lag med Glomma i det nordvestlige hjørnet – langs Glomma nordover til Koppang – videre østlig retning langs riksvei 30 til Storsjøen ved Burua – fortsetter sørøstover via toppen av Valsjøberget og Flendammen til høyeste punkt på Raudfjellet sørøst i Rendalen kommune – så videre i rett linje til det punktet der kommunene Rendalen, Åmot og Trysil møtes.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Med hilsen

 

 

 

 

 

 

Eli Moen (e.f.)

avdelingsdirektør

Brita Slettemark

avdelingsdirektør

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Adresseliste:

Norges Naturvernforbund

Norges Jeger- og Fiskeforening

Norges Miljøvernforbund

Hedmark Bondelag

Hedmark Sau og Geit

Foreningen Våre Rovdyr

Norskog

Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold

Vargas

Mykleby beitelag

Kommunene i Hedmark

 

 

 

 

 

 

Kopi:

Rovviltnemnda i region 4 (Akershus, Oslo og Østfold)

Rovviltnemnda i region 5 (Hedmark)

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Hedmark

Fylkesmannen i Østfold

Direktoratet for naturforvaltning