ProEffekt

Møbler gjennom historien

Pressemelding   •   nov 11, 2013 10:34 CET

Møbler har utviklet seg langt og lenge fra sin enkle begynnelse. Her går vi litt gjennom utviklingen.

Denne teksten bør ikke leses fra øverst til nederst. Hopp over de delene du ikke bryr deg om. Plukk og miks.

Møbler fra antikken hadde stor variasjon. Mest kjent er klinene, det vil si divan-aktive senger laget av stein som grekere og romere lå på. De hadde i tillegg mange andre møbler som kunne minne om klappstoler, elegante divaner med mer.

Norske middelaldermøbler hadde ofte drakeliknende motiver. (Foto: Knut Heggenes Varden)

Norske middelaldermøbler hadde ofte drakeliknende motiver. (Foto: Knut Heggenes Varden)

middelalderen var som oftest møbler tunge, og gjerne laget av eik. Norske motiver på møblene var gjerne utskjæringer i drake- eller slangeliknende motiver, og kanskje med konger og andre kjente folk (bildet). Møblene var ikke nødvendigvis malt, og de framsto sjelden som direkte komfortable.

I og med renessansen kom mer elegante linjer inn, men fortsatt var hovedvekten av møbler laget i eik i nord, mens man i sør eksperimenterte mer med forskjellige effekter som løveføtter, stolbein i kryss og elementer fra gresk og romersk mytologi. Likevel var det ikke like stor utvikling innen møbler som kunst og litteratur i renessansen.

I barokkstilen fortsatte de store møblene, og ble gjerne enda mer overdrevne og pompøse. Barokken regnes jo gjerne innen all kunst som over the top, på eller over grensen til det pompøse. Dette var Johann Sebastian Bach og Solkongens tid. Her sparte man ikke på kruttet.

Se vårt utvalg innen møbelbutikker her!

Rokokko og videre – Møbler blir kunst

Rokokkostilen var langt mer forseggjort og elegant enn tidligere perioder.

Rokokkostilen var langt mer forseggjort og elegant enn tidligere perioder.

Nettopp derfor er i møbelhistorisk tid rokokkoperioden så viktig. Møbler irokokko var enkle, elegante og stilfulle – i hvert fall i forhold til de foregående periodene. Med puter og slanke linjer hadde stolene en estetisk verdi som var mer behagelig, lysere og mer tiltrekkende for mange.

Rokokko er populært fortsatt, og mange bruker møbeltapetserere for å få gamle rokokkostoler nye.

Det er også verd å merke seg at rokokko i større grad hadde buede linjer. Buede linjer og enkelhet introduserte en ny tankegang innen møbler. I Frankrike ble de forskjellige underartene oppkalt etter kongene, mens i Storbritannia var det særlig møbeldesigneren Chippendale som ble mest lagt merke til.

1800-tallet – inn med det gamle

Det vil si, det henger også sammen med at utgravingene ved Pompeii og Herculaneum begynte, og da fikk man et innblikk i romerske møbler. Som får oss over i den neste stilen, Empire. Empire er også kjent som nyklassisisme, og handler i hovedsak om mye låning av stilart fra det romerske. Særlig var dette knyttet til Napoleon, men slo også godt an andre steder.

I Tyskland kom også Biedermeier, som var et opprør mot Empire og rokokko. Her skulle møbler være funksjonelle og fornuftige. Dette slo an både i Tyskland og Skandinavia. I Norge var vi som i alt annet  nasjonalromantiske, og gamle bondemøbler ble populære igjen. Denne nostalgiske stilen har med jevne mellomrom dominert norsk smak siden.

Imidlertid fikk middelklassen penger, og etter hvert ble det stadig mer in med store og imponerende møbler igjen. Særlig var Chersterfield på vei inn. Chesterfield var de ofte så tradisjonelle mørke og tunge lærstolene og -sofaene. De er som regel svært komfortable å sitte i.

Modernismen – mye på en gang

Ukarakteristisk dominerende, men likevel med de elegante runde art nouveau-linjene. (Foto: Wikipedia)

Ukarakteristisk dominerende, men likevel med de elegante runde Art nouveau-linjene. (Foto: Wikipedia)

Kunstnerne var imidlertid ikke fra seg av beundring for verken industrialiseringen eller den overdådige og likevel lite oppfinnsomme stilen til møbler. Ut av dette kom Art nouveau (kalt Jugend i Tyskland). Art nouveau handlet om to ting: Buede linjer og «tilbake til naturen». Man måtte unngå å være fengslet av rette streker og skarpe kanter. Man så gjerne for seg lange buer som kan minne om rokokko, men gjerne enda mer tilbake til naturen.

Med moderne øyne kan Art nouveau se litt alveaktig ut. Etter første verdenskrig tok Art Deco over, og da var rette streker, sprikende farger og fremtidstro saken.

Let etter designmøbler på Bedriftsøket!

I 1919 var det særlig Funksjonalismen som slo gjennom. Funksjonalismen er et særskandinavisk begrep, og på for eksempel engelsk brukes det noe upresise Modern architecture. Funksjonalismen handlet om enkle linjer og ikke noe knussel eller utenomsnakk.

Akkurat som Ard Deco, var funksjonalismen begeistret for industrien. Og her handlet det altså om enkelt, pent og alt det der. I tillegg var metall fullt mulig å bruke i møblene.

Kantina i Bauhaus-skolen.

Kantina i Bauhaus-skolen.

Funksjonalismen sentreres rundtBauhaus-skolen, som ble dannet i 1919. Bauhaus-skolen holdt bare på fra 1919 til 1933, da Hitlers maktovertagelse ødela den og alt annet innen tysk kultur- og idehistorie. Likevel fikk den stor betydning for samtid og ettertid.

Så kommer altså 1950-tallet. Dette domineres delvis av Frank Lloyd Wright (om enn han var på slutten av sitt liv og karriere) og, hold dere fast, Norden.

Norden slo an med en rekke former for design. Finske Eero Saarinen og danske Finn Juhl og Arne Jacobsen revolusjonerte stoldesign med sin tulipan- og eggstoler. I Norge hadde vi særlig Arne Korsmo som representant. Stilen kalles ofte Skandinavisk design, som er urettferdig overfor Finland, som hadde større betydning enn Norge.

Postmodernisme og videre

Postmoderne møbler (foto: Wikipedia)

Postmoderne møbler – både det ene og det andre (foto: Wikipedia)

Deretter tok postmodernismen over. Postmodernismen er litt vanskelig å forklare utover at det stort sett er lekent og litt rart. Postmodernismen er kanskje mest kjent for Andy Warhol oger Roy Liechtenstein, men postmodernismen var like markant innen møbler. Postmpderne møbler ser stort sett ut som de er fra 60-tallet, av naturlige årsaker. Postmoderne møbler er egentlig alle stilartert og ingen stilarter rørt sammen.

Etter postmodernismen kommer egentlig en haug med møbler. Samtidig kom også masseproduksjonen inn forskjellige veier. En av dem var den berømte plaststolen alle kan få tak i. Den andre var IKEA. Kamprad omtalte at IKEA var demokratisk design. Det skulle være pent nok og samtidig lett nok å pakke ned og sette sammen igjen.

Det betydde faktisk ikke at møbler var for evig dømt til designløs og kjedelig stil. Tvert imot er det slik at det har medført flere stilarter og en rekke versjoner. I Skandinavia har særlig møbler med mye bruk av tre slått an igjen. Dette kan for eksempel knyttes sammen med øko-design som slår an – kanskje som et svar, over 100 år senere – på Art noveaus kall tilbake til naturen?