Teknisk museum

Maskinen som gjorde deg yngre!

Pressemelding   •   feb 22, 2010 22:13 CET

(6 stemmer, snittet er 4.67 av 5)

mandag 25. januar 2010 11:30

Rejuvenatoren: Et gullkorn fra samlingene står nå i utstilling. Dette er maskinen som skulle gjøre deg yngre, friskere og lykkeligere!

 

 

 

Overbeck's rejuvenator


Den britiske kjemikeren Otto Gerhardt Christop Ludwig Joseph Overbeck patenterte sin første foryngelsesmaskin i 1924. Rejuvenatoren skulle bli en stor suksess, spesielt for Overbeck selv:

”Jeg er 64 aar gammel, men føler mig som en mand paa tredve, og jeg er aandelig meget raskere. Mine muskler og min hud er som en ung mands. Jeg hadde en gang litet haar, men nu har jeg, som De ser en mængde, og det gaar over fra graat til brunt. Mit hjerte var saa svakt for fire aar siden, at min doktor raadet mig til at gjøre mit testament. Hjertesygdommen er nu borte, og det er ogsaa den nyrebesværlighet som jeg led av i 20 aar, og jeg trenger ikke længer briller.”

Apparatet er laget med utgangspunkt i Overbecks teori om at menneskekroppen består utelukkende av elektrisitet. Rejuvenatoren skulle erstatte elektrisiteten vi ifølge Overbeck mister i løpet av livet, og som er grunnen til at vi plages og eldes. Han påstod at maskinen skulle kunne helbrede alle sykdommer, unntatt misdannelser og bakteriesykdommer.

”Livseliksirmaskinen” / det magiske skrinet

(Hos arabiske alkymister og i middelalderens folketro var livseliksir et kunstig fremstilt stoff som skulle virke foryngende og forlenge livet. Fra 1500-tallet ble legemidler med tilsvarende egenskaper solgt som ekstrakter av aloe, rabarbra, kinabark og andre bitre urter.)

En oppfinnelse av ”Alle alderdommens karakteristiske svakheter forsvinner gradvis ved regelmæssig bruk av Rejuvenator, sier Mr. Overbeck, deriblandt graat haar, rynker, stor mave og nyresygedomme; alle evner og sanser skjærpes, og der følger en følelse av lykke og velbefindende med.”

Menneskekroppen var elektrisk

Dr. Bernhard Hollander, M.D.: ”Mennesket er bare en mekanisme som drives ved elektricitet og kemisk reaktion. Hjernen er hovedkraftstationen, hver liten celle er miniature-akkumulatorbatteri, og vore nerver er ledninger, forsynt med underkraftstationer- Elektriciteten er bokstavelig talt den vitale gnist”.

I produktkatalogen står det:
”Saaledes støtter videnskabens autentiske røst det syn som for nogen aar siden bragte Mr. Overbeck, selv videnskabsmand, til at drive tålmodige undersøkelser, som resulterte i opfindelsen av hans vidunderlige Rejuvenator, som kunstig nærer den menneskelige maskine med en naturlig strøm av elektricitet.
Mr. Overbeck hævder, at i hans Rejuvenator har man det eneste sikre og perfekte apparatet som endnu er opfundet, og ganske særlig fordi det er ideelt for selvbehandling.”

Dr. Frumusan om høyfrekvensstrømmer:
”Som behandlingen gradvis skrider frem, observerer vi en morfologisk forvandling av individet, hvis misdannelse blir regulært formindsket, og hvis legeme begynder at nærme seg normalen. Skikkelsen blir slankere og mere opreist. Brystvidden blir større, fedtvæv og oppblaasthet forsvinder. Leddene trekker sig sammen , armer og ben blir tyndere og faar igjen sin normale størrelse. Maven falder væk og blir fast. De fete ser sitt fedt smelte hurtig, mens den magre derimot blir faar se sine hulheterbli utfyldt med fast muskulatur, som fullstændig forandrer sin normale funktion. Øinene funkler, haaravfald stanses. Paa kort tid og i enhver alder forsvinder tegnene paa organisk ødelæggelse, og legemets frihet og bøielighet, hudens friskhet og glans, den almindelige følelse av velbefindende gir sjælen tilbake virkelig glæde og lykke.”

”En ny elektronisk livsteori”, 2.opplag 1927.
Inspirert av franske Dr. Frumusan.

Kort fortalt: Fordi atomene er bygget opp av elektrisitet, er hele kroppen elektrisk, fordi de frie kreftene (mellomrommene mellom atomene) også er elektriske.
Som barn lager vi mer elektrisitet enn vi trenger og vi forøker å bruke det ved høyt aktivitetsnivå. I ungdomstiden brukes denne ekstra elektrisiteten til cellevekst. Etter ungdommen begynner vi å tape vår elektriske styrke og vi svikter som enhver elektrisk maskin, og deler slutter å virke. Elektrisk utilstrekkelighet kan føre til smertefulle sykdommer som alderdomssvakhet, nervebetennelse, revmatisme, lumbago, isjas, økt blodtykk osv. Ettersom vi eldes tillater vi gradvis maskinremmene å opphøre å arbeide. De minst nødvendige delene svikter først som for eksempel håret og tenner, og etter hvert så utvides brukbarheten vår litt etter litt. Når vi til slutt ikke kan produsere nok energi til å holde hovedakslen (hjerteslagene) gående, stopper vi. Vi dør. Elektrisiteten som hadde opprettholdt den kjemiske skapte varmen opphører og vi kjøles ned, blir kalde og stive.
Når vi sover, lader vi batteriet vårt.

Overbeck anbefaler derfor behandling som kan føre til å gjenopprette den elektriske balansen.

Hjernen

Hjernen omtales bl.a. av Overbeck som legemets elektriske hjerte. Halvparten av den frie strømmen passerer gjennom nervene og den andre halvparten kjemisk gjennom blodet. Denne doble sirkulasjonen er ifølge Overbeck, livet selv.

Hjernen inneholder, påstår han, celler som er direkte forbundet med enhver del av legemet, og er derfor senter for all smerte. Smerte eksisterer derfor ikke i kroppen - bare i hjernen.
Han viser til eksempelet med podagra. Av hjernekartet som han har tegnet opp befinner hjernens tåceller seg i den øverste del av hodet. Hvis man bruker kammene på dette stedet og fører sylinderne over den delen som er angrepet, vil smerten opphøre om noen minutter og betennelsen avta.

Smerte er et rop om elektrisitet og hjernen må følgelig lades. Smerten vil opphøre raskt og sykdommen vil forsvinne helt etter gjentakende behandlinger. Også såkalte uhelbredelige sykdommer som hjerte- og nyreplager skal ha blitt lindret og i mange tilfeller ha blitt kurert, ifølge Overbeck.

Beskrivelse

Rejuvenatoren består av spesialbatterier med stor ampérestyrke, et par flerdobbelte metallkammer med isolerte håndtak (8 tommer lange). Jevn strøm med lav spenning (ikke vekselstrøm). Kammene står i samme rette vinkel som et barberhøvelblad, men re konstruert med seks rekker av tenner, som på den ene siden er grove og på den andre siden er fine. Det følger også med et par forniklede metallsylindere og et par kuler også de med isolerte håndtak. Kammene, der den ene er positivt og den andre er negativt ladet, er forbundet med batteriene ved to bøyelige kabler som er lange nok til at brukeren når alle deler av kroppen.

Kablenes stikkontakt settes inn i boksen der batteriene sitter og i enden av håndtakene på de forskjellige instrumentene.
Apparatet er ufarlig; kan behandles av et barn ”med almindelig forstand” og kan ikke skade noen. Man merker ingenting under behandlingen. Derfor et tegn på at strømmengden ikke var for stor og at behandlingen var naturlig.

Selve behandlingen skulle ikke kunne merkes, men effekten kunne være ”den tilfredse, aandelig opkvikkende virkning, og efterhvert som tiden gaar, merker at deres haar ved processen uimotsigelig faar tilbake sin oprindelige farve.”

Fabrikert av The Edison Swan Electric Company Limited, ifølge Overbeck det mest ansette elektriske firma i England. Batteriene er ”selvladet” og varer fra seks til åtte måneder.

I produktkatalogen er det trykket 186 tilbakemeldinger fra alminnelige brukere, fem leger i tillegg til omtaler fra mediene, foredrag og utdrag av boken hans.
Dr. W.B. Snow, New York: ”Der er sandsynligvis intet felt av den medicinske videnskab, hvor et heldig utfald beror mer paa arten av det apparat som benyttes, end i det som angaar elektroterapeutiken (den elektriske lægevidenskab).”

En salgssuksess

Ifølge Overbeck ble mange tusen apparater solgt til fornøyde brukere som alle ga begeistrede tilbakemeldinger. Foryngelsesmaskinen solgte godt i blant annet England, Canada, Australie, New Zealand, USA, Frankrike, Italia, Norge, Tyskland, Liberia, Vest-India, Sør-Afrika, Argentina, Siam, Malay-Statene og Newfoundland . Til de nordiske landene gikk salget gjennom Rejuvenator-Agenturet i Sarpsborg. I 1928 var prisen for Overbeck´s foryngelsesapparat kr. 145,- for en standardmodell til og kr. 225,- for en ekstra sterk luksusmodell. Overbeck tjente en formue på oppfinnelsen. I 2009 ville det enkleste apparatet kostet 4050 og det mest avanserte ville kostet 6285 kroner.

Elektroterapi

Teknologiutvikling innen elektrisitet inspirerte til en rekke elektroterapeutiske oppfinnelser på 1920- og 30-tallet. Elektroterapien ble et arbeidsområde for fysioterapeutene. Diatermibehandling ble innført i 1908 av Karl Franz Nagelschmidt ( 1875 – 1952). Først i 1920-årene fikk elektroterapien ”vind i seilene”, spesielt med innføringen av kortbølgebehandlingen i 1925.

I motsetning til situasjonen i de fleste andre land, har klinisk nevrologi i Norge klare "elektriske røtter". Christen Heiberg, professoren i kirurgi ved Universitetet i Oslo fra 1836 til 1872, var en stor tilhenger av Remaks elektroterapi. Behandlingen ble brukt så hyppig at Rikshospitalet i 1858 måtte ansette en egen "electriseur". Flere forskjellige leger virket i denne stillingen gjennom de første årene. "Electriseuren" brukte elektriske apparater til behandling av lammelser og andre nevrologiske utfall. I 1885 ble Christopher Blom Leegaard (1851-1921) ansatt i denne stillingen. Nevrologene er fremdeles opptatt av hjernens elektrisitet, men avviser at den er et smerteorgan. Inngrep kan gjøres nesten uten bedøvelse forteller blant annet nevrolog Espen Dietrichs ved Nevrokirurgisk klinikk på RH.

Om nevrologene har vært spesielt interessert i rejuvenatoren annet enn av personlige årsaker vites ikke. Den rettet seg direkte til hjemmemarkedet.

Apparatene var beregnet for hjemmebruk og lovet å helbrede mange forskjellige lidelser. På 1920-tallet økte tilfanget på slike apparater.

Kampen for et evig liv er allerede gammel. Rejuvenatoren skulle ifølge Overbeck også føre til økt livsglede. ”Vi vil ogsaa erhverve en enormt øket smak paa livet og en følelse av sikkerhet og lykke som vi ikke tidligere har følt.”
”Da kommer den tilbake munterheten, den aktive gjenoptagelse av alle hjernefunktioner , trangen til handling, den selvtillid som er en normalt sund mands egenskap, brystkassen utvides, respirationen blir mer aktiv, mens hudfarven gjenvinder sin glans og øiet er stoltere, klarere blik, som uttrykk for livsglæden.”

Det er liten tvil om at folk i dag forventer at det skal finnes behandling for det aller meste. Vi befinner oss i det oppfinneren Overbeck i 1920-årene kaller fremtiden . Til ettertanke får han derfor siste ordet: ”I fremtiden vil det antagelig bli betragtet som likefrem kriminel efterladenhet at tillate svakheter i helbreden at utvikle sig.”