Forskningsrådet

Polarforskning 2010-2013 Polarforskningen ses i sammenheng

Pressemelding   •   feb 25, 2010 08:53 CET

Hva er de sentrale utfordringene for norsk polarforskning? I et nytt policydokument oppsummerer Forskningsrådet hvilke prioriteringer som bør tas innen polarforskningen de tre neste årene.

”Policydokument for norsk polarforskning 2010-2013” tar utgangspunkt i sentrale utfordringer og muligheter for norsk polarforskning, nye utviklingstrekk
i polarområdene og overordnede norske interesser i en slik sammenheng.

Dokumentet skal legges til grunn for det videre arbeidet med polare saker i Forskningsrådet. Både forskningsmiljøer, direktorater og departementer har blitt hørt i arbeidet.

Polarforskningen i Arktis og Antarktis ses for første gang i sammenheng. (Foto: Digital Vision) Policydokumentet ser for første gang polarforskning i Arktis og Antarktis i sammenheng. Norge er eneste land med forvaltningsansvar i begge polarområdene.

Kunnskap – viktigere enn noensinne

Polarforskningen er enda viktigere i dag enn for bare få år siden.
Det har skjedd endringer i klima og isdekke i Arktis i 2007 og 2008 som man ikke kunne forutse da det Internasjonale polaråret (IPY) startet opp tidlig i 2007.

Skulle havisen i Arktis fortsette sin raske tilbaketrekning øker tilgjengeligheten til Arktis dramatisk innen få år. Redusert isdekke og tynnere is vil sannsynligvis føre til økt aktivitet, både innen fiske, olje- og gassvirksomhet, skipsfart og turisme.

Næringslivets interesser

Næringslivet interesser i polar strøk kommer tydeligere fram i dette policydokumentet enn det som har vært vanlig tidligere.

– Når fiskerier, reiseliv og olje- og gassvirksomhet skal etablere seg i polare strøk, trenger man mye kunnskap om hva som skjer i Arktis. Vi må for eksempel få bedre værmeldinger og bedre varsling av is og isfjell. Sikkerheten og beredskapen må bli bedre, sier Kirsten Broch Mathisen, direktør for avdeling for klima og miljø i Forskningsrådet.

Sikkerheten og beredskapen i Arktis må bli bedre (Foto: Kristen Ulstein) Må forstå sammenhenger

Dokumentet retter i stor grad søkelyset mot sammenhenger i polarforskningen. Sammenhengen mellom sårbar natur og næringslivsinteresser. Sammenhenger mellom de to polene, Arktis og Antarktis. Og ikke minst, sammenhenger mellom de ulike fag som kan gi oss innsikt og forståelse av grunnleggende prosesser for miljøet og klimaet på jorden som helhet.

– De seneste års forskning har vist at det er vanskelig å få innsikt i hvordan kompliserte systemer virker bare ved å studere enkeltprosessene hver for seg. For å forstå hva et redusert isdekke i Arktis betyr for det globale klima, må man få en helhetlig forståelse. Vi må vite hvordan de forskjellige delene av jordsystemet, inkludert menneskene, bidrar til forandringene, sier Broch Mathisen.

Observasjoner og tidsserier

Det er spesielt viktig for Norge å sikre finansiering av de målestasjoner og dataserier som allerede eksisterer.

– Til tross for at vi har lange og gode tradisjoner her, er mange tidsserier for korte til å gi sikker viten om for eksempel en bestands antall og utbredelse og om hvordan kombinasjonen av klimaendringer og miljøgifter påvirker økosystemet. Manglende data innebærer at forvaltningen blir mindre kunnskapsbasert og at arbeidet baseres mye på skjønn. Da blir risikoen for å ta feil avgjørelse naturligvis større.

Svalbard viktigere

Forskningsaktiviteten på Svalbard har økt betydelig de siste årene. Nå har forskere fra omlag 20 nasjoner mer eller mindre permanent nærvær på øygruppen. Men den eksisterende forskningsinfrastrukturen kan utnyttes bedre.

Svalbard Integrated Earth Observing System (SIOS) er under planlegging. SIOS skal videreutvikle observasjonssystemer som fins på Svalbard, slik at vi får en heldekkende infrastruktur som henter inn data fra jord, hav, is og atmosfære.

27 partnere fra 14 land - og flere assosierte partnere - står bak dette forslaget overfor EU. - Vi forventer svar på søknaden i løpet av våren/tidlig sommer, sier Broch Mathisen.

Det er også foreslått å opprette et felles ”kunnskapssenter” i Longyearbyen, som skal lagre og integrere data fra hele den relevante infrastrukturen.Til sammen vil dette gi grunnlag for et større samarbeid om forskning og overvåkning og undervisning og formidling.

Et forskningsløft

Norge har som mål å være den ledende polarforskningsnasjonen på utvalgte områder og gi viktige bidrag til forskningen av global interesse. Vi har kommet langt allerede.

– Takket være vår framtredende rolle under Polaråret 2007-2009 har vi fått et nasjonalt løft innen polarforskningen. Norge lå i 2007 på tredjeplass i verden i arktisk forskning. Nå er det viktig at vi bruker dette grunnlaget til å utvikle forskningen videre, sier Broch Mathisen.