Norsk institutt for skog og landskap

Ny lavart funnet i Norge

Pressemelding   •   okt 21, 2010 16:41 CEST

Publiseringstidspunkt: 21/10/2010 14:08 I 2009 ble en ny skorpelav funnet på tre lokaliteter i Norge. Lavarten fyller en luke i utbredelsen mellom Storbritannia og Sverige. Edelløvtrær som alm og ask er viktige levesteder for lav i Norge.

Norges lavflora består av ca. 2000 arter. Omtrent tre fjerdedeler er såkalte skorpelav, dvs. små arter som vokser tiltrykt til underlaget, mens de resterende er blad- og busklav. Nye arter for Norge blir funnet jevnlig og det reelle antallet kjenner vi derfor ikke.

 

Funnet tre steder

Våren 2009 ble en ukjent skorpelav funnet på en gammel styvet alm ved Øvre Ramse, Åmli kommune, Aust-Agder. Et eksemplar som ble tatt med for nærmere mikroskopiske undersøkelser, viste seg å være Catapyrenium psoromoides , en art som tidligere ikke var funnet i Norge. Samme vår ble arten også funnet på alm i Rennesøy, Rogaland. Det viste seg ved nærmere undersøkelser at et eksemplar belagt ved Botanisk museum, Naturhistorisk museum i Oslo tidligere, også var Catapyrenium psoromoides . Arten er derved kjent fra tre lokaliteter alle beliggende i boreonemoral og sørboreal vegetasjonssone i Sør-Norge. Arten er rimelig grei å bestemme når den vokser på trær, siden dette er den eneste trelevende arten i slekten Catapyrenium i Europa. Utenfor Europa er den kjent fra Afrika, USA, New Zealand og Sør-Amerika.

Den europeiske utbredelsen er hovedsakelig i Middelhavsregionen og i vestlige deler, med utposter i Alpene og Skandinavia. De norske funnene fyller en luke i utbredelsen mellom Storbritannia og Sverige og danner sammen med de svenske og finske lokalitetene nordflanken for artens utbredelse i Europa.

 

 

Voksestedet

Lokaliteten i Åmli er en almehage med ca. 50 tidligere kylla (=styvede) almetrær, samt noe eik og lind. Det er satt i gang restaurering av almehagen og arten ble funnet i forbindelse med undersøkelser i forkant av restaureringen. Det er også satt i gang overvåking av både bakkevegetasjon og epifytter (av gresk epi - på; phyton - plante) i faste prøveflater. Hensikten er å følge utviklingen av vegetasjon og epifytter etter restaureringen av trærne. Også i Rogaland vokser arter på alm i tilknytning til kulturlandskapet, mens Ringsakerforekomsten er en sørvendt og kalkrik bergvegg. Begge habitatene er kjent som viktige for lav, og huser en lang rekke arter, hvorav flere er habitatspesialister. Mange er også i tilbakegang og står oppført på rødlisten.

 

Lav på styvingstrær

Tidligere var bruk av lauv til fôr en viktig ressurs. Denne bruken opphørte de fleste steder for lang tid tilbake, men opprettholdes fortsatt enkelte steder, særlig på Vestlandet. Alle våre løvtrær har blitt utnyttet til fôr, men det var alm og ask som ble høyest verdsatt. Store forekomster med styvingstrær av ask og alm finnes særlig på Vestlandet, men viktige forekomster finnes også på Agder og Østlandet, mer spredt i Trøndelag. Styvingstrærne finnes gjerne i tresatte enger (løvenger, hagemark), ofte også i skogbryn og engkanter, på gårdstun og langs veier. I dag er mange styvingstrær dessuten gjenstående langt inne i edelløvskog og blandingsskoger. Trærne forsvinner gradvis ettersom bruken er opphørt og det ikke dannes nye trær.

 

Yndet voksested

Styvingstrær danner grov og oppsprukket bark og andre strukturer på stammen, som er levested for en rik flora av sopp, lav og moser. Artsmangfoldet på styvingstrær har mange likhetstrekk med floraen på gamle edelløvtrær, men en del arter har sine eneste norske forekomster på styvingstrær. Særlig sjeldne er arter som almeglye, askeglye og irsk hinnelav. Almeglye er bare funnet på styvet alm, mens askeglye og irsk hinnelav bare er funnet på styvet ask. Mange små og meget sjeldne skorpelav er også sterkt knyttet til dette miljøet. Ved funnet av Catapyrenium psoromiodes kan en ny art føres på denne listen.

Relaterte lenker: Ingen informasjon Kontaktperson: Harald Bratli seksjon Biomangfold - Forsker E-postadresse : harald.bratli@skogoglandskap.no - Telefon : 64948914 - Faks : Bedriftens nettside: