Medietillsynet

Medietilsynets eierskapsberegninger 2010

Pressemelding   •   feb 25, 2011 08:53 CET

Mye er i spill når det gjelder medieeierskap i Norge. Medietilsynets ferske eierskapsberegninger viser at oppkjøp i de forskjellige markedene kan komme i konflikt med medieeierskapsloven. ”Eierskap i mediene har betydning for hva som kommer på trykk eller på lufta”, sier områdedirektør Gudbrand Guthus i Medietilsynet. ”I dag har vi mange kanaler for å komme til orde, men man må få uttale seg der leserne og tilhørerne er. Medieeierskapsloven skal beskytte ytringsfriheten og ytringsmulighetene”, uttaler Guthus.

Tallene som nå er klare er av stor betydning for den videre utviklingen i norsk medieeierskap. Det er disse tallene som Medietilsynet legger til grunn ved vurderingen av eventuelle nye oppkjøp av medier. Generelt viser Medietilsynets tall at eierforholdene er relativt stabile i de norske mediemarkedene. Medietilsynets beregninger er basert på opplagstallene fra MBL og LLA som ble publisert fredag for en uke siden, samt seer- og lyttertall for 2010 fra TNS Gallup.

Etter dagens lovgivning kan Medietilsynet gripe inn mot oppkjøp i markedene for dagspresse, fjernsyn og radio, mens elektroniske medier er holdt utenfor. Mange mener at medieeierskapsloven er i ferd med å komme bakpå den teknologiske utviklingen. Statsråd Anniken Huitfeldt har varslet en gjennomgang av loven. ”Vi er enige i at det er behov for å se på hva som omfattes av medieeierskapsloven på nytt”, uttrykker Gudbrand Guthus.

Papiravismarkedet
Utviklingen innen papiravismarkedet viser at Schibsted og A-pressens andeler av opplaget har vært forholdsvis stabile de siste fem årene. Samtidig ser vi at Schibsted har gått noe tilbake og dermed er lenger under grensen på 33,3 prosent enn tidligere år.

Mye er i spill i avismarkedet, blant annet rundt halvparten av aksjene i Polaris Media. Selv om nykommeren Polaris har vokst seg omtrent jevnstor med Edda Media målt etter opplaget, er det fortsatt bare tre konsern som har kontroll med mer enn 10 prosent av opplaget nasjonalt.
Krysseierskapsregelen i loven skal bidra til at vi har minst tre store uavhengige aktører i mediemarkedene. Denne regelen kan være til hinder for at et konsern som kontrollerer mer enn 10 prosent av oppslutningen kan kjøpe et annet konsern som også kontrollerer mer enn 10 prosent.  “En vurdering etter krysseierskapsregelen vil innebære stor grad av skjønnsutøvelse”, framholder Gudbrand Guthus.

TV
TV-markedet blir preget av NRK som stor aktør. Mens NRK har vokst de siste tre årene, har særlig TV 2 blant de kommersielle eierne mindre andel enn før. ”Tallene forsterker trenden de siste årene - at kontrollen spres på flere hender som følge av etablering av mange nye kanaler og bredere distribusjon”, sier Gudbrand Guthus.

Radio
Også radiomarkedet blir preget av NRK som en stor aktør. Når NRK øker sin oppslutning, påvirker dette øvrige aktørers andeler.

Både konsesjonsbestemmelser og medieeierskapsloven kan få betydning for eventuelle oppkjøp i radiomarkedet. ”Dersom det skjer eierendringer i dette markedet, vil det være spennende både i lys av de nasjonale begrensningene på 33,3 prosent og krysseierskapsregelens 10 prosent-grense”, sier Gudbrand Guthus. ”I tillegg må eiere som har stor oppslutning i flere markeder, eksempelvis SBS og MTG, forholde seg til begrensningene for oppkjøp som gjelder på tvers av markedene”.

Fakta (Tabell)
Dagspresse:
TV:


Radiotall pr 31. desember 2010:

NRK 66 %, MTG (P4, P5) 22 %, SBS/ProSiebenSat1 (Radio Norge, Radio 1 mfl.) 11 %, Andre 2 %
. Målemetodene for radio er endret de senere år slik at tallene ikke er direkte sammenlignbare med tidligere år.

Medieeierskapslovens formål
er å fremme ytringsfriheten, de reelle ytringsmuligheter og et allsidig medietilbud. Loven forvaltes av Medietilsynet. Klager på vedtak går til en klagenemnd.

Eierskapsbegrensninger
på nasjonalt nivå ved oppkjøp innenfor markedet for avis, TV eller radio: når en eier får kontroll med minst en tredel av dagsopplaget, seertallene eller lyttertallene. For eiere med virksomhet i to ulike mediemarkeder setter loven begrensninger for oppkjøp ved 30 prosent av oppslutningen i det ene markedet og 20 prosent i det andre. For eiere som opererer i alle tre markeder er grensen 20 prosent i hvert marked.

Krysseierskapsregelen:
en eier som kontrollerer mer enn 10 prosent innenfor et av markedene, kan ikke kjøpe en annen eier som kontrollerer mer enn 10 prosent i det samme markedet.

Medietilsynets årlige eierskapsberegninger
foretas på bakgrunn av oppslutningstallene for TV, radio og avis (seer-, lytter- og opplagstall). Oppslutningstallene fordeles etter egne regler på de ulike aktørene innenfor hvert marked. Målemetodene for radio er endret de senere år slik at tallene ikke er direkte sammenlignbare med fjorårets.

Beregningene for aviser
gjelder kun på nasjonalt nivå. Medietilsynets eierskapsberegninger for regionene vil foreligge medio mars.