Statistisk sentralbyrå SSB

Nyankomne har oftest lav inntekt

Pressemelding   •   feb 09, 2010 09:29 CET

Det er mye vanligere at innvandrere har det vi i statistikken kaller ”lavinntekt” enn resten av befolkningen, 30 prosent mot 12 prosent. Andelen er særlig stor blant nyankomne og blant flyktninger og varierer mye mellom ulike land.

Dette fremgår i rapporten Innvandrere med lavinntekt, som Statistisk sentralbyrå har laget på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Den primære hensikten med rapporten er å utvide den beskrivelsen av innvandreres inntektsforhold som blir gitt i rapporten Økonomi og levekår i ulike lavinntektsgrupper 2008.

Innvandrere har oftere lavinntekt

Det har lenge vært klart at innvandrere i Norge har dårligere økonomiske levekår og mye lavere inntekter enn den øvrige befolkningen (se Statistisk sentralbyrå Rapp 2009/1 og Daugstad (red) 2008). Hele 30 prosent av dem som bor i en husholdning der hovedinntektshaver er innvandrer, faller inn under EUs lavinntektsgrense. Den tilsvarende andelen for flyktninger er enda høyere - hele 40 prosent. I resten av befolkningen befinner 12 prosent seg under denne grensen.

Store variasjoner blant innvandrere

Det er også vel kjent at det er svært store variasjoner i inntektsforholdene blant innvandrerne. Denne variasjonen er avhengig av mange av de samme faktorer som påvirker inntektsfordelingen for alle som bor i Norge, men i tillegg påvirkes inntektsforskjellene blant innvandrere også av hvilket land de kommer fra, hva oppholdsgrunnlaget er og hvor lenge de har bodd i Norge. Derfor har SSB og AID ment det er ønskelig å legge ekstra vekt på disse tre faktorene i beskrivelsen av inntekt.

Nyankomne har oftere problemer

Botid ser ut til å være en avgjørende faktor i forhold til andel med lavinntekt. Hele 60 prosent av nyankomne innvandrere (bodd i landet mindre enn to år) faller inn under den grensen. Andelen med lavinntekt varierer imidlertid mye mellom opprinnelsesland, og forskjellen øker med økende botid. Blant dem fra Somalia faller to av tre under grensen for lavinntekt, og av dem fra Irak har halvparten lavinntekt. Dette er grupper med relativt mange nyankomne flyktninger. De fra Bosnia-Hercegovina og Sri Lanka har beste økonomiske levekår målt på denne måten. Blant disse befinner knapt 20 prosent seg under EUs grense for lavinntekt. Nedgangen med økende botid i andel under lavinntektsgrensen er sterk. Likevel har én av fire innvandrerhusholdninger fortsatt lavinntekt etter ti års botid.

Nyankomne flyktninger har svært ofte lav inntekt, hele 75 prosent av dem med kortere botid enn to år faller inn under denne gruppen. Dette gjelder for flyktninger fra praktisk talt alle land. Med botid ut over to år synker andelen nokså raskt for de fleste nasjonaliteter, men altså ikke for dem fra Somalia og Irak.

Mange uten inntektsgivende arbeid

Hele fem av seks nyankomne flyktninger tilhører husholdninger hvor det ikke er noen med inntektsgivende arbeid. Best greier arbeidsinnvandrere fra de gamle EU-landene seg, hvor bare en av seks tilhører slike husholdninger. Likevel er det selv blant nyankomne innvandrere fra EU-landene relativt mange i husholdninger uten yrkestilknyttede.

Jo lenger flyktninger bor i landet jo mindre er sjansen for at de tilhører en husholdning uten yrkestilknytning. Dette varierer imidlertid i forhold til opprinnelsesland. For flyktninger fra Bosnia-Hercegovina og Sri Lanka synker andelen raskt ned på et lavt nivå, men blant dem fra Russland og Iran tar dette lengre tid. Lengst tid tar det for flyktninger fra Somalia og Irak, der halvparten bor i husholdninger uten yrkestilknyttede selv etter at hovedinntektstaker har bodd ni år i landet.

Inntektsbegrepet er det som brukes til vanlig i denne type analyser (Statistisk sentralbyrå Rapp 2008/19). Vi har valgt å legge husholdningens kontante inntekter til grunn, siden betydelige deler både av inntekten og forbruket er felles for alle i en husholdning. Dette er også grunnen til at vi grupperer personene ut fra de egenskapene som husholdningens hovedinntektstaker har. Innvandrerne grupperes etter hovedinntektstakerens botid og innvandringsgrunn, siden dennes egenskaper har mest å si for inntektsdannelsen. Dermed er ikke dataene egnet til å beskrive kjønnsforskjeller i inntektsfordelingen. Lavinntekt har de med inntekt under 60 prosent av medianinntekten (EU-definisjonen).

Som innvandrere regnes i denne beskrivelsen bare de som bor i en husholdning hvor hovedinntektstakeren er innvandrer. Hovedinntektstaker regnes som innvandrer dersom vedkommende er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre. I en enkelt tabell gir vi også tall for husholdninger med hovedinntektstaker som er født i Norge med to innvandrerforeldre.

