Forskningsrådet

Ny viten om norske landskap

Pressemelding   •   feb 16, 2010 08:18 CET

Felling av store rovdyr kan forstyrre dyrenes sosiale struktur. Kulturminnene på Røros gir ikke byen flere innbyggere. Disse og mange andre funn fra Forskningsrådets program Landskap i endring presenteres i programmets sluttrapport.

 

Programmet Landskap i endring – bruk og forvaltning av kulturmiljø og naturressurser er nå avsluttet og resultater fra 60 forskningsprosjekter presenteres i rapporten.

Prosjektene er gruppert i fem temaområder:

Store rovdyr og hjortedyr:
Jakt kan forstyrre dyrenes sosiale struktur
4 uker gammel gaupeunge. Foto: John Lindell, NINA Forskningen i programmet viser at det er grunn til å spørre om de ulike formene for jakt på store rovdyr fungerer. I jervens tilfelle ser det ut til at uttak av enkeltindivider i noen tilfeller kan føre til økt tap av buskap.

Slike resultater skyldes at man ved uttak av enkeltindivider forstyrrer bestandens sosiale struktur, og at det ledige rommet raskt kan bli overtatt av et annet individ.

En lignende uforutsett konsekvens er funnet i bjørnesamfunnet. Der ser dødeligheten av bjørnunger ut til å øke med andelen voksne hannbjørner som felles. Dette henger trolig sammen med at nye hannbjørner som overtar området til den som er skutt, dreper unger for å få binnene raskere i brunst.

Samarbeidet innen norsk viltforskning er enestående i verden. Ikke minst fordi den integrerer økologi og samfunnsvitenskap. Forskningen på store rovdyr og hjortedyr har skaffet ny viten både om rovdyrmotstanderen og om hvilke tiltak som må til for å redusere tap av buskap i områder med store rovdyr.

Kulturminner og kulturmiljøer:
Kulturminner - mest til glede for turister
Forskning på kulturminner og verdiskapning på Røros viser at det utspiller seg flere Seterhus i Norangsdalen. Foto: Karoline Daugstad, Bygdeforskning kamper om vern og utvikling. Verdensarvstatusen gjør at statlige myndigheter i større grad enn andre steder påvirker lokal planlegging.

Prosjektet viser at verdiskaping knyttet til kulturmiljøer først og fremst kommer turismen til gode. Verdiskapingen på kulturminneområdet fører ikke til at Røros mer sannsynlig velges som bosted eller som utviklingsarena for annen næring.

Forskningen på kulturminner og kulturmiljøer har flyttet oppmerksomheten fra forskning om fortiden, til forskning om hvordan kulturminnene oppfattes og forvaltes i dag.

Nye forskningsfelt er åpnet: metodeutvikling innen overvåking av kulturminner og kulturmiljøer og forskning på hvordan verdiskaping knyttet til kulturminner fungerer.

Kulturlandskap og kyst:
Fuglearter forsvinner på grunn av gjengroing
Gjengroing av kulturlandskapet i Vesterålen har ført til at mer enn 30 prosent av kulturminnene enten er tapt eller i ferd med å forsvinne i løpet av de siste 30 årene.

Foto: Ingunn Tombre, NINA Flere fuglearter som er avhengige av et aktivt landbruk, forsvinner når landskapet gror igjen. Slike resultater er med på å gi et økologisk kunnskapsgrunnlag for fremtidig bærekraftig bruk.

Forskningen knyttet til kulturlandskap og kyst har hatt som mål å utvikle innovative løsningsmodeller for framtidig lokal forvaltning. Lokale aktører med økologisk kunnskap har blitt trukket inn i forskningsarbeid og arbeidet gir konkrete råd til den regionale forvaltningen i de berørte områdene.

Fjellområder:
Hyttefelt gir hodebry
Hyttebygging er en form for næringsutvikling som fører til store endringer i fjellet. Moderne hytter stiller store krav til god kommunal planlegging, også fordi de har effekter på miljøet.

Foto:Odd Inge Vistad, NINA

Noen arter, som villrein og bjørn, unnviker hyttefelt, mens for eksempel noen småviltarter og rødrev ser ut til å få økt næringstilgang i de samme områdene.

Forskningen på fjellområdene viser at flertallet av kommunene i den sørnorske fjellregionen har for lite kapasitet, kompetanse og oversikt til å holde følge med utviklingen på hyttesektoren.

Flere av prosjektene belyser økologiske og samfunnsfaglige problemstillinger knyttet til fjellområdene. Bruken av fjellområdene har endret seg med endringer i landbruket, nye livsstiler, bosetting, fritidsmønster samt bedre økonomi.

Friluftsliv og livskvalitet:
Økte sosiale skiller innen friluftsliv
De siste 15-20 årene viser tegn til økte sosiale skiller innen norsk friluftsliv. Familiens tidsklemme gjør at færre får en naturlig innføring i friluftsliv. Noen familier, og da særlig akademikere, prioriterer friluftsliv. Disse har også råd til utstyret som trengs til det mer spesialiserte, moderne friluftslivet.

De tradisjonelle aktivitetene som lange turer og bærplukking har i stor grad måtte vike for nye ”actionpregede” aktiviteter som frikjøring på ski og terrengsykling. Disse aktivitetene domineres av ungdom, gjerne av unge, urbane menn.

Grupper som var sterkt i underrepresentert i friluftsliv i 1970, har kommet sterkt inn etter hvert. Dette gjelder først og fremst kvinner i alderen 55-74 år og folk i spredtbygde strøk. For gruppen med lav utdanning og inntekt er det ikke registert en lignende utvikling.

 

Fakta om Landskap i endring Programmet Landskap i endring – bruk og forvaltning av kulturmiljø og naturressurser ble etablert for å styrke kunnskapsgrunnlaget for en helhetlig og langsiktig forvaltning av landskapets kulturmiljø og naturressurser.


60 prosjekter i perioden 2000-2006.

Budsjett: Ca 130 millioner kroner. Finansiert av Miljøverndepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Styret for forskningsmidler over Jordbruksavtalen og   Utenriksdepartementet

Prosjektene er gruppert i fem temaområder; Store rovdyr og hjortedyr, Kulturminner og kulturmiljøer, Kulturlandskap og kyst, Fjellområder og Friluftsliv og livskvalitet.

Programmets målgrupper er miljøvern-, landbruks og bistandsforvaltningen, næringsliv basert på natur- og kulturmiljø, forskningsmiljøer nasjonalt og internasjonalt, organisasjoner og allmennheten.

Aktivitetene fra Landskap i endring er videreført i et nytt program, Norsk miljøforskning mot 2015 - Miljø2015.