Mattilsynet gammel

Nye rapporter: Lusenivået på villfisk fortsatt høyt

Pressemelding   •   feb 18, 2010 17:24 CET

Det høye lakselustrykket på villfisken fortsatte i 2009 langs store deler av kysten. Trenden er at nivået var likt eller lavere enn året før. Det viser undersøkelser NINA og Rådgivende Biologer har utført på oppdrag fra Mattilsynet.

Slik ser villaksen på Hitra ut etter at lakselusa har bitt seg fast og gjort sitt.

Det høye lusetrykket skaper problemer, og både NINA og Rådgivende Biologer mener det er grunn til sterk bekymring for effekten av dette på villfiskbestandene.

- Rapportene understreker alvoret. I områdene der problemet er størst, må oppdrettsnæringen få redusert lusemengden ned til et nivå der lus ikke truer de ville bestander av laksefisk, sier assisterende tilsynsdirektør i Mattilsynet, Ole Fjetland.

Årlig overvåking og rapportering
Overvåkningsprogrammet som NINA utfører er knyttet til ordningen med nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder. Disse ble opprettet for å bedre beskyttelsen av villfisken mot epidemier av lakselus og rømming av oppdrettslaks. I de nasjonale laksefjordene er det blant annet ikke tillatt å etablere nye matfiskanlegg for laksefisk, og eksisterende virksomheter er underlagt særskilte krav til rømmingssikring og sykdomskontroll.

Overvåkingen av lakselus på ville bestander av laks, sjøørret og sjørøye utføres hvert år av NINA og Nofima marin på vegne av Mattilsynet. Rapporten inkluderer i tillegg data fra Havforskningsinstituttets overvåkingsprogram i Hardangerfjorden.

Målsetting med overvåkningen er å evaluere ordningen med nasjonale laksefjorder.

I tillegg har Rådgivende Biologer et eget overvåkningsprogram av lusepåslaget på for tidlig tilbakevandrende sjøørret på Vestlandet fra Rogaland til Stadt. Det gjør de på oppdrag fra Mattilsynet.

Resultater 2009
Rapporten viser at tilstandene er gode i oppdrettsfrie områder som på sørkysten av Rogaland og i Finnmark.

Resultatene viser at de tiltak som følger med de store nasjonale laksefjorder har til dels god effekt inne fjordene, men laksesmolten får betydelige smitte i ytre strøk, som f.eks. i Trondheimsfjorden og Sognefjorden. Små nasjonale laksefjorder, som Etne i Hardangerfjorden, viser derimot liten eller begrenset effekt.

Begge rapportene peker på at lusebelastningen for villfisken fortsetter å være større i Hardangerfjorden enn i andre områder.

Undersøkelsene utført av Havforskningsinstituttet viste imidlertid betydelig lavere lusenivå på utvandrende laksesmolt i Hardangerfjorden i 2009 enn i 2008 og før. 2009-årgangen av laksesmolt fra området ser ut til å ha kommet seg til havs i vesentlig bedre tilstand enn tidligere år.

I 2008 og 2009 var tilstanden for sjøørreten på Vestlandet bedre enn på mange år, viser undersøkelser fra Rådgivende Biologer. Unntaket var Hardangerfjorden og ytre strøk av utvandringssonen for Vossolaken. De samordnete avlusingene på Vestlandet er pekt på som sannsynlige årsaker til bedringen.

Langsiktige tiltak må til
- Regelverk og tiltak mot lakselus er i stor grad grunngitt med hensynet til villfisk. Disse og tidligere rapporter samt den alvorlige lusesituasjonen vi har hatt siden høsten 2009, viser at omfattende og langsiktige tiltak må settes i verk der problemene er størst, sier Fjetland.

Tre av Mattilsynets regionkontorer jobber derfor nå med forslag til soneforskrifter for områder der luseproblemene er størst, som er i Nord-Trøndelag, Hardangerfjorden og Ryfylkebassenget Rogaland.

- I sonene kan det bli endret drift, koordinert lusearbeid og periodevis brakklegging. Felles for tiltakene er at de skal få lusenivået ned. Noen av tiltakene vil begynne å gjelde allerede fra høsten av, sier Fjetland.

Utfordringer til våren
Fjetland legger ikke skjul på at de siste måneders høye lusenivå skaper utfordringer framover.

- De siste lusetallene viste en fortsatt nedgang, men nivået må ytterligere ned. Neste måned vet vi hvilken effekt den koordinerte vinteravlusingen har hatt, sier han.

I mars og april skal oppdrettsanlegg gjennomføre en våravlusing for å få lusenivået lavest mulig før starten av den kritiske smoltutvandringsperioden. Problemer med nedsatt følsomhet og resistens hos lusen overfor de sentrale lakselusmidlene er et problem i flere områder.

- Det er helt avgjørende at næringen bruker lusemidlene riktig og at de koordinerer lusearbeidet. Mattilsynet vil fortsette å følge opp anleggene tett, slik at luseforskriftens og våravlusingens krav blir etterlevd. Vi vil bruke opptrappende virkemidler overfor anlegg som har mer lus enn tillatt - om nødvendig med krav om utslakting eller destruksjon av fisk for anlegg som ikke får kontroll på lusenivået i anleggene sine, avslutter Fjetland.

Kontaktperson:
Ole Fjetland, assisterende tilsynsdirektør. Mattilsynet. Tel: 51 68 43 10 / 41 43 07 09

Last ned: