Nordens velferdssenter

Nordisk velferdsvakt følger med på de sårbare under en krise

Pressemelding   •   nov 18, 2016 07:00 CET

Det første den nye islandske regjeringen gjorde i februar 2009 var å opprette en såkalt «velferdsvakt». Den skulle følge med på hvordan Islands befolkning ble rammet sosialt og økonomisk etter den økonomiske kollapsen høsten 2008. Forskning viser at Island gikk styrket ut av krisen – uten at sårbare grupper ble skadelidende. Mottoet var at «ingen skal havne utenfor». Modellen har betydning for hele Norden. Det skriver det vitenskapelige tidsskriftet Nordisk välfärdsforskning, som utgir sitt første nummer i dag.

Nordisk välfärdsforskning er et vitenskapelig tidsskrift som utgis av norske Universitetsforlaget på oppdrag fra Nordens Velferdssenter. Tidsskriftet vil bli publisert med to temanumre per år. Artiklene handler om nordiske velferdsspørsmål og består av originale forskningsbidrag på norsk, dansk, svensk og engelsk. Publisering i tidsskriftet er meritterende, og alle artikler blir fagfellevurdert av et sakkyndig redaksjonsmedlem.

De fem nordiske landene Norge, Danmark, Sverige, Finland og Island, og de tre selvstyrte områdene Færøyene, Grønland og Åland, utgjør en region på drøyt 26,5 millioner mennesker. Et fellestrekk for regionen er at vi har bygget opp omfattende velferdssamfunn. Dette vil gjenspeile seg i det nye vitenskapelige tidsskriftet.

Det første nummeret handler om ulikheter innen helse. En av artiklene, «All's well in Iceland», handler om hvordan Island møtte og håndterte en stor krise. Resultatet ble en modell som kan komme til å spre seg til hele Norden.

Velferdsmodellen tåler en krise

Islands erfaringer fra den økonomiske krisen i 2008 viste tydelig hvor viktig det er at samfunnet mobiliserer og strukturerer informasjon om hvordan enkeltpersoner og familier rammes av en krise, og at det må finnes en funksjon for «tidlig varsling» når noe er i ferd med å gå galt. Velferdsvakten ble en plattform der blant annet frivillige organisasjoner, forskere, kommuner, andre myndigheter og arbeidsmarkedet bidro. Velferdsvaktens oppgave var å overvåke de sosiale og økonomiske konsekvensene ut fra de sosiale indikatorene som ble vektlagt. Indikatorene ble brukt som kontrollpunkter, og ut fra disse kunne velferdsvakten evaluere ulike tiltak og aktiviteter. Velferdsvakten la også frem forslag til politikere og beslutningstakere om nye tiltak og holdt løpende kontakt med den daværende islandske regjeringen, og med Alltinget.

Artikkelen «All's well in Iceland» er skrevet av Geir Gunnlaugsson og Jónína Einarsdóttir. De understreker at den samfunnsmodellen vi i har i Norden, velferdsmodellen, i seg selv er en beskyttende faktor. Trass i underskudd, nedskjæringer og krise kunne Island opprettholde grunnleggende velferdsfunksjoner innen helsevesenet og de sosiale tjenestene. På den måten kunne man beskytte de mest sårbare gruppene i samfunnet.

Da arbeidsledigheten steg ble den islandske strategien å forlenge arbeidsledighetstrygden for enkeltpersoner, samtidig som de arbeidsledige fikk studere. Det overordnede formålet var å holde de arbeidsledige i aktivitet, slik at man unngikk negative virkninger på helsen som følge av lang tids ledighet. I dag ligger sysselsettingen på samme nivå som før krisen, og Island tiltrekker seg utenlandsk arbeidskraft til turistindustrien, som er i vekst.

Forskning viser at et robust velferdssystem som er på plass før krisen inntreffer, og en politikk som går inn for å minimere de negative virkningene av den, vil kunne beskytte befolkningen mot negative følger av en økonomisk kollaps. Artikkelen gjør en sammenlikning med Hellas, et land som gikk inn i en dyp økonomisk krise uten at de hadde på plass et robust velferdssystem. Der har befolkningen vært mye mer utsatt enn på Island, og gjenreisningen har heller ikke vært like entydig.

Nordens Välfärdscenter är en institution under Nordiska ministerrådet, social- och hälsosektorn.