Forskningsrådet

Nanoteknologi: Vil ha nanovei med samfunnsansvar

Pressemelding   •   feb 19, 2010 09:16 CET

Det var mye fokus på samfunnsansvar under dialogmøtet om den videre satsingen på nanoteknologi og nye materialer i Forskningsrådet i midten av februar. Andre viktige stikkord var samfunnsutfordringer og verdiskaping.

Et femtitalls engasjerte aktører var møtt frem for å komme med innspill til prosessen Veien videre 2020, som Forskningsrådet nå gjennomfører for å planlegge satsingen på området etter at det store programmet NANOMAT (Nanoteknologi og nye materialer) avsluttes i 2011.

Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik minnet om føringene i Forskningsmeldingen i sin åpning av møtet.

- De tre store temaene er fortsatt Energi og miljø, IKT og Helse, men ELSA og HMS er blitt viktigere, sa spesialrådgiver Dag Høvik i sin oppsummering av innspillene. - I Forskningsmeldingen ”Klima for forskning” er nanovitenskap og nanoteknologi prioritert i en overordnet kontekst, sa Fahlvik. – Resultatsiden er mer vektlagt enn innsatssiden, og næringssiden har fått mer betydning. Dette er viktig å ta med seg i planleggingen av en ny satsing på feltet, understreket hun.

Mer fokus på samfunnsdialog
Spesialrådgiver Dag Høvik oppsummerte de 30 innpillene som er kommet inn til prosessen. 65 aktører ble før jul invitert til å komme med innspill, og i tillegg har Forskningsrådet opprettet en blogg knyttet til prosessen.

- Innspillene er i stor grad sammenfallende med NanoVT-strategien som ble lansert i 2006, sa Høvik. – De tre store temaene er fortsatt Energi og miljø, IKT og Helse, oppsummerte han.

- Imidlertid viser innspillene et økt fokus på samfunnsmessig robust teknologiutvikling, presiserte han. – Dette er i tråd med Forskningsmeldingens premiss om at teknologiene må bidra til bærekraft. Også innspillene fra næringslivet viser større fokus på blant annet HMS-aspekter, både ved produksjon og resirkulering av produkter.

Ifølge en elektronisk ”temperaturmåling” om hvilke områder som bør prioriteres høyest i en fremtidig satsing, scorer Energi og miljø høyest (38 prosent) fulgt av helse (25 prosent) og IKT/mikroteknologi (25 prosent). HMS og ELSA (etiske, juridiske og samfunnsmessige aspekter) knyttet til teknologiområder scorer cirka 10 prosent.

– 10 prosent på HMS/ELSA er en betydelig økning siden vi jobbet med foresightprosjektet Avanserte materialer 2020 i 2004, påpekte innleid konsulent Claude Olsen.

I tråd med EU
Arne Schjeltorp fra Institutt for energiteknikk rettet blikket mot EU og refererte fra arbeidet med en ny strategiplan for nanoteknologi for årene 2010-2015.

EU legger også vekt på samfunnsansvar og ”nanohazards” i sitt nye strategiutkast. (Foto: to) - Utkastet til EUs strategiplan inneholder mange av de momentene vi snakker om her, bekreftet han. – En fellesnevner er at også EU er svært opptatt av å legge vekt på det de kaller ”nanohazards”, utdypet han.

Erik Joner fra Bioforsk som knytter sin forskning til mulige miljøtrusler fra nanomaterialer, uttrykte glede over den økte interessen for ELSA- og HMS-feltet.

- I neste runde blir det viktig å ta stilling til om disse problemstillingene skal behandles i separate eller integrerte prosjekter, sa Joner, og la til at han mener uavhengige og dedikerte prosjekter best ivaretar disse utfordringene. – I store integrerte prosjekter får ELSA-delen fort litt stemoderlig behandling, og hvis industrien er med, kan det gå utover troverdigheten til prosjektet, argumenterte han.

Samfunnsbehov og verdiskaping
Teknologienes bidrag til å løse viktige samfunnsutfordringer ble understreket av mange. Flere aktører rettet også et særlig fokus på næringsaspektet.

- Verdiskaping er en forutsetning for å adressere flere samfunnsutfordringer, argumenterte styreleder i NANOMAT, Knut Harg. – Dette er i tråd med NANOMATs visjon om å skape et nytt kunnskapsbasert næringsliv. Skillet mellom samfunnsbehov og verdiskaping blir derfor et kunstig skille, la han til.

Også i Forskningsrådets tilsvarende prosess for bioteknologifeltet, Biotek 2012, er det stor fokus på samfunnsutfordringer.

- Vi har mottatt cirka 60 innspill fra fagmiljøene på nasjonale temaer som er viktige for en fremtidig bioteknologisatsing, sa spesialrådgiver Steinar Bergseth. – Nå sorterer vi innspillene til en rapport. Samfunnsutfordringene, eller Grand Challenges som de heter i EU, vil bli som en rød tråd gjennom rapporten, understreket han.

Behov for globale løsninger
Samfunnsutfordringer ble adressert på en annen måte av Halfdan Farstad fra NORAD, som minnet om de globale utfordringene som i stor grad preger lav- og middelinntektsland.

Halfdan Farstad fra NORAD etterlyste mer fokus på enkle og billige teknologier som løser globale problemer i lav- og middelinntektsland. - Mye av internasjonaliseringen i dag handler om forskning og produktutvikling som vi selv kan tjene på, påpekte Farstad.

Han etterlyste mer fokus på enkle og billige teknologier som løser globale problemer der det er behov for det, i stedet for teknologi som er tilpasset et pengetungt næringsliv for implementering.

- Implementering av teknologi for ren energi, matproduksjon og rent vann er blant temaene som er relevante for befolkningen i Sør, og som en slik satsing også bør adressere, påpekte Farstad.

FoU-strategi på vei
Rådgiver Heidi Eidet fra Nærings- og Handelsdepartementet informerte om FoU-strategien som departementet har fått i oppdrag å lage for teknologiområdet nanoteknologi og nye materialer.

Avdelingsdirektør Hilde Erlandsen understreket at Forskningsrådet vil planlegge den nye satsingen sammen med fagmiljøene og de departementene som finansierer forskningen. - Som en oppfølging av Forskningsmeldingen skal det lages strategier for alle tre teknologiområdene, og vi regner med at arbeidet for denne teknologien kommer i gang over sommeren. Vi vil bruke innspill fra både NanoVT-strategien, Forskningsrådets foresightrapport og Teknologirådets rapport, sa Eidet.

Prosessen videre
Avdelingsdirektør Hilde Erlandsen understreket at Forskningsrådet ser frem til å jobbe i samarbeid med det NHD-ledede utvalget som utarbeider FoU-strategien.

Erlandsen skisserte den videre gangen for Veien videre 2020 prosessen. Arbeidsgruppens forslag til faglig og strukturell innretning for satsingen skal behandles i Forskningsrådets organer i løpet av våren. Den vil gi viktige innspill til Forskningsrådets budsjettforslag for 2012.

- Vi skal gjøre denne jobben sammen med fagmiljøene, og med de departementene som finansierer forskningen, sa Erlandsen avslutningsvis.