Forskningsrådet

Nordområdesatsing på sjette året: - En satsing for hele landet, ikke bare nord

Pressemelding   •   jan 17, 2010 21:18 CET

Nordområdesatsingen er et nasjonalt løft som skal mobilisere de beste forskerne fra inn- og utland. Samtidig er det en regional satsing, et løft for Nord-Norge. Det er hovedbudskapet fra Norge forskningsråd i det Nordområdesatsingen går inn i sitt sjette år.

Etter fem års bred satsing på forskning, utvikling og innovasjon i nord er det på tide å se hva satsingen er blitt så langt.

Nordområdesatsingen er av stor nasjonal betydning med hensyn til ulike typer forskning, forskningsinfrastruktur, næringsutvikling samt utenriks- og sikkerhetspolitikk for å nevne de vesentligste. Utnyttelse av ressursene i nord, utvikling av kunnskap og kompetanse og å opprettholde bosetting i nord er av både regional og nasjonal betydning, fastholdt Forskningsrådets divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik under Nordområdekonferansen i november 2009.

Dette var fjerde nordområdekonferanse, med tittelen "Nordområdeforskning - et nasjonalt løft eller en regional satsing?!"
Et spørsmål - og en stadfestelse.

Hva handler nordområdesatsingen om? Den omhandler all nasjonal innsats og alle våre interesser knyttet til hav, landområder og internasjonalt samarbeid i nord, samt utvikling av mulighetene knyttet til disse, og sist men ikke minst, handler dette også om utviklingen av den nordlige landsdel.

- Det har vært et bredt og vedvarende politisk fokus på området de siste årene, der kunnskap, forskning og innovasjon
har gått som en rød tråd gjennom satsingen helt fra starten. Nye byggesteiner legges til, fylt med mening og midler, som gjør at forsknings- og innovasjonsdelen av satsingen styrkes.

Den internasjonale dimensjonen

- Den internasjonale dimensjonen er viktig. Det er påpekt i Forskningsmeldingen, og det ligger i sakens natur at internasjonal samarbeid er sentralt for å møte globale utfordringer. Nordområdene er også hele verdens nordområder. Det å tenke grenseoverskridende er viktig; å tilrettelegge for internasjonalt samarbeid er viktig og helt nødvendig, sa Fahlvik.

- I denne sammenheng kan vi vise til omfattende internasjonalt samarbeid på ulike forskningsområder knyttet til en rekke områder som blant annet klima, ressursforvaltning og mer.

De norske nordområder skiller seg ut fra andre arktiske lands nordområder ved at vi har hele 10 prosent av vår befolkning i nordområdene mens land som Canada og Russland har om lag 0,1 prosent av sin befolkning i det som defineres som nordområdene.

Bosetting og kompetanse

Nordområdesatsingen handler også om å opprettholde bosetting i nord, skape attraktive arbeidsplasser og bygge kompetanse.

- Denne satsingen omfatter ikke alt det nye som skjer i nord - det foregår både forskning og næringsutvikling som ikke har spesiell relevans for nordområdesatsingen som sådan, men bidrar likefullt til å styrke resultatene av satsingen. Ved utgangen av 2008 hadde Forskningsrådet bevilget 636 millioner kroner til nordområderelevant forskning, utvikling og innovasjon, fortalte Fahlvik.

- Langt fra alle disse pengene er gått til næringsliv og institusjoner geografisk plassert i nord. Bedrifter og forskningsinstitusjoner i sør besitter en god del relevant og nødvendig kompetanse, samt internasjonale nettverk. Dette understreker viktigheten av at satsingen understøttes av et nasjonalt kunnskapsløft hvor hele landet deltar og alle relevante sektorer er med.

78 prosent i sør

- Hvis vi ser på hvor nordområdeforskningen foregår, vil vi se at det meste foregår i Sør-Norge - hele 78 prosent. 22 prosent av nordområdeforskningen utføres av institusjoner i nord. Det er særlig innenfor petroleumsrelatert forskning at institusjonene i sør har desidert størst andel. Vi ser også at når det gjelder nye forskningsmuligheter, som er relativt grunnforskningstung, at universitetene i sør har stor andel. Det er imidlertid gledelig at innenfor miljø og marin forskning, gjør institusjoner i nord det godt, med 37 prosent av aktiviteten. - Men vi mener vi har mer å gå på her, sier Fahlvik.

Fahlvik uttrykte glede over responsen fra forskningsmiljøene har gitt på prosjektutlysninger med nordområdefokus.

- Det er blitt et stort antall prosjektsøknader med nordområdetematikk, og det bevilges også mye mer midler til dette. Men, basert på søknadstilfanget og de mulighetene og utfordringene vi ser, er potensialet mye større.

-  Hovedstyret besluttet høsten 2009 hvordan budsjettforslaget  fra Forskningsrådet for 2011 skal se ut.

- Der holdes  detfortsatt fullt trykk på nordområdene med et vekstforslag på 300 mill. kroner til denne satsingen, konstaterer Fahlvik.

Nye strukturer

Nordområdesatsingen handler selvfølgelig ikke bare om budsjetter og prosjekter. Det skjer svært mye også på institusjonsnivå. Fahlvik viste til en del eksempler:

- Etableringen av Energicampus Nord i Hammerfest, Polarinstituttets satsing på et eget senter for is, klima og økosystemer, formalisert samarbeid mellom Universitetet i Stavanger og Universitetet i Tromsø, Norut-IRIS-samarbeid, SINTEF Nord har etablert seg i Tromsø og høyskolen i Bodø har etablert et nordområdesenter. Også Universitetet i Bergen har etablert en egen nordområdesatsing.

