Mattilsynet gammel

Sprøyting i korn: Undersøker miljørisiko ved lavdosemidler

Pressemelding   •   nov 23, 2011 10:18 CET

Lavdosemidler har dominert sprøytingen i norske kornåkre de siste åra. Mindre mengde virksomt stoff skal gi en miljøgevinst, men en ny Bioforsk-rapport beskriver overraskende funn av reststoffer. Forskerne stiller spørsmål om enkelte stoffer kan ha en lengre nedbrytningstid enn antatt under norske forhold.

- Forsøkene viser at enkelte lavdosemidler og nedbrytningsprodukter oppfører seg annerledes under norske forhold enn det man kunne forvente ut fra de egenskapene stoffene viser i laboratorieforsøk. Stoffene har vist seg å være mobile og de transporteres bort fra forsøksfeltet. Stoffene er også påvist i drensvann ett år etter siste sprøyting, noe som indikerer at de brytes langsommere ned enn forventet.

Det sier seniorrådgiver Roger Holten ved Seksjon nasjonale godkjenninger i Mattilsynet. Prosjektet «Avrenning av lavdosemidler under norske klimaforhold» ble startet i 2007 av Mattilsynet i samarbeid med Bioforsk og UMB, og er finansiert gjennom Landbruks- og matdepartementets Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler.

Metodeutvikling, labforsøk og analyser er utført av Bioforsk, mens UMBs forsøksfelt på Syverud i Ås har blitt benyttet til undersøkelsene. Målet har vært å undersøke faren for transport av en gruppe ugrasmidler (sulfonylurea) fra kornfelt. Disse stoffene kjennetegnes blant annet ved at de benyttes ved svært lave doser, derav tilnavnet lavdosemidler.

Vannlevende organismer
- Til tross for at lavdosemidler har vært brukt i noen tiår her til lands, har vi visst lite om hvordan stoffene oppfører seg i miljøet under norske forhold. Som navnet tilsier, brukes lavdosemidler i svært lave doser (1-6 g/daa), og midlene er meget giftige for vannlevende alger og planter. Det kan imidlertid tenkes at avrenningsvannet blir så fortynnet i bekker og dammer at lavdosemidlene likevel ikke vil utgjøre en risiko i vannmiljøet. Dette bør undersøkes nærmere gjennom avrenningsforsøk på felt som ligger i nær tilknytning til overflatevann, sier forsker Marit Almvik ved Bioforsk Plantehelse.

Glyfosat er fortsatt det mest brukte ugrasmiddelet i korn i forhold til mengde kg, men de andre tradisjonelle ugrasmidlene (fenoksysyrer, bentazon, fluroksypyr o.a.) blir i dag i større grad erstattet av lavdosemidler til ugrasbekjemping i korn. I perioden 2006-2009 ble lavdosemidler brukt på 75 % av kornarealet i Norge.

Lavdosemidler er meget giftige for vannlevende alger og planter. Miljøfarlighetsgrensene er lave; i området 0,016-0,18 µg per liter vann. Midlene er lett løselige i vann, og kan være meget mobile i jorda eller vaskes av jordoverflaten og komme ut i bekker og sjøer.

Overraskende funn
- Lavdosemidler sprøytes ut i så lave doser at man skulle tro man ikke ville finne rester av dem i avrenning fra kornfelt. Men i våre feltforsøk har vi sett at lavdosemidlene tribenuronmetyl og amidosulfuron er mobile og transporteres bort fra feltet med både overflatevann og drensvann. Samtidig kan lavdosemidlene og deres nedbrytingsprodukter være overraskende persistente i jorda, ettersom de ble gjenfunnet i avrenningsvann ett år etter sprøyting, sier professor Gunnhild Riise ved UMB.

- De høyeste konsentrasjonene finner vi ved regnskyll kort tid etter sprøyting, sier Almvik/Holten. I år ble det gjennomført en feltstudie med hyppigere vannprøvetaking etter sprøyting for å kunne få enda bedre forståelse av transporten og konsentrasjonen av lavdosemidlene i denne viktige fasen. Vannprøvene blir analysert i løpet av 2011.

- Siden avrenningen varierer sterkt med klimaforholdene, bør slike feltstudier gjentas over flere sesonger. Dette for å få gode og sikre data, slik at resultatene eventuelt kan benyttes inn i risikovurderingen av disse stoffene. Data fra disse forsøkene vil bli tatt i betraktning når stoffer som tilhører denne gruppen skal risikovurderes, avslutter Holten.


Prosjektfakta:
«Avrenning av lavdosemidler under norske klimaforhold» som startet i 2007 av Mattilsynet i samarbeid med Bioforsk og UMB. Prosjektet er finansiert av LMDs handlingsplan.

I prosjektet er det gjennomført gjentatte studier av transport av to lavdosemidler (tribenuronmetyl og amidosulfuron) på UMBs forsøksfelt på Syverud i Ås (2007-2010). I 2011 ble studien utvidet til også å omfatte jodsulfuronmetyl og tifensulfuronmetyl. Avrenningen fra forsøksrutene er separert i overflate- og drensavrenning. Det er foretatt vannproporsjonal prøvetaking slik at det har vært mulig å beregne flukser (totale mengder lavdosemidler som forlater feltene via avrenning). Feltene har vært utsatt for naturlige klima- og driftsforhold, noe som gir informasjon som ikke kan framskaffes ved tradisjonelle laboratorieforsøk.

Vannprøvene er analysert ved Bioforsk med en analysemetode som er utviklet spesielt for disse lavdosemidlene. Analysemetoden omfatter derfor 5 nedbrytningsprodukter i tillegg til 6 lavdosemidler.

Kontaktpersoner:
Prosjektleder Marit Almvik, tlf. 922 91 231
Gunnhild Riise, UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap, tlf. 64 96 55 80
Roger Holten, Mattilsynet Ås, tlf. 64 94 43 44

  Last ned: