Forskningsrådet

Ny rapport: Biobanker kan utnyttes mer kommersielt

Pressemelding   •   jan 07, 2010 08:56 CET

Norske biobanker har gode muligheter for å bli betydelige kommersielle aktører i et voksende internasjonalt marked, mener Norges forskningsråd. Men tidsvinduet er i ferd med å lukke seg.

- Det haster å få på plass rammer for næringsutvikling og kommersiell utnyttelse av humant biologisk materiale, dersom vi til fulle skal klare å realisere det store potensialet som allerede ligger i norske biobanker, sier divisjonsdirektør Anders Hanneborg i Norges forskningsråd.

Norske biobanker har et stort potensiale for ny forskning og mer kommersiell virksomhet. (Foto: HUNT biobank) Det er en av konklusjonene i den nye rapporten Potensial for kommersiell utnyttelse av humane biobanker, som er utarbeidet av Norges forskningsråd på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

Stort potensial

Norge har mange og gode biobanker og en befolkning som gjerne deltar i helseundersøkelser. Det ligger et enormt, uutnyttet potensiale for forskning i de norske biobankene. Bedre nasjonal samordning, oppgradert utstyr og målrettet satsing på forskning med utgangspunkt i biobanker ble pekt på som viktige tiltak i den første rapporten om norske biobanker Gode biobanker – bedre helse som Forskningsrådet utarbeidet i 2008.

- Samtidig er det mange kommersielle aktører, for eksempel legemiddelfirmaer, farmasøytisk industri, bioteknologiselskaper og andre, som etterspør produkter og tjenester fra biobankene. Alle forholdene ligger til rette for å etablere norske biobanker som en betydelig kommersiell aktør i et stadig større internasjonalt marked, men det haster. Vi snakker om et tidsvindu på to til fem år, sier professor Kristian Hveem i HUNT Biosciences AS, som har ledet arbeidsgruppen bak rapporten Potensial for kommersiell utnyttelse av humane biobanker.

En juridisk og etisk nøtt

Kjøp og salg og annen næringsutvikling med utgangspunkt i biologisk materiale fra den norske befolkningen reiser en rekke etiske, juridiske og politiske spørsmål. Hvem eier egentlig materialet som ligger i de norske biobankene? Hva sier norsk lov i dag om kommersiell virksomhet basert på biobankmateriale?

Professor Kristian Hveem har ledet arbeidet med rapporten. (Foto: HUNT biobank) Forskningsrådets rapport gir en svært grundig beskrivelse av norsk lovverk, gjeldende rett og aktuelle lovforarbeider.

- Det er en viss skepsis mot å bruke ord som ’eier’ og ’eiendomsrett’ når det gjelder humant biologisk materiale. Konklusjonen er likevel at det er den som avgir humant biologisk materiale, for eksempel en blodprøve, som må anses som eier og som kan treffe bindende beslutninger om hvordan blodprøven skal brukes. Den som avgir biologisk materiale til en biobank overfører ikke eiendomsretten til materialet til forskerne, i stedet er det en mer eller mindre omfattende disposisjonsrett som overføres, sier Kristian Hveem. Når materialet er bearbeidet, er det den som har bearbeidet det som er eier.

Så fremt materialet er fremskaffet på en etisk og lovlig måte, avgiveren har gitt nødvendig samtykke, materialet er tilstrekkelig bearbeidet og formålet er etisk forsvarlig og gagnlig, åpner norsk lovgivning for at biobanker kan drive kommersiell virksomhet, konkluderer rapporten.

Anbefaler ett nasjonalt selskap

Arbeidsgruppen anbefaler å etablere ett nasjonalt selskap som skal utvikle og drive næringsvirksomhet med utgangspunkt i de humane biobankene. Selskapet skal være et aksjeselskap eid av relevante offentlige institusjoner, etter modell av HUNT Biosciences AS. I dag er dette det eneste selskapet i Norge som har næringsutvikling basert på human biobankvirksomhet som sin hovedoppgave med utgangspunkt i biobankmateriale og opplysninger fra de tre store helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT).

Gruppen foreslår å starte med to selskaper, der det ene selskapet har ansvar for kommersiell virksomhet basert på biobankene fra de store helseundersøkelsene og det andre for virksomhet i de kliniske biobankene. På sikt vil disse to selskapene gå sammen i ett nasjonalt selskap.

Må beholde befolkningens tillit

- Tillit fra befolkningen er viktig. Prinsippet om offentlig eierskap og forpliktelsen om å føre et eventuelt overskudd tilbake til forskning og nye helseundersøkelser, har gitt HUNT en god forankring både lokalt og nasjonalt. Det er viktig at kommersialisering og næringsutvikling ikke fører til at rekrutteringen til fremtidige helseundersøkelser blir vanskeligere, mener Hveem.

- Kommersialisering skal være et tiltak for fellesskapets beste - ikke noe som gir utbytte for de få, slår rapporten fast.