Vi velger å gi tall for de land som er viktigst for innvandringen til Norge og som er mest relevante i forståelsen og bekjempelsen av innvandrerfattigdom. Vi har tatt med tre EU-land: Polen, Storbritannia og Tyskland. De to ”gamle” arbeidsinnvandringslandene, Tyrkia og Pakistan, er tatt med fordi de er store og fordi det er påfallende lav yrkesdeltaking blant innvandrere fra disse landene, særlig blant kvinner. Det er tatt med sju land (Bosnia-Hercegovina, Irak, Iran, Somalia, Sri Lanka, Vietnam, og dessuten Russland) hvor de fleste har kommet som flyktninger.

Innvandringsgrunn tar utgangspunkt i den første oppholdstillatelsen en person får, basert på opplysninger fra UDI. Dataene har god dekning tilbake til 1990. Hovedgruppene er Arbeid, Flukt, Familie og Utdanning, med ytterligere oppsplitting av Familie. Alle ikke-nordiske statsborgere får tildelt en innvandringsgrunn.

Lavinntekt også i husholdninger med betydelig yrkesinntekt

Selv i husholdninger hvor yrkesinntekten er den største inntektskilden, er det mange innvandrere som havner i lavinntekt. Dette er vanligere blant flyktninger fra Somalia enn for andre flyktninger. Det er naturlig å se dette i sammenheng med at mange av dem som har flyktet til Norge fra dette landet har kort botid. Likevel er det andre grupper av flyktninger med kort botid som ikke kommer like dårlig ut. Heller ikke ulikheter i husholdningsstørrelse synes å kunne forklare denne forskjellen.

Flyktninger fra noen land får sosialhjelp i lang tid

Andelen som tilhører en husholdning hvor hovedinntektstaker mottar sosialhjelp er fem ganger høyere blant flyktninger enn blant andre innvandrere - 37 mot 8 prosent. Den tilsvarende andelen blant alle i Norge er 3 prosent. Likevel utgjør ikke sosialhjelp mer enn 6 prosent av flyktningers samlede inntekt. Den sistnevnte andelen synker ikke nevneverdig med økende botid i noen av flyktninggruppene.

Blant innvandrere fra Tyrkia og Pakistan ligger andelen med sosialhjelp på 20 prosent i alle botidsgrupper. Dette er klart lavere enn i de fleste flyktninggruppene. Blant familieinnvandrere fra Pakistan er andelen enda lavere, bare 13 prosent. Likevel er den klart høyere enn for befolkningen i Norge under ett.

Det synes å gå bra med dem født i Norge

Norskfødte i alderen 25-34 år med to innvandrerforeldre har høyere gjennomsnittsinntekt enn innvandrerne. Dette til tross for at de er i en alder hvor deres gjennomsnittsinntekt fortsatt må forventes å stige i mange år framover. Disse relativt høye gjennomsnittsinntektene henger sammen med at andelen med lavinntekt er lav i denne gruppen - knapt 20 prosent - og at inntekten både for dem med og uten lavinntekt er relativt høy.

Store forskjeller blant familieinnvandrere

For familieinnvandring er det store forskjeller på hvor mange som havner under lavinntektsgrensen, avhengig av hovedinntektstakerens type familieinnvandring. Der det er gjenforening eller at familiemedlemmene har kommet samtidig er andelen under lavinntektsgrensen gjennomgående høy. Ved familieetablering med en person i innvandrerbefolkningen varierer andelen med lavinntekt mye mellom landene. Svært høye andeler med lav inntekt ser vi for dem fra Somalia som har kommet for å etablere familie med en herboende innvandrer. For dem som kommer fra Tyrkia, og særlig for dem fra Pakistan, er denne andelen lav.

Introduksjonsordningen

Fra 1. september 2004 er det blitt en obligatorisk introduksjonsordning for flyktninger og deres familiemedlemmer, rettet mot å få flyktninger raskere inn i arbeidsmarkedet. Fulltids deltakere i ordningen mottar en skattepliktig årlig godtgjørelse på 2 G (i 2006 tilsvarte dette 124 000 kroner årlig). Mange av dem som bor i en husholdning hvor hovedinntektstakeren er inne i ordningen faller under lavinntektsgrensen, men andre analyser har vist at deltakernes videre tilknytning til arbeidsmarkedet blir god. En stor andel av dem som bor i slike husholdninger mottar sosialhjelp.

Store forskjeller landene imellom

Hvilket land en innvandrer kommer fra synes å være av stor betydning for de økonomiske levekårene han eller hun kommer til å få i Norge. Landbakgrunn er selvfølgelig ikke det eneste som betyr noe. Blant innvandrere med lavinntekt har vi sett både hvordan botid og innvandringsgrunn påvirker ulikheter i inntekt. For de fleste gruppene skjer det en klar bedring av de økonomiske levekårene med økende botid. Det er lett å tenke seg at det vil være slik, siden både språkkunnskaper, nettverk, arbeidslivserfaring og mange andre faktorer som påvirker levekårene er avhengig av botid. Vi har også sett betydningen av innvandringsgrunnen til husholdningens hovedinntektstaker. Arbeidsinnvandring gir grunnlag for betydelig bedre levekår enn andre oppholdsgrunnlag. Men vi har også sett at de som kommer for å etablere familie med en person utenfor innvandrerbefolkningen har gode utsikter til gode økonomiske levekår.

Likevel, ulikheter i sammensetning etter botid, innvandringsgrunn og så videre kan bare i begrenset grad forklare levekårforskjellene, og det er betydelige forskjeller landene imellom også når vi ser på grupper med lik botid og lik innvandringsgrunn. Ikke overraskende har innvandrere fra Storbritannia og Tyskland de beste økonomiske levekårene, selv om det også for dem tar litt tid før de er på høyde med dem som er født her med foreldre som ikke er innvandrere. At så mange nyankomne fra Polen kommer dårlig ut i våre oversikter, antar vi har sammenheng med at en meget stor andel av dem kom så sent i 2006 at årsinntekten det året ble lav.

I oversikten har vi med to tradisjonelle arbeidsinnvandrerland, Pakistan og Tyrkia. Siden våre data om hvem som er arbeidsinnvandrer ikke går lenger tilbake enn til 1990, har vi få fra disse landene med arbeid som innvandringsgrunn. Blant dem som kom før stoppen for arbeidsinnvandring ble innført i 1975, vil det være mange arbeidsinnvandrere. Seinere har familieinnvandring vært dominerende. Innvandrerne fra disse to landene har lav yrkesdeltaking, særlig kvinnene. Det er også mindre vanlig å bo i en husholdning hvor yrkesinntekt er største inntekt enn det som er tilfelle for mange av de typiske flyktninglandene. Innvandrere fra Tyrkia og Pakistan kommer i våre tabeller ofte dårligere ut enn flyktninger fra flere land, også når vi ser på grupper med lik botid. De som kommer fra Pakistan og Tyrkia gjennom familieetablering med en herboende innvandrer synes å få bedre økonomiske levekår enn andre innvandrere fra disse landene.

Innvandrerne fra Bosnia-Hercegovina og Sri Lanka er nesten alle flyktninger selv eller har fått opphold gjennom å ha etablert familie med en flyktning. Målt på alle måter i våre tabeller synes de å ha relativt gode økonomiske levekår. De har en gunstig botidsfordeling, og de skiller seg positivt ut innenfor de fleste botider. Når det går såpass bra også for dem med kort botid fra begge disse to landene, kan det henge samme med at innvandrere herfra kommer til ganske store og veletablerte grupper i Norge, og at de kanskje kan greie å trekke fordeler av deres erfaringer og deres nettverk. Vi ser ikke denne sammenhengen for de andre landene.

Innvandrere fra Somalia og Irak har dårlige levekår i mange sammenhenger. Når vi vurderer andelen med lavinntekt, må vi hele tiden ta med i betraktning at dette er grupper med kort botid. Flyktninger fra Vietnam er nemlig et godt eksempel på at det kan gå seg til, selv om det tar lang tid. Hvorvidt flyktningene fra Somalia og Irak vil følge den positive, men langsomme utviklingen vietnameserne har hatt, kan vi ikke si noe om i dag. Det kan synes som om omfanget av lavinntekt for dem fra Somalia og Irak blir redusert langsommere med økende botid enn det som var tilfelle for vietnameserne tidligere. Flyktninger fra Iran synes å ha en noe bedre framgang med økende botid, men også for dem tar det lang tid å oppnå en viss økonomisk standard.

Innvandringen fra Russland består av to helt ulike grupper. Mange er flyktninger fra Tsjetsjenia, mens andre er (særlig kvinner) kommet for å inngå ekteskap med en uten innvandrerbakgrunn. Deres veier inn i det norske samfunnet vil være helt forskjellige. Det kan synes som om russiske flyktningers levekår er bedre for dem med lenger botid, men at bedringen ikke skjer like raskt som blant dem fra Sri Lanka og Bosnia-Hercegovina.

Lærdommer å trekke

Fra en slik beskrivelse av lavinntekt er det selvfølgelig mest å lære om de gruppene som har økonomiske problemer. Mange av våre tabeller viser at innvandrere fra Somalia og Irak har flere problemer enn innvandrere fra andre land. Det er svært mange fra disse landene som lever i husholdninger uten noen yrkestilknyttede, og selv blant dem med en yrkestilknyttet i husholdningen er lavinntekt vanlig. Når det er forskjeller i hvor raskt andelen med lavinntekt reduseres med økende botid, skyldes mye ulike muligheter til å få i jobb, men det er altså ikke slik at problemene forsvinner når hovedinntektstakeren kommer i arbeid. Det gjenstår store forskjeller mellom landene i andelen med lavinntekt når vi tar hensyn til forskjeller i botid og innvandringsgrunn. Det kan derfor virke som om de generelle tiltak for å bedre inntektene ikke treffer alle landgrupper like godt.

 

Les rapporten her

For mer informasjon kontakt Lars.Ostby@ssb.no, 21 09 47 95.