Forskningsrådet

Rapport: Foresight på fremmarsj

Pressemelding   •   feb 09, 2010 08:56 CET

Foresight, eller fremtidstenkning, er på fremmarsj i Norge. Metoden tas i bruk av stadig flere aktører og over et stadig bredere spekter av problemstillinger. Dette er hovedkonklusjonene i en ny rapport utarbeidet av Forskningsrådet.

Et hovedinntrykk fra kartleggingen som er gjort, er at foresight er på rask vei inn i norsk forskning og innovasjon. - Man kan tenke seg at utfordringene og dilemmaene knyttet til for eksempel klima og energi forsterker behovet for fremtidstenking, sier Jan Dietz i Forskningsrådet. (Foto: Shutterstock)
Den todelte rapporten inngår i Norges forskningsråds arbeid med å styrke og videreutvikle kunnskapsgrunnlaget for norsk foresight. Hovedrapporten, Mot et nytt kunnskapsfelt (nedlastbar pdf t.h.) beskriver utviklingen av foresightfeltet og status i dag, og peker på mulige veier videre. Rapportens andre del forteller om erfaringene så langt, utgitt med tittelen Aktørenes erfaringer med foresight.

Mer og bedre

- Norge har opplevd en økning i antall fremtidsprosjekter fra rundt 70 i 2003 til 400 i 2009, sier spesialrådgiver Jan Dietz. – I tillegg er flere miljøer involvert i prosessene, og vi ser en begynnende profesjonalisering, legger han til. – Finanskrisen har gitt mange en kraftig påminnelse om behovet for fremtidsberedskap.

Jan Dietz, Forskningsrådet. Det er nå etablert undervisningstilbud i fremtidstenkning ved Handelshøyskolen BI og ved Universitetet i Tromsø, og et tilbud er under etablering ved Universitetet i Stavanger.

Foresight til hva?

Foresight er et samlebegrep for alle metodene som kan brukes til å tenke strategisk rundt kreftene som driver samfunnsutviklingen. Den vanligste metoden innenfor foresight er bruk av scenarier, som skal hjelpe beslutningstakere å stille bedre spørsmål og forberede seg på uforutsette endringer.

De tidlige foresightprosjektene dreide seg ofte om teknologiutvikling. I de siste årene har de stadig oftere handlet om innovasjon og innovasjonssystemer.

– Tradisjonelt har fremtidstenkningen foregått innenfor den enkelte bedrifts vegger. Nå er det blitt vanligere å jobbe i nettverk. Vi ser at foresight mer og mer brukes til å styrke samarbeidet i regioner og næringsklynger, forteller Dietz

Utvikling på regionalt nivå

Forskningsrådet har vært med på å utløse denne interessen for regional foresight gjennom programmet VRI (Virkemidler for regional FoU og innovasjon).

- Regional foresight er et anbefalt virkemiddel for regional samhandling og strategiutvikling i VRI. Per i dag er det prosjekter eller planer i praktisk talt alle regioner i Norge, utdyper Dietz.

Foresight-workshop i NODE-klyngen. (Foto: Brita Skuland) Det mest omtalte eksemplet på en regional klynge som bruker foresight, er NODE (Norwegian Offshore and Drilling Engineering), som samler et 50-talls sørlandsbedrifter innenfor oljeservice og engineering (se egen boks). Et nyere eksempel er Arena Fritidsbåt, en klynge som består av fritidsbåtprodusenter langs sørlandskysten.

- I en globalisert økonomi må den enkelte region ta et sterkere ansvar for næringslivets konkurranseevne. Konkurransen foregår i realiteten ofte mellom regioner eller klynger. Regional foresight gjør det mulig å løfte i flokk i strategiarbeidet, påpeker Dietz.

- Eksempler som NODE viser at fremtidstenkningen mobiliserer til mer forskning og innovasjon. Poenget er at fremtidstenkningen styrker samspillet mellom næringslivet, forskningsmiljøene og det offentlige, legger han til.

Tre typiske bruksområder

Et annet hovedområde innenfor fremtidstenkning har fått betegnelsen samfunnsforesight, og beskriver prosjekter som skal bidra til å løse samfunnsoppgaver. Et eksempel her er Barents 2010, der norske og russiske aktører sammen ser på felles fremtidsutfordringer og muligheter.

Arbeid med regionalt foresightprosjekt i Sogn og Fjordane (se vedlegget Nye framtider i regionene, t.h.). (Foto: Anita T. Munch) Det tredje området er organisasjonsforesight, som tar utgangspunkt i en enkelt virksomhets strategiske behov. Det kan være en bedrift, en frivillig organisasjon eller for den saks skyld en statlig etat.

- Det er aldri lett å gripe nye muligheter og tilpasse seg endringer i tide, men det går an å jobbe systematisk med drivkrefter og trender, understreker Dietz. - Et godt eksempel er Telenor, som har koblet foresightaktiviteten til FoU-satsingen i bedriften, utdyper han.

Foresight og forskning

Et hovedinntrykk fra kartleggingen som er gjort, er at foresight er på rask vei inn i norsk forskning og innovasjon.

- Man kan tenke seg at utfordringene og dilemmaene knyttet til for eksempel klima og energi forsterker behovet for fremtidstenking, sier Dietz. – Foresight kan gi ny kunnskap. Men ikke minst er foresight en sjanse til å skaffe seg oversikt. Foresight går seg ikke bort i detaljer. Som en klok mann sa, ”better roughly right than precisely wrong”.

I perioden 2003-2005 ble det utført fem foresightprosjekter som ble brukt i etableringen av Forskningsrådets store programmer innenfor havbruk, energi og teknologiområdene bioteknologi, material- og nanoteknologi og IKT.

Viktig å styrke fremtidskompetansen

- Det har skjedd mye positivt de siste årene. Nå er det viktig å ta vare på erfaringene og bygge opp kompetansen på foresight i Norge, sier avdelingsdirektør Hilde Erlandsen.

– Vi har mye å lære av samarbeidet med både EU og våre nordiske partnere. I tillegg har vi nå en lang rekke praktiske erfaringer i Norge som vi bør systematisere og formidle. Gode prosesser er alfa og omega, og de to nye rapportene viser at det er mulig, sier hun.

Rapportene kan bestilles i papirutgave via e-post: post@forskningsradet.no

Eksempel 1


Klyngeutvikling:
NODE (Norwegian Offshore and Drilling Engineering) er den første klyngen som tok i bruk foresight systematisk og over tid. I 2006 og 2007 utviklet klyngen et fremtidsprogram og felles strategi gjenom NODE Foresight. Neste steg var Think Tank i 2007 og 2008, som resulterte i tre nye prosjekter: NODE Miljøfootprint, NODE Mekatronikk og NODE Samhandling med det offentlige. Think Tank-programmet har løftet samarbeidet mellom bedriftene og forskningsmiljøene opp på et nytt nivå. I 2008 startet et tredje program opp, kalt NODE Global Watch, som fortsatt pågår. Det har oppdatert omverdensanalysen og strategien, og blant annet også tatt for seg finanskrisen. Deltakere er rundt 30 firmaer i NODE-klyngen, samt representanter fra forvaltningen og kompetansemiljøer i Agder-fylkene.I juni i fjor fikk NODE status som Norwegian Centre of Expertice (NCE).

 

Eksempel 2


Regional foresight:
Buskerud er den første region i Norge som bruker foresight til å utvikle en FoU- og innovasjonsstrategi. 40 personer har vært med på å utarbeide innholdet i de to første av tre faser: 1. utvikle scenarier som belyser muligheter og utfordringer for forskning og innovasjon i Buskerud, og 2. utmeisle en strategi basert på innsikten scenariene har gitt. Prosjektet har skapt en møteplass for forskning og utvikling i regionen, og mange som deltar har ikke hatt noe med hverandre å gjøre tidligere eller kjenner bare litt til hverandre. Tredje fase, politisk behandling, var sist høst, et knapt år etter starten.



- Det har skjedd mye positivt de siste årene. Nå er det viktig å ta vare på erfaringene og bygge opp kompetansen på foresight i Norge, sier avdelingsdirektør Hilde Erlandsen i Forskningsrådet. (Foto: Shutterstock)