Forskningsrådet

Marin bioprospektering: Verdiskaping fra havet

Pressemelding   •   feb 10, 2010 09:00 CET

Regjeringen vil satse på marin bioprospektering. Om lag 80 personer var samlet i Forskningsrådet i begynnelsen av februar for å diskutere hvordan Norge best kan etablere et nasjonalt samspill på dette området. Satsingsområder og samarbeidsformer var sentrale diskusjonstemaer på møtet.

I november 2009 presenterte Regjeringens sin nye strategi: ”Marin bioprospektering – en kilde til ny og bærekraftig verdiskaping”. Strategien omfatter en satsing på kartlegging, FoU og kommersialisering innenfor dette området. Forskningsrådet har ansvar for å implementere og gjennomføre sentrale deler av strategien, og har fått 60 mill kroner til dette i 2010.

Regjeringens visjon
- Vi ønsker en dialog med alle aktørene om hvordan vi skal bygge opp en nasjonal satsing på marin bioprospektering, sier divisjons-direktør Anne Kjersti Fahlvik. Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik satt i Regjeringens ekspertutvalg for nordområdene som ble nedsatt i 2007 for å vurdere status og anbefalinger for norsk bioprospektering.

- Nå har vi fått en strategi, og det ligger penger på bordet. Hensikten med dette møtet er å ha en dialog med alle aktørene om hvordan vi sammen kan bygge opp denne satsingen på best mulig måte, sa Fahlvik innledningsvis.

- Regjeringen har en visjon om at marin bioprospektering kan bli en kilde til ny og bærekraftig verdiskaping når olje og gass fases ut, sa Christina Abildgaard fra Fiskeri- og kystdepartementet i sin presentasjon av strategien.

- Norge har et godt utgangspunkt for å lykkes på dette området. Vi har lang tradisjon i å høste fra havet, og vi har god forskningsinfrastruktur og gode FoU-miljøer, la hun til.

Jakten på nye molekyler
Bioprospektering handler om å lete etter organismer som inneholder bestanddeler som kan benyttes til å utvikle nye produkter. Forskere har for eksempel funnet ut at stoffer som marine organismer har utviklet for å drepe byttedyr i havet, i fremtiden vil kunne drepe kreftceller i mennesker.

Bioprospektering handler om å lete etter organismer som inneholder bestanddeler som kan benyttes til å utvikle nye produkter. (Foto: Samfoto) Legemidler blir sett på som et særlig aktuelt bruksområde, men potensialet forventes å være stort også innenfor næringsmidler, biodrivstoff og forbedret olje- og gassproduksjon.

Forhåpninger i nord
Det er særlig store forventninger om å finne molekyler med unike egenskaper i havet i nord.

- Den biologiske diversiteten er spesielt stor der varmt og kaldt vann møtes, sa Trond Jørgensen fra MabCent og Universitetet i Tromsø. – Vi tror også at organismer som har lært å tilpasse seg kulde, kan gi oss nye og spennende molekyler, la han til.

MabCent er et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) som ble etablert i 2006 med spesielt ansvar for å ivareta innovasjonspotensialet gjennom etablering av bedrifter.

Velge noen områder
Ett sentralt tema på dialogmøtet var hvilke områder Norge skal satse på innenfor bioprospektering, og flere nevnte betydningen av å også se på hva markedet etterspør.

- Det er viktig at vi velger ut noen områder og ikke satser for bredt, understreket Trond Ellingsen fra SINTEF/NTNU.

Trondheimsmiljøet satser på de fire områdene legemider, næringsmidler og fôr, biodrivstoff og forbedret olje- og gassproduksjon.

Grønn anvendelse
Ole Jørgen Marvik fra Innovasjon Norge rettet fokus på ”grønne anvendelser” av bioprospektering.

FUGEs programkoordinator, Thomas Slagsvold, bekreftet at norsk bioteknologiforskning går fra å være hovedsakelig helseorientert til å rette seg mot flere anvendelsesområder. - Internasjonale spådommer peker i retning av at kun 25 prosent av bioteknologiens anvendelser vil være innenfor helse om 20 års tid, refererte han. – Resten forventes å være innenfor grønne anvendelser, og bidra til mer miljømessig utnyttelse av råvarer. Har bør Norge være med, understreket han.

FUGEs programkoordinator, Thomas Slagsvold, bekreftet at trenden i norsk bioteknologiforskning viser samme utvikling.

- I prosessen Biotek 2012 som skal peke frem mot Forskningsrådets bioteknologisatsing etter 2011, har vi fått en rekke innspill fra forskningsmiljøene som viser helseanvendelsene av bioteknologiforskningen ikke lenger har like stor andel, og at andre anvendelsesområder er i ferd med å bli større, i tråd med utviklingen internasjonalt, fastslo Slagsvold.

Hvordan bli gode sammen?
Et sentralt diskusjonstema på møtet var hvordan de mange aktørene skal spille best mulig på lag. Flere aktører rettet fokus mot hvordan akademia og næringsliv skal lykkes i å skape gode partnerskap på dette området. FUGE samarbeider i dag tett med FORNY (Kommersialisering av FoU-resultater) for spesifikt å fremme næringsutvikling innen bioteknologi, og også aktører som Innovasjon Norge og SIVA vil være viktige. Regjeringen har i strategien pekt på behovet for å styrke kommersialiseringsapparatet av FoU-resultater.

- Jeg har i dag hørt mange gode innspill om hvordan vi kan bli gode sammen, i stedet for den mer tradisjonelle diskusjonen om hvem som er best, sa FUGEs styreleder Ole-Jan Iversen i sin oppsummering.

– Dette møtet viser at vi har gode muligheter til å komme forholdsvis raskt i gang med en satsing som ikke bare er en rekke småsatsinger, men som har et godt helhetsperspektiv, sa han avslutningsvis.

Norsk satsing siden 2002 Allerede i 2002 initierte Forskningsrådet bioprospekteringsaktiviteter med midler fra Fondet for forskning og nyskaping. 105 mill kr ble brukt til marin bioprospektering i perioden 2002-2006 (UiB, NTNU, UiT). Dette bidro blant annet til fremveksten av det sterke miljøet i Tromsø med biobanken Marbank og analyseplattformen Marbio, i tillegg til etableringen av SFI’en MabCent i 2007. Også ved NTNU/SINTEF har det vært satset på bioprospektering (analyser og FoU).


Sommeren 2007 oppnevnte Forskningsrådet en internasjonal ekspertgruppe i samarbeid med Innovasjon Norge og SIVA, med mål om å kartlegge norske muligheter innen bioprospektering. Omtrent samtidig nedsatte Regjeringens ekspertutvalg for nordområdene en egen arbeidsgruppe for å vurdere status og anbefalinger for norsk aktivitet på feltet.

Rapportene fra begge gruppene har ligget til grunn for Regjeringens nasjonale strategi for bioprospektering som ble lagt frem høsten 2009.