Finansdepartementet Norge

Nøkkeltall i budsjettet for 2011

Pressemelding   •   okt 07, 2010 16:24 CEST

Aktiviteten i norsk økonomi er på vei opp, og det anslås nå en vekst i fastlandsøkonomien på 1,7 prosent i år og 3,1 prosent neste år, som er over trendveksten i økonomien. Arbeidsledigheten ventes å holde seg rundt 3½ prosent, som er langt under nivået i de fleste andre land og godt under gjennomsnittet for Norge de siste 20 årene på 4¼ prosent.

Med utsikter til vekst over trend og fortsatt lav arbeidsledighet har Regjeringen funnet det riktig å holde oljepengebruken reelt uendret fra 2010 til 2011. Målt ved endringen i det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet som andel av BNP for Fastlands-Norge tilsvarer dette en budsjettinnstramming på 0,2 prosentpoeng. Både hensynet til statens finanser og hensynet til kronekursen og aktivitet og sysselsetting i konkurranseutsatt sektor tilsier en slik innretning av 2011-budsjettet. Merbruken av oljeinntekter utover 4-prosentbanen reduseres fra over 19 milliarder kroner i 2010 til 7,4 milliarder kroner neste år.

Aktiviteten i internasjonal økonomi har tatt seg klart opp gjennom det siste året, etter det sterkeste tilbakeslaget siden andre verdenskrig. Oppgangen ventes å fortsette også neste år, men tempoet varierer mellom ulike land. Den statsfinansielle situasjonen i industrilandene skaper usikkerhet om styrken i veksten. Mange land må nå stramme kraftig inn i sine budsjetter for å hindre at statsgjelden kommer ut av kontroll.

Bekymring for at gjeldstyngede land i Europa ikke vil være i stand til å betjene sine lån, bidro i vår til ny uro i finansmarkedene og oppgang i rentene på statsgjeld fra utsatte land. Situasjonen i Europa illustrerer hvor viktig det er å føre en ansvarlig og langsiktig finanspolitikk. Handlingsregelen for bruken av oljeinntekter legger til rette for dette. Handlingsregelen er en plan for jevn og gradvis økning i bruken av oljeinntekter i norsk økonomi til et nivå som kan opprettholdes over tid. Samtidig skal bruken av oljeinntekter det enkelte år tilpasses konjunktursituasjonen. I 2009 og 2010 brukte Regjeringen finanspolitikken aktivt for å bekjempe virkningene av finanskrisen på sysselsetting og arbeidsledighet. Som følge av dette ligger bruken av oljeinntekter nå betydelig over 4-prosentbanen. En ekspansiv budsjettpolitikk i nedgangskonjunkturer må etterfølges av innstramminger når situasjonen i økonomien normaliseres.

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2011 innebærer et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 128,1 milliarder kroner, som er 7,4 milliarder kroner over 4-prosentbanen. Med uendret oljepengebruk i faste priser fra 2011 til 2012 ligger det an til at underskuddet kan være tilbake på 4-prosentbanen i 2012.

Hovedtrekk i budsjettforslaget for 2011

Hovedtrekkene i budsjettforslaget for 2011 er som følger (alle beløp er oppgitt i 2011-kroner):

  • Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet anslås til 128,1 milliarder kroner, som er 7,4 milliarder kroner høyere enn forventet fondsavkastning i 2011.
  • Målt i faste kroner anslås underskuddet på samme nivå i 2011 som i 2010. Dette innebærer en budsjettinnstramming på knapt 0,2 prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge (se boks 3.2 i Nasjonalbudsjettet 2011).
  • Skatte- og avgiftsnivået holdes på om lag samme nivå som i 2010.
  • Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter anslås til 2¼ prosent fra 2010 til 2011, som er litt i underkant av gjennomsnittet for de siste 25 årene.
  • Kommunenes samlede inntekter øker med 5,7 milliarder kroner, eller 1,7 prosent fra 2010 til 2011. Den reelle veksten i kommunenes frie inntekter er 2,75 milliarder kroner, tilsvarende 1,0 prosent. Veksten er da regnet i forhold til inntektsnivået i 2010 slik det ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2010.
  • Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2011 anslås til 135 milliarder kroner, en økning på 13,5 milliarder kroner fra 2010.
  • Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til 288 milliarder kroner.
  • Netto avsetning i Statens pensjonsfond utland, der overføringen til statsbudsjettet for å dekke det oljekorrigerte underskuddet er trukket fra, anslås til 153 milliarder kroner. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond, det vil si inklusive renter og utbytte på fondskapitalen, anslås til 266 milliarder kroner.
  • Markedsverdien av Statens pensjonsfond utland ved utgangen av 2011 anslås til om lag 3 360 milliarder kroner, mens kapitalen ved utgangen av inneværende år anslås til 3 018 milliarder kroner.
  • Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond, som også inkluderer innenlandsdelen av fondet, anslås ved utgangen av 2011 til vel 3 481 milliarder kroner. Til sammenlikning anslås statens forpliktelser til alderspensjoner i folketrygden til 5 087 milliarder kroner ved utgangen av 2010. Statens forpliktelser til uføre- og etterlattepensjoner i folketrygden, samt forpliktelsene i Statens pensjonskasse, er da ikke medregnet.


