Statistisk sentralbyrå SSB

Nasjonale prøver, 2009

Pressemelding   •   feb 24, 2010 10:10 CET

Innvandrerelever har lavere resultater

Resultatene fra de nasjonale prøvene viser at innvandrerelever og
norskfødte elever med innvandrerforeldre skåret lavere enn øvrige elever på
de fleste prøvene. Bildet nyanseres imidlertid noe når man tar hensyn til
landbakgrunn og foreldrenes utdanningsnivå.

I likhet med tidligere år skåret guttene i snitt bedre enn jentene i
regning, mens jentene oppnådde bedre resultater i lesing, både på femte og
åttende trinn. I engelsk er kjønnsforskjellene mindre markert. Som for 2007
og 2008 viser tallene fra 2009 en tydelig positiv sammenheng mellom
elevenes resultater på nasjonale prøver og foreldrenes utdanningsnivå.

[Figur: Andel elever på mestringsnivå 1 og 2 i regning 8. trinn, etter
innvandringskategori og landbakgrunn. 2009. Prosent]

Nesten halvparten av innvandrerelevene på laveste mestringsnivå i regning

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre hadde i snitt lavere
resultater enn øvrige elever. Unntaket er engelsk på femte trinn, der
norskfødte med innvandrerforeldre i snitt oppnådde best resultat. Om lag 48
prosent av innvandrerelevene på femte trinn lå på det laveste
mestringsnivået i lesing, mot i underkant av 25 prosent av elever uten
innvandrerforeldre. De tilsvarende tallene for regning er relativt like og
viser i overkant av 44 prosent for innvandrere og vel 26 prosent for elever
uten innvandrerforeldre.

Bildet nyanseres noe dersom man kun ser på elever som har foreldre uten
høyere utdanning. På åttende trinn er det i denne gruppen svært små
forskjeller i engelsk og regning mellom norskfødte med innvandrerforeldre
og elever uten innvandrerforeldre. Resultatforskjellen mellom innvandrere
og elever uten innvandrerforeldre er derimot markant på begge disse
prøvene, også når man kun sammenligner elever med foreldre uten høyere
utdanning.

De største forskjellene mellom elever med og uten innvandrerforeldre finner
vi i lesing. Blant elever med foreldre uten høyere utdanning havnet om lag
10 prosent av de norskfødte elevene med innvandrerforeldre på de to øverste
mestringsnivåene på åttende trinn. Det tilsvarende tallet for elever uten
innvandrerforeldre var vel 21 prosent. Til sammenligning var det nær ingen
forskjell mellom disse gruppene i regning på åttende trinn, der om lag 22
prosent av elevene havnet på de to øverste mestringsnivåene.

Det er markerte forskjeller mellom elever med ulik landbakgrunn innenfor
gruppene innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Det var først og
fremst elever i landgruppe 2 som i snitt oppnådde lavere resultater enn
elever uten innvandrerforeldre. Bildet endrer seg når vi ser på innvandrere
og norskfødte med innvandrerforeldre i landgruppe 1. Innvandrere fra denne
landgruppen presterte på nivå med elever i den øvrige befolkningen i
engelsk og regning, og norskfødte med innvandrerforeldre fra landgruppe 1
skåret høyest på alle prøver.

Blant elever med høyt utdannede foreldre er resultatene best i sentrale
kommuner

Som tidligere år skårer elever i mer sentralt beliggende skolekommuner i
snitt noe høyere på de nasjonale prøvene enn elever i øvrige kommuner.
Utdanningsnivået blant foreldre varierer i ulike deler av landet, og dette
kan være noe av forklaringen på den positive sammenhengen vi ser mellom
resultater og sentraliteten i elevens skolekommune. I tråd med dette finner
vi at forskjellen mellom elever i sentrale kommuner og elever i øvrige
kommuner reduseres eller forsvinner om vi kun sammenligner elever med
foreldre uten høyere utdanning. Prestasjonsforskjeller mellom sentrale og
mindre sentrale kommuner forsvinner derimot ikke om vi kun sammenligner
elever med høyt utdannede foreldre.

Tydelige fylkesvise forskjeller

Geografiske variasjoner i elevenes resultater finner vi også ved å
sammenligne landets fylker. På alle de tre prøvene i femte klasse hadde
Oslo og Akershus lavest prosentandel av elevene på det nederste
mestringsnivået. Nord-Trøndelag og Finnmark hadde størst andel av
elevmassen på dette nivået sammenlignet med andelen i andre fylker.

Også på åttende trinn havnet prosentvis få av elevene i Oslo og Akershus på
de to laveste mestringsnivåene. Det samme gjaldt Sogn og Fjordane. Finnmark
og Østfold hadde størst andel av elevmassen på de to laveste nivåene på
åttende trinn. De største fylkesvise forskjellene finner vi på
engelskprøven, både når det gjelder femte og åttende trinn. Mens i
underkant av 34 prosent av femteklassingene fra Nord-Trøndelag havnet på
det laveste mestringsnivået i engelsk, gjaldt dette bare 16 prosent av
elevene i Oslo. Hovedtrekkene i de fylkesvise forskjellene er nokså stabile
over tid.

Fylkesmønstrene endrer seg noe når vi kontrollerer for foreldrenes
utdanningsnivå, men enkelte av de samme fylkene skiller seg ut.
Nord-Trøndelag er blant fylkene med høyeste andel elever på lave
mestringsnivå for nær alle grupper av foreldres utdanningsnivå, både på
prøvene på femte og åttende trinn. For Akershus på femte og åttende trinn,
og for Sogn og Fjordane på åttende trinn, er derimot resultatene i snitt
gode innenfor de ulike utdanningsgruppene sammenlignet med andre fylker.

Hva er nasjonale prøver?

Nasjonale prøver på femte og åttende trinn er blitt gjennomført årlig
siden 2007. Prøvene avholdes på begynnelsen av skoleåret, men tar
utgangspunkt i kompetansemål i læreplaner for fjerde og syvende trinn. Det
gjennomføres tre prøver på hvert av disse trinnene - i lesing på norsk,
regning og lesing på engelsk.

Resultatene

Resultatene er her presentert som andeler på ulike mestringsnivåer.
Prøvene på femte trinn har tre mestringsnivåer, mens det på åttende trinn
er fem nivåer. For nærmere informasjon om hvordan disse nivåene er
fastsatt, og hvordan resultater kan sammenlignes mellom grupper og over
tid, henvises det til om statistikken.

Flere forklaringer

"Elever uten innvandrerforeldre" referer til gruppen elever som i
tabellene kalles "den øvrige befolkning".

Landgruppe 1:

EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand.

Landgruppe 2:

Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand,
og Europa utenom EU/EØS


http://www.ssb.no/nasjprov/