Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Nytt fra Barne-og likestillingsdepartementet fra 01.01.2010

Pressemelding   •   des 30, 2009 09:22 CET

Nytt fra Barne-og likestillingsdepartementet fra 01.01.2010.

Nytt navn på departementet.
Barne- og likestillingsdepartementet endrer navn til Barne - likestillings og inkluderingsdepartementet fra 1. januar 2010. Forkortelsen vil fortsatt være BLD.

Barnevernloven:

I 2009 ble det vedtatt en rekke endringer i barnevernloven. De fleste endringene trådte i kraft 1. juli 2009. Følgende endringer trer i kraft 1. januar 2010:

Det overordnede faglige ansvaret for tilsynet med barnevernet overføres fra departementet til Statens helsetilsyn. Fylkesmannen har fortsatt ansvaret for å føre det praktiske tilsynet, og Statens helsetilsyn blir overordnet myndighet for fylkesmannen hva gjelder tilsynet på barnevernområdet.

Barneverntjenesten får en lovfestet plikt til å utarbeide individuell plan for barn med behov for langvarige og koordinerte tjenester når det er nødvendig for å skape et helhetlig tilbud for barnet. Plikten er begrenset til tilfeller der barn med behov for langvarige barneverntiltak også trenger langvarige tiltak fra andre tjenester.

Det er gitt nærmere regler om sentre for foreldre og barn. Det innføres bl.a. en godkjenningsordning for sentrene, og det er vedtatt en egen lovbestemmelse om rettigheter under opphold i senter for foreldre og barn. Det er også presisert at fylkesmannen skal føre tilsyn med sentrene.

Departementet er i ferd med å utarbeide nærmere forskrifter for sentrene for foreldre og barn, herunder forskrifter om godkjenning, kvalitet og internkontroll. Disse forskriftene vil ikke være fastsatt før 1. januar 2010 og statlig regional barnevernmyndighet vil ikke rekke å godkjenne sentrene før 1. januar 2010.
Det er derfor i forskrift vedtatt at private og kommunale sentre for foreldre og barn som per 31. desember 2009 har beboere plassert i medhold av barnevernloven § 4-4 femte ledd, anses godkjent frem til søknad om godkjenning er behandlet, men ikke ut over 1. august 2010.


Nytt Kontaktutvalg mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM)

Fra og med 1.1. 2010 trer nytt Kontaktutvalg mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM) i funksjon. Utvalget er et uavhengig, rådgivende organ for myndighetene i saker som angår personer med innvandrerbakgrunn og deres barn. Anita Rathore blir ny leder. I tillegg til leder består utvalget av 23 medlemmer fra alle landets fylker, oppnevnt på bakgrunn av nominasjoner fra lokale innvandrerorganisasjoner. På den måten vil KIM både bidra til å gi et mer nyansert bilde av innvandrernes perspektiver inn til myndighetene, og det vil styrke kommunikasjonen fra KIM ut til innvandrerbefolkningen.
Utvalget er oppnevnt i statsråd for en fireårsperiode. KIM ble opprettet i 1984.


Omlegging av tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven.

Kommunene mottar tilskudd fra staten for å tilby opplæring i norsk og samfunnskunnskap til voksne innvandrere. Dette tilskuddet består av et per capitatilskudd, et grunntilskudd og et resultattilskudd. Per capitatilskuddet utbetales per person i målgruppen for rett og plikt til opplæring etter introduksjonsloven. Det er fastsatt et beløp per person i målgruppa som fra 1. januar 2010 utbetales over tre år. Tidligere ble dette beløpet utbetalt over fem år. Bakgrunnen for omleggingen er at kommunene har den største delen av utgiftene for den enkelte i løpet av de første tre årene i Norge.

Forskrift om endringer i forskrift 30. juni 2006 nr. 756 om erverv og tap av norsk statsborgerskap

Som følge av at ny utlendingslov trer i kraft 1. januar 2010, endres henvisningene til gjeldende utlendingslov i forskrift 30. juni 2006 nr. 756 om erverv og tap av norsk statsborgerskap (statsborgerforskriften). Videre endres begrepsbruken i flere bestemmelser i statsborgerforskriften i samsvar med begrepsbruken i ny utlendingslov. Det gjøres videre enkelte endringer og tilføyelser i statsborgerforskriften §§ 8-2, 8-3, 8-4 og 15-1.

Endringene innebærer at det innføres unntaksbestemmelser fra vilkårene for erverv av statsborgerskap ved søknad for husstandsmedlem til militært personell som er beordret til tjeneste i utlandet. Det vil si at denne gruppen vil kunne erverve norsk statsborgerskap på lempeligere vilkår enn de som framgår av hovedreglen i statsborgerloven.

Det innføres også en unntaksbestemmelse for søkere som har fått utstedt norsk pass selv om vedkommende ikke var norsk statsborger. Disse vil dermed også kunne erverve norsk statsborgerskap på lempeligere vilkår enn de som framgår av hovedregelen i statsborgerloven. Det gjøres unntak fra kravene om å fylle vilkårene for permanent oppholdstillatelse og oppholdstid med tillatelse, men det stilles krav om oppholdstid i riket uten tillatelse og at søkeren har vært i aktsom god tro. Det åpnes for at det kan gjøres ytterligere unntak fra vilkårene for erverv av statsborgerskap til gunst for søker dersom ”sterke grunner” foreligger. Videre endres forskriften slik at disse søkerne ikke behøver å betale gebyr.


Krisesenterloven

Krisesenterloven trer i kraft 1. januar 2010. Loven pålegger kommunen å sørge for et godt og helhetlig krisesentertilbud til kvinner, menn og barn utsatt for vold i nære relasjoner.

Fakta om krisesenterloven:

Kommunene skal gi et godt og helhetlig krisesentertilbud til kvinner, menn og barn utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. Tilbudet til kvinner og menn skal være fysisk adskilt.


Krisesentertilbudet skal inneholde et dagtilbud, et botilbud og et telefontilbud, og kommunene skal sørge for at brukerne får oppfølging i reetableringsfasen.

Kommunene skal sørge for at brukerne får et helhetlig tilbud gjennom samordning av tiltak mellom krisesentertilbudet og andre deler av tjenesteapparatet.

Kommunene skal sørge for at de tilsatte har kompetanse til å møte brukernes behov.
Tilbudet skal være et lavterskeltilbud, det vil si at personer utsatt for vold i nære relasjoner skal kunne henvende seg til krisesentertilbudet uten henvisning eller timeavtale.

Tilbudet skal være gratis.

Kommunene skal sørge for at tilbudet blir individuelt tilrettelagt for den enkelte bruker, blant annet skal tilbudet som gis til barn være tilpasset barns behov. Videre skal kvalifisert tolk skal være tilgjenglig der dette er nødvendig for å sikre et fullgodt tilbud.

Fylkesmannen skal føre tilsyn med at kommunen oppfyller de pliktene etter loven.