Tabell 1 Hovedtall på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond. Milliarder kroner

Regnskap

Anslag

2008

2009

2010

2011

Totale inntekter

1 182,6

1 051,9

1 041,8

1 113,1

1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet

437,7

304,5

287,9

313,0

1.1 Skatter og avgifter

245,2

169,0

156,1

173,9

1.2 Andre petroleumsinntekter

192,5

135,5

131,8

139,1

2 Inntekter utenom petroleumsinntekter

744,9

747,4

753,9

800,1

2.1 Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge

680,4

684,7

699,3

737,6

2.2 Andre inntekter

64,5

62,6

54,7

62,5

Totale utgifter

778,6

868,7

898,6

960,1

1 Utgifter til petroleumsvirksomhet

21,8

24,7

23,2

25,0

2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet

756,7

843,9

875,4

935,1

Overskudd på statsbudsjettet før overføring til Statens pensjonsfond utland

404,1

183,2

143,2

153,0

- Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten

415,9

279,8

264,7

288,0

= Oljekorrigert overskudd

-11,8

-96,6

-121,5

-135,0

+ Overført fra Statens pensjonsfond utland

8,4

107,2

121,5

135,0

= Overskudd på statsbudsjettet

-3,4

10,7

0,0

0,0

+ Netto avsatt i Statens pensjonsfond utland

407,5

172,6

143,2

153,0

+ Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond

103,1

91,3

84,4

113,1

= Samlet overskudd i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond

507,2

274,5

227,6

266,1

Memo:

Markedsverdien av Statens pensjonsfond utland1

2 279,6

2 642,0

3 018,3

3 359,5

Markedsverdien av Statens pensjonsfond1

2 367,4

2 759,1

3 132,7

3 481,3

Statens forpliktelser til alderspensjoner i folketrygden1, 2

4 300

4577

4 843

5 087

1) Ved utgangen av året.
2) Nåverdien av allerede opptjente rettigheter til framtidige alderspensjonsutbetalinger fra folketrygden.
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Hovedtrekk i den økonomiske utviklingen

Aktiviteten internasjonalt er på vei opp, men usikkerheten er fortsatt stor

Oppsvinget i verdensøkonomien etter finanskrisen fortsetter. Veksten har holdt seg godt oppe i framvoksende økonomier som Kina og India, og har det siste halve året vært uventet sterk hos våre viktige handelspartnere Sverige og Tyskland. I USA har oppgangen vært noe noe mer moderat, men samlet sett har utviklingen hos Norges handelspartnere hittil i år vært bedre enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2010. Framover ventes aktiviteten å ta seg videre opp, men i et noe lavere tempo enn gjennom første halvår i år. BNP hos våre handelspartnere anslås å øke med 3 prosent både i år og neste år.

Opphentingen etter finanskrisen har i industrilandene i stor grad vært drevet av høy offentlig etterspørsel og ekspansiv pengepolitikk. Etter hvert som budsjett- og gjelds­situasjonen tvinger fram innstramminger i finanspolitikken, vil de sterke vekstimpulsene fra offentlig etterspørsel falle bort. Det er usikkert om veksten i privat etterspørsel vil bli tilstrekkelig til å kompensere for dette, i en situasjon der arbeidsledigheten fortsatt er svært høy i mange land og lønnsveksten er på vei ned, samtidig som deler av privat sektor fortsatt kan ha behov for å bygge ned gjeld.

Utsikter til vekst godt over trend i norsk økonomi neste år

Oppgangen i norsk økonomi fortsetter, men i et noe lavere tempo enn gjennom andre halvår i fjor. Utviklingen så langt i år har vært noe svakere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2010, særlig på grunn av svakere vekst i privat konsum enn ventet. Økt forbrukertillit, lave renter og stabilisering i arbeidsmarkedet trekker i retning av at konsumet vil øke framover. Utviklingen hos viktige handelspartnere som Tyskland og Sverige kan bidra til at eksporten av tradisjonelle varer fortsetter å vokse i om lag samme tempo neste år som i år. Samtidig peker nasjonalregnskapstallene for 2. kvartal i retning av et omslag oppover i bedriftsinvesteringene, og oljeinvesteringene ser også ut til bli høyere neste år enn tidligere anslått.

Etter nedgang på 1,4 prosent i fjor, ventes veksten i BNP for Fastlands-Norge å ta seg opp til 1,7 prosent i år og videre til 3,1 prosent neste år. Anslaget for inneværende år er nedjustert med 0,4 prosentpoeng siden Revidert nasjonalbudsjett, noe som særlig må ses i sammenheng med den svake utviklingen i 1. kvartal. Anslaget for veksten i 2011 er justert tilsvarende opp og ligger over gjennomsnittet for de siste 40 årene på 2,8 prosent.

De relativt sett beskjedne utslagene av finanskrisen i norsk økonomi gjenspeiles også i arbeidsmarkedet. Både nedgangen i sysselsettingen og oppgangen i arbeidsledigheten har vært liten i internasjonal sammenheng. Etter en oppgang på hele 300 000 personer gjennom de foregående fem årene gikk sysselsettingen ned med i underkant av 40 000 personer fra 3. kvartal 2008 til 3. kvartal 2009. Tall fra Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) kan tyde på at sysselsettingen nå er på vei opp igjen. Arbeidsledigheten var stabil på rundt 3½ prosent i første halvår i år, men i juli falt ledigheten noe. Framover er sysselsettingen ventet å øke forsiktig, mens arbeidsledigheten ventes å holde seg relativt stabil rundt 3½ prosent. Dette er vesentlig lavere enn det historiske gjennomsnittet for de siste 20 årene, som er på 4¼ prosent.

Det er betydelig usikkerhet rundt det videre økonomiske forløpet, ikke minst knyttet til utsiktene for internasjonal økonomi.

Tabell 2 Hovedtall for norsk økonomi. Prosentvis endring fra året før 1

Mrd kroner2

2009

2009

2010

2011

Privat konsum

1 015,3

0,2

2,8

3,5

Offentlig konsum

533,1

4,7

2,7

2,1

Bruttoinvesteringer i fast kapital

510,0

-9,1

-3,4

4,6

Herav:Oljeutvinning og rørtransport

134,4

5,7

-3,8

6,0

Bedrifter i Fastlands-Norge

190,1

-15,4

-4,0

3,3

Boliger

77,5

-18,9

-4,8

6,0

Offentlig forvaltning

85,9

7,0

3,3

5,1

Etterspørsel fra Fastlands-Norge3

1 901,8

-1,1

1,8

3,3

Eksport

1 008,8

-4,0

0,8

1,8

Herav: Råolje og naturgass

465,1

-1,2

-3,6

-2,8

Tradisjonelle varer

278,1

-8,2

5,1

4,9

Import

656,3

-11,4

4,2

5,6

Herav: Tradisjonelle varer

409,1

-13,1

5,7

5,1

Bruttonasjonalprodukt

2 380,7

-1,4

0,5

2,1

Herav: Fastlands-Norge

1 846,4

-1,4

1,7

3,1

Andre nøkkeltall:

Sysselsetting, personer

-0,4

-0,2

0,6

Arbeidsledighetsrate, AKU (nivå)

3,2

3,5

3,6

Årslønn

4,2

Konsumprisindeksen (KPI)

2,1

2,5

1,8

KPI-JAE

2,6

1,5

1,9

Råoljepris, kroner pr. fat2

388

475

485

Driftsbalansen (pst. av BNP)

13,1

16,3

15,3

1) Beregnet i faste 2007-priser.
2) Løpende priser.
3) Utenom lagerendring.
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.