Norges Fredsråd

Norge må ta et oppgjør med egen krigsinnsats!

Pressemelding   •   apr 26, 2016 13:56 CEST

Fem år etter at Norge brøt mandatet fra FN og bombet Gaddafis residens, stemmer AP og regjeringspartiene ned en ekstern evaluering av det norske krigsbidraget i Libya i 2011. Norges Fredsråd har lenge tatt til orde for en uavhengig granskning, og støtter opposisjonen i at det burde være fast praksis med granskning av alle større bidrag til eksterne militære operasjoner. Det minste vi kan gjøre er å lære av våre egne feil.

Siden 1990 har Norge deltatt i krig hele åtte ganger utenfor eget territorium. Det hjelper ikke at intensjonen var god når konsekvensene er så fatale. Det burde være fast praksis med en evaluering av vår militære deltakelse, slik at vi kan lære av hva som gikk galt. I Afghanistan har Stortinget tatt initiativ til en uavhengig granskning, men en slik granskning burde ikke være avhengig av om det finnes politisk vilje på det gitte tidspunktet.

- Det er pinlig at AP nå bryter med opposisjonen og blokkerer både en evaluering av Libya og opposisjonens forslag om å gjøre dette til fast praksis, sier daglig leder i Norges Fredsråd, Hedda Langemyr.

Etter 60 år med norsk identitetsbygging som fredsnasjon var det overraskende å se Norge i bresjen for luftangrepene i Libya i 2011. Mellom 1945 og 2011 slapp Norge kun syv bomber mot såkalte fiendtlige mål. I Libya ble til sammenlikning sluppet 567 norske bomber, til en verdi av 135 millioner kroner. Det norske militære engasjementet i Libya burde vekket langt større nasjonal oppmerksomhet.

- Da Libya først kom på agendaen uttrykte AP skepsis til en intervensjon. Men med FN-mandatet i ryggen gjorde daværende utenriksminister Støre helomvending, og et fåtall politiske beslutningstakere tok enstemmig og reservasjonsløst avgjørelsen om å sende norske bombefly, sier Langemyr. - Det er betimelig å spørre seg om APs reservasjoner mot en granskning nettopp skyldes deres egen innblanding i den mangelfulle prosessen som ledet opp til Libya.

Fredsrådet mener at det er viktig at all informasjon om intervensjonen kommer ut i offentligheten, slik at fremtidens beslutningsprosesser vil skje på en mer åpen og demokratisk måte. Den NATO-ledede intervensjonen i Libya i 2011 har etterlatt landet radbrukket og fragmentert. To rivaliserende regjeringer kjemper i dag om makten, og mens flere hundre tusen libyere har lagt ut på flukt er landet i ferd med å bli et arnested for terrorister. Kan vi virkelig i etterpåklokskapens lys si at det var verdt det?

- Selv Obama gikk denne uken ut og sa at Libya-intervensjonen var hans største feilgrep som president. Det er på sin plass at Norge også innrømmer fiaskoen, og lærer av våre feil slik at kriteriene for intervensjon blir mer gjennomtenkt og skjerpa i fremtiden, sier Langemyr.

Dersom man unngår å ta et grundig oppgjør med hvilke motiv, prioriteringer og målsettinger som har ligget til grunn for at Norge har deltatt i krig, og i tilfellet Libya med intensive bombebidrag, vil vi uten tvil få et hulere demokrati. Et slikt demokratisk underskudd er ikke Norge verdig.

For mer informasjon, ta kontakt med daglig leder i Norges Fredsråd, Hedda Bryn Langemyr (hedda@norgesfredsrad.no, 95274822)

Syv norske freds­or­ga­ni­sa­sjo­ner opp­ret­tet 25. okto­ber 1945 Nor­ges Freds­råd som et sam­ar­beids­or­gan. NFR var en vik­tig arena for det norske freds­ar­bei­det gjen­nom etter­krigs­ti­den, og videre under den kalde krigen.

I dag er Nor­ges Freds­råd møte­plas­sen for fred . Møte­plas­sen der menings­fel­ler og mot­stan­dere kan møtes til debatt og gjen­si­dig opp­lys­ning. En møte­plass som blir lagt merke til og lyt­tet til. En arena som føl­ger utvik­lin­gen i freds­re­la­terte saker og arbeidsmetoder.

Som sam­ar­beids­or­gan job­ber Nor­ges Freds­råd for kom­pe­tanse­he­ving og bedre utnyt­telse av kunn­ska­pen i norske freds­mil­jøer. Orga­ni­sa­sjo­nen er opp­tatt av ster­kere sam­ar­beid mel­lom aktu­elle part­nere og med­lems­or­ga­ni­sa­sjo­nene, og vil bidra til økt syn­lig­gjø­ring av freds­po­li­tiske stand­punkt i den offent­lige debat­ten. Over­ord­net skal NFR arbeide for bedre ramme­be­tin­gel­ser for norsk fredsarbeid.