Mattilsynet gammel

Møter utfordringene i lammeslaktingen

Pressemelding   •   okt 27, 2010 17:21 CEST

Storfe, gris og kylling slaktes mer eller mindre jevnt gjennom hele året. Men når det gjelder sau og lam foregår det aller meste av slaktingen i løpet av et par hektiske høstmåneder. Det byr derfor på spesielle utfordringer for slakteribransjen og Mattilsynet.

Samfunnet har vært villig til å bruke betydelige ressurser på å sikre trygg mat. Det er stor interesse for mat og ernæring blant folk, og folk flest er også opptatt av at husdyrene våre skal ha det bra. For Mattilsynet er det derfor både en utfordring men også spennende å få lov til å arbeide med oppgaver som er viktige for folk. Vi har mange dyktige medarbeidere som ønsker å gjøre en god jobb.

Hva gjør egentlig Mattilsynet på slakteriene?
De fleste er nok ikke klar over det, men Mattilsynet er til stede absolutt hele tiden mens dyr blir slaktet. Hvorfor i all verden er de det, og hva driver de med? Mange lurer nok. Kjøttkontrollen er en del av Mattilsynet. Den er bemannet med veterinærer og kontrollteknikere som har opplæring rettet direkte mot oppgavene til Mattilsynet inne på slakteriene.

Dyr blir til mat
Slakting av dyr er en prosess som stiller høye etiske og hygieniske krav til slakteriene. Det er slakteriene selv som har ansvar for at lover og regler rundt dette blir fulgt.

Men fordi kjøtt fra syke dyr kan gjøre mennesker syke, er det krav om at alle dyr som skal slaktes skal ha blitt undersøkt av en offentlig ansatt veterinær før slakting. I tillegg skal veterinæren se til at slakteriet tar på alvor sitt ansvar når det gjelder riktig håndtering av dyra. Særlig i vurderingene av om dyr blir avlivet så skånsomt som mulig, er fagkompetansen til veterinærene viktig.

Videre i selve slakteprosessen er det også viktig at alt gjøres på riktig måte, slik at kjøttet ikke blir forurenset. Forurenset kjøtt kan gi opphav til alvorlig sykdom og lite holdbart kjøtt. Kjøttkontrollen veileder og bidrar til at slaktere og ledelse ved slakteriene er påpasselige i arbeidet sitt. De har myndighet til å gripe inn dersom det skulle være behov for det.

Alle dyr som blir slaktet blir også undersøkt etter slakting. Kjøttkontrollen er på utkikk etter sjeldne alvorlige dyresykdommer og sykdommer som kan overføres til mennesker via kjøttet. Samtidig har de ansvar for å sortere vekk kjøtt som ikke egner seg til folkemat. Det er kontrollteknikere med spesialopplæring som står for mesteparten av mengdekontrollen av slakt. En del av dette arbeidet er av mer praktisk karakter, og Mattilsynet vil i framtiden arbeide for at noe av dette overlates til slakterienes ansatte.

Det at vi er til stede ved slakting av alle husdyr, gir oss en gyllen mulighet til å overvåke dyra våre med tanke på både sykdommer og velferd. Det tas ut et betydelig antall prøver med tanke på ulike sykdommer, forekomst av medisinrester, forekomst av miljøgifter osv. I tillegg vil inspeksjon av alle dyra gi oss en mulighet til å avdekke husdyrhold der dyra kanskje ikke har det så bra.

Bidrar til videreutvikling og nytenking
Når slakteriet skal fornye seg, bidrar ofte kjøttkontrollen med sine vurderinger av nye løsninger. Alt med henblikk på å trygge produktene og sikre at regelverket rundt produksjon av trygg og etisk forsvarlig mat blir fulgt.

Mattilsynet arbeider også mer langsiktig i forhold til å sikre enda tryggere og renere kjøtt. Vi er i kontinuerlig dialog med kjøttbransjen på et mer overordnet nivå. Der diskuteres forslag om framtidige løsninger og Mattilsynet kan gi signaler om vårt syn ved viktige veivalg.

Kontaktperson i Mattilsynet:
Eivind Smith, seniorrådgiver, seksjon for animalsk mat, tlf. 51 68 43 28