Miljøverndepartementet

– Norge må ta klimaendringene på alvor

Pressemelding   •   nov 15, 2010 17:17 CET

Norske veier, jernbanelinjer, bygg og vann- og avløpsrør er i for dårlig stand til å takle de økte vannmengdene som kommer med klimaendringene. Dagens etterslep i vedlikehold kan koste oss dyrt i framtiden, mener utvalget som har utredet om behovet for tilpasning til klimaendringer i Norge.

– Vi har gode forutsetninger for å håndtere et endret klima. Men vi må ta klimaendringene på alvor og komme i gang med et offensivt tilpasningsarbeid. Hvis ikke kan klimaendringene føre til tap av verdifull natur og utgjøre en fare for liv og helse, sier utvalgsleder Oddvar Flæte.

For første gang gir et regjeringsoppnevnt utvalg et samlet bilde av hvilke konsekvenser klimaendringer kan få for norsk natur, samfunn og næringsliv, og hva vi bør gjøre for å tilpasse oss. Den norske offentlige utredningen ”Tilpassing til eit klima i endring” ble overrakt 15. november til miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.


Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim sammen med utvalgsleder Oddvar Flæte. Foto: Miljøverndepartementet.

– Jeg er svært glad for den grundige jobben utvalget har gjort og ser fram til å studere utredningen. Den gir nyttig kunnskap om hvordan vi kan tilpasse oss klimaendringene. Klimaendringene påvirker alle sektorer fra landskapet til havet og veier, bygninger og folkehelse, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.

– Hvor hardt rammet vi blir av klimaendringene, henger nøye sammen med hvor mye temperaturen stiger. Temperaturstigningen kan vi bare påvirke ved å kutte i utslippene, sier utvalgsleder Oddvar Flæte.

– Men hvor hardt rammet vi blir, avhenger også av vår evne til å tilpasse oss. I Norge er naturmiljøet, bygninger og infrastruktur særlig sårbare for klimaendringer. Vi har i dag et stort etterslep i vedlikeholdet for vann- og avløpssystemet, bygninger, veier og jernbanelinjer. Vi er ikke engang tilpasset dagens klima. Dette må rettes opp, sier Oddvar Flæte.

Utvalget har lagt til grunn en temperaturstigning i Norge på mellom 2,3 og 4,6 grader innen år 2100. Dette vil blant annet medføre en nedbørsøkning i store deler av landet.

Vann- og avløpssystemet må ta unna mer vann, og faren for råteskader på bygninger vil øke. Fuktigere vær vil kunne gi flere naturhendelser som stormflod, skred og flom. Dette vil utgjøre en risiko for bygninger og kraftforsyningen og vanskeliggjøre framkommeligheten på jernbane og veier.

– Når vi nå bygger for framtiden, må vi ta høyde for økte vannmengder som følge av nedbør og stigende havnivå. Dette vil innebære store kostnader, men det vil bli enda dyrere om vi ikke tar høyde for dette, sier Oddvar Flæte.

Økt nedbør betyr også muligheter for økt verdiskapning. Regnestykkene utvalget legger til grunn, tyder på et potensial for økt verdiskapning i kraftsektoren på mellom 5 og 16 milliarder kroner årlig.

For naturmiljøet og økosystemene vil temperaturstigningen komme i tillegg til samfunnets bruk av naturen, som utbygging i høyfjellet. Klimaendringene vil forsterke en allerede presset situasjon for en del arter. Mens noen arter vil flytte seg, vil en del arter i høyfjellet og nordområdene få vanskeligheter med å tilpasse seg når leveområdene deres blir endret. Dermed står de i fare for å bli utryddet.

– I dag når vi ikke de nasjonale miljømålene som blir satt. Vi skusler bort arter uten å ta ansvar for ettertida. Naturforvaltningen må utformes slik at vi medvirker til å gi arter mulighet til flytting og motvirker genetisk utarming, sier Oddvar Flæte.

Utvalget peker på at hensynet til klimaendringer må inn i samfunnsplanleggingen. Mye ansvar faller på kommunene, som har ansvaret for byggeprosesser og arealplanlegging.

– Kommunene er i frontlinjen for å håndtere konsekvenser av klimaendringer. Vi foreslår både en styrkning av kompetansen, mer ressurser og bedre planverktøy. I tillegg foreslår vi at statlige retningslinjer blir mer tydelige, sier Oddvar Flæte.

For fattige i utviklingsland vil matsikkerheten bli redusert og tilgangen på rent drikkevann bli enda dårligere enn i dag. Norge har et stort ansvar for at klimaendringene ikke rammer dem som er dårligst rustet til å håndtere dem og som har minst skyld i problemene, mener utvalget.

Det tilrår at Norge tar på seg finansielle forpliktelser i det internasjonale arbeidet for klimatilpasning.

Pressekontakter:

, kommunikasjonsrådgiver, Miljøverndepartementet. Tlf: 91 19 13 13

, informasjonsrådgiver, CICERO Senter for klimaforskning. Tlf: 454 27 859

, leder for sekretariatet til NOU Klimatilpassing. Tlf: 900 11 858

Se vedlagt dokument for liste over kontaktpersoner i utvalget

Les NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring