Statistisk sentralbyrå SSB

Rentebinding i banker og andre finansforetak, 4. kvartal 2009

Pressemelding   •   feb 24, 2010 10:10 CET



Husholdningenes andel fastrentelån uendret

Andelen av finansforetakenes utlån til husholdningene med fast rente falt i
kredittforetakene, var tilnærmet uendret i bankene, men økte i de statlige
låneinstituttene. For finansinstitusjoner i alt var andelen tilnærmet
uendret fra 3. til 4. kvartal i fjor.

[Figur: Banker, kredittforetak og statlige låneinstitutter.
Rentebindingsandel på utlån til husholdninger. 1. kvartal 2004-4. kvartal
2009]

[Figur: Banker og kredittforetak. Andel utlån til husholdninger med
gjenstående rentebinding og andel rammelån. 1. kvartal 2004-4. kvartal
2009]

Fastrenteandelen i finansinstitusjonenes utlån til husholdninger økte i de
tre første kvartalene i 2009, men falt marginalt med 0,1 prosentpoeng i 4.
kvartal, til 9,8 prosent. Porteføljeendringer bidro til at andelen lån med
fast rente falt fra 6,4 til 5,6 prosent i kredittforetakene og økte fra 7,7
til 7,8 prosent i bankene i 4. kvartal 2009. Fastrenteandelen av utlån fra
statlige låneinstitutter til husholdningene økte fra 33,0 til 34,6 prosent
i 4. kvartal etter å ha økt også i de to foregående kvartalene.

Stor etterspørsel etter rammelån bidrar til lavere fastrenteandel i
husholdningene

Den høye fastrenteandelen i de statlige låneinstituttene, sammenlignet med
de andre finansinstitusjonene, kan blant annet ha sammenheng med at banker
og kredittforetak tilbyr rammelån der det ikke er mulig å binde renten.
Andelen rammelån med pant i bolig av husholdningenes utlån fra banker og
kredittforetak har økt stort sett hvert kvartal de siste seks årene og
utgjorde rundt 25 prosent av utlånene i 4. kvartal 2009. For
nedbetalingslån til husholdninger fra banker og kredittforetak sett under
ett utgjorde lån med rentebinding anslagsvis 9,5 prosent ved utgangen av
2009.

[Tabell: Andel utlån med rentebinding til husholdninger fra banker,
kredittforetak og statlige låneinstitutter etter rentebindingstid. I
prosent av utlån i alt. 1. kvartal 2004-4. kvartal 2009]

Rentebinding i Norge

Å binde renten gir større forutsigbarhet for rentekostnader i
bindingsperioden og kan ofte regnes som en enkel forsikring mot
renteøkninger. Dersom fastrentene er lave i forhold til hvilke forventinger
husholdningene har om utviklingen til den flytende renten, kan det bidra
til økning i andelen utlån med rentebinding. Ønsker en låntaker å gå ut av
en rentebindingsavtale, må vedkommende normalt betale en overkurs hvis
fastrenten er høyere enn den flytende. Om fastrenten er lavere enn den
flytende renten, kan låntaker få utbetalt en underkurs om han/hun kan gå ut
av fastrenteavtalen.

Til sammenligning har det i blant annet Sverige og Danmark vært
vanligere at publikum binder renten på sine lån i godt utbygde markeder med
lengre løpetider og til gunstige betingelser. En annen årsak til lave
andeler fastrentelån i Norge kan være at flere låntakere kan ha vurdert
fastrentelån mer som spekulasjon enn forsikring, og at Norges Banks
renteforventninger er klart kommunisert til markedet.


http://www.ssb.no/orbofur/