Forskningsmiljøene har tatt et stort ansvar for kunnskapsdimensjonen i nordområdesatsingen.

Antall prosjektsøknader med nordområdetematikk har økt siden 2006, og det er blitt betydelig mer midler til nordområdeprosjekter både innenfor eksisterende budsjettrammer og i form av nye satsinger.

- Samtidig ser vi altså et stort potensiale for økt forskningsinnsats i og for nord, understreker direktøren.

Nye satsingsområder

Av de nye satsingene som har kommet til fremheves særlig programmet Geopolitikk i nord, som ble lansert i Kirkenes 2008, med 25 millioner kroner over fem år.

- Også innenfor feltet jordobservasjon tar en begynnende satsing form. Forskningløft i nord, som er et forsøk på å koble universitets-, høgskole- og instituttmiljøene i nord med det lokale næringslivet, ble startet opp i 2009 - der ligger det 35 millioner kroner per år i åtte år, sa Fahlvik.

- I tillegg er det etablert en stor satsing på marin bioprospektering. Her ligger det 35 millioner kroner over fem år, som er spesielt knyttet til Tromsømiljøet. Dette er midler som kommer fra ulike kilder og ulike departementer, men er fremfor alt relatert til den nasjonale strategien for marin bioprospektering som ble lagt fram av Regjeringen høsten 2009.

Forskningsrådets nordområdestrategi

Den særlige oppmerksomheten omkring nordområdenes betydning som uttrykkes i Regjeringens satsing, er av ganske ny dato. For seks år siden kom Orheim-utvalgets utredning Mot nord! (NOU 2003:32), som gikk inn for et sterkere samarbeid med Russland og med landene i Arktisk råd.

Forskningsrådet startet arbeidet med en helhetlig forskningsstrategi for nordområdene høsten 2005. Året etter forelå strategien, Forskning.nord (se pdf t.h.). Visjonen er at Norge i 2020 skal være en ledende forskningsnasjon i nordområdene, en respektert forvalter av ressursene i nord og Nord-Norge er en sterk og mangfoldig nærings- og FoU-region.

Nye grep

- Forskning.nord, ble til gjennom en omfattende dialogprosess med forskningsaktører i nord, i sør, med næringsliv og næringslivets organisasjoner samt med nær sagt alle departementene.

- Det som er interessant for oss, i etterhånd, det er at den prosessen - og for så vidt også innretningen - nærmest er blitt en mal for hvordan vi nå tenker i Forskningsrådet når vi skal ta tak i en del av de utfordringene som ligger i forskningsmeldingen.

- Det er bredt anlagte samfunnsutfordringer som er satt opp i forskningsmeldingen. Å gjøre det i dialog med aktørene for å se på innhold, prioriteringer osv. i sånne satsinger, er svært viktig for oss, understreket Fahlvik.

Seniorrådgiver Otto Mamelund i Utenriksdepartementet tok for seg nordområdesatsingens internasjonale dimensjon. Se egen sak, lenke via foto. (Foto: Brita Skuland) - Bredden og innholdet i nordområdesatsingen førte dessuten til at man i Forskningsrådet tenkte nytt også om organiseringen.

- Nordområdesatsingen omfattet for eksempel flere store satsings-områder, som petroleums-virksomhet, miljø, marine ressurser, innovasjon og næringsutvikling, livsvilkår i nord, utenrikspolitikk, forsknings-mulighetene, og på tvers gjennom det hele – klimautfordringene og urfolksperspektivet, sa Fahlvik.

I stedet for å opprette et eget program for nordområderelevant forskning, la man nordområdedimensjonen inn i alle relevante forskningsrådsaktiviteter og -programmer.

Volum: over 600 millioner kroner

- Forskningsrådets tall for satsingen for årene 2006-2008 viser at vi faktisk har fått til det som mange sa var veldig vanskelig, nemlig å få Forskningsrådets programmer og aktiviteter til å respondere på utfordringen om å fokusere på nordområdetematikk.

Nordområdeporteføljen var på 636 millioner kroner i 2008. Det er nesten 20 millioner kroner mer enn i 2007 og 200 millioner kroner mer enn i 2006 (441 millioner).

- Aller størst har veksten vært innenfor feltet miljø - marin. Dessverre har vi fått en reduksjon innenfor petroleum, knyttet til reduksjonene i petroleums-budsjettet som kom i 2008.

- Nye forskningsmuligheter er først og fremst løftet opp av polarårsaktivitetene, og de går inn i sin aller siste fase nå, sa Fahlvik under nordområdekonferansen.

- Det vi er opptatt av fra Forskningsrådets side, er å sikre balanse mellom å utvikle og bygge ut kunnskapsinfrastrukturen i nord. Vi må sikre at det blir et nasjonalt løft, og hele nasjonens forsknings-kapasitet må bidra for å realisere satsingen. Noe som er unikt med norddimensjonen er at dette er en arena der vi er helt avhengige av å tiltrekke oss de beste inter-nasjonale forsknings-miljøene. Vi må få med de beste, og vi må få med så mange vi kan. Vi har ikke nok kapasitet innenfor landets grenser til å dekke behovet for forskningskompetanse.

Norge skal i 2020 være en ledende forskningsnasjon i nordområdene, en respektert forvalter av ressursene i nord og Nord-Norge er en sterk og mangfoldig nærings- og FoU-region.