Statistisk sentralbyrå SSB

Stortingsvalget 2009. Valgundersøkelse

Pressemelding   •   jan 15, 2010 09:24 CET

Stabil lav valgdeltakelse blant innvandrere

52 prosent av innvandrere med norsk statsborgerskap benyttet stemmeretten ved stortingsvalget i fjor høst. Forskjellene mellom deltakelsen for kvinner og menn har jevnet seg ut. Det var flest som stemte blant dem som har bodd lengst i Norge.

Ved stortingsvalget i fjor høst var valgdeltakelsen til innvandrere med norsk statsborgerskap 24 prosentpoeng lavere enn den generelle valgdeltakelsen på 76,4 prosent. Valgdeltakelsen til innvandrere med norsk statsborgerskap har holdt seg stabil på dette nivået de tre siste stortingsvalgene, men har sunket siden valget i 1997 da den var på 63 prosent. Deltakelsen var lavest blant stemmeberettigede med bakgrunn fra Asia, 50 prosent. Heller ikke blant innvandrere med bakgrunn fra Europa eller Afrika hadde stortingsvalget 2009 stor oppslutning. Valgdeltakelsen var for disse gruppene 53 prosent. Det er i særlig grad østeuropeiske og tyrkiske innvandrere som trekker ned når det gjelder Europa. For disse gruppene var deltakelsen henholdsvis 44 og 42 prosent.

Siden stortingsvalget i 2005 har særlig innvandrere med afrikansk bakgrunn økt sin deltakelse, med en oppgang på 7 prosentpoeng. Kun velgere med europeisk bakgrunn har en nedgang i valgdeltakelsen med 4 prosentpoeng fra valget i 2005.

Deltakelsen varierte sterkt med de stemmeberettigedes landbakgrunn

For de fem innvandrergruppene med flest stemmeberettigede ved valget i høst – Pakistan, Vietnam, Iran, Bosnia-Hercegovina og Irak, er bildet sammensatt. Både velgere med irakisk, iransk og pakistansk bakgrunn har hatt en økning i sin deltakelse, mens velgere med vietnamesisk bakgrunn og bakgrunn fra Bosnia-Hercegovina har hatt en nedgang siden 2005. Høyest deltakelse blant disse fem gruppene hadde velgere med pakistansk opprinnelse, 55 prosent – mens velgere med vietnamesisk bakgrunn hadde den laveste med 36 prosent. Totalt utgjorde velgere med opprinnelse fra disse landene litt over en tredel av alle innvandrere med norsk statsborgerskap som hadde stemmerett ved stortingsvalget i 2009.

Svensker oftest til valgurnene

Når det gjelder enkeltland, hadde innvandrere med bakgrunn fra Sverige og Danmark totalt sett den høyeste deltakelsen av alle innvandrergrupper ved valget i høst, respektive 81 og 79 prosent. Dette er en liten økning fra valget i 2005 da disse to landene også lå på topp. Velgere med bakgrunn fra Kosovo, Makedonia og Vietnam hadde den laveste deltakelsen med henholdsvis 25, 31 og 36 prosent. Deltakelsen for de to sistnevnte gikk ned med henholdsvis 7 og 5 prosentpoeng, sammenliknet med valget i 2005.

Utjevning av deltakelsen mellom kvinner og menn

Stortingsvalget i 2005 viste at de stemmeberettigede innvandrerkvinnene og norskfødte kvinner med innvandrerforeldre hadde 4 prosentpoeng høyere deltakelse enn mennene. Ved valget i høst var denne forskjellen utjevnet, slik at både kvinner og menn hadde en deltakelse på 52 prosent. Denne trenden viser seg også dersom stortingsvalget i 2001 legges til grunn. Da var forskjellen mellom kvinners og menns deltakelse på 5 prosentpoeng. Generelt viser de tre siste valgene at deltakelsen til stemmeberettigede innvandrerkvinner og norskfødte kvinner med innvandrerforeldre er gått ned, mens deltakelsen til stemmeberettigede innvandrermenn og norskfødte menn med innvandrerforeldre øker.

Kvinner fra Europa og Sør-Amerika hadde høyere fremmøteprosent enn menn fra samme områder. Menn fra Nord- og Mellom Amerika, Afrika, Asia og Oseania hadde derimot høyere fremmøteprosent enn kvinner fra samme område. Høyest deltakelse hadde menn med bakgrunn fra Nord- og Mellom Amerika og menn fra Oseania, mens kvinner fra Asia hadde den laveste deltakelsen.

Variasjon i deltakelsen på 24 prosent

Sammensetningen av stemmeberettigede innvandrere viser at 84 prosent, eller 137 000 personer, har bakgrunn fra Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS. Av det totale antall stemmeberettigede ved stortingsvalget utgjorde denne gruppen 4 prosent. Det var denne sammensatte gruppen som bidro mest til den totalt sett lave valgdeltakelsen blant stemmeberettigede innvandrere, sammenliknet med norske velgere for øvrig. I denne gruppen var valgdeltakelsen ved stortingsvalget i høst 48 prosent. Valgdeltakelsen blant de resterende innvandrergruppene (EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand) var 72 prosent.

Høy alder og lang botid innebærer økt valgdeltakelse

Alderssammensetning og botid er viktige forklaringsfaktorer på deltakelsen. Generelt øker deltakelsen med alder og botid. Ved høstens stortingsvalg hadde de tre eldste aldersgruppene den høyeste valgdeltakelsen, med 65 prosent for gruppen over 60 år. De tre eldste aldergruppene utgjorde 55 prosent av alle stemmeberettigede innvandrere. De yngste aldersgruppene hadde lavest frammøteprosent, og gruppen 26-29 år hadde den aller laveste med 39 prosent.

Deltakelsen øker også normalt med botid. Innvandrerne med over 30 års botid hadde den høyeste valgdeltakelsen med 69 prosent. Gruppen med kortest botid hadde imidlertid ikke den laveste deltakelsen ved dette valget. Lavest, 44 prosent, endte gruppen som har vært bosatt i Norge i 10-19 år. Gruppen som har botid 0-9 år, har hatt en økning i sin deltakelse – fra 44 prosent ved stortingsvalget i 2005 til 50 prosent ved høstens valg. Det var også en økning i deltakelsen hos denne gruppen fra 2001 til 2005, som altså forsterket seg ytterligere ved valget i 2009.

Nye standardbetegnelser

Statistisk sentralbyrå (SSB) har endret betegnelsene i innvandrerstatistikken.

Innvandrerbefolkningen er endret til innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre.

Betegnelsen «innvandrerbakgrunn» brukes ikke lenger.

I tillegg er landgrupperingen vestlig/ikke-vestlig ikke lenger i bruk. SSB grupperer nå som hovedregel land etter verdensdeler.

Endringene gjelder fra 1. oktober 2008.

Se her for standarden i sin helhet.

Om tallgrunnlaget

Tallene baserer seg på en manntallsundersøkelse gjennomført i forbindelse med stortingsvalget. Populasjonen, stemmeberettigede norske statsborgere med innvandrerbakgrunn, utgjør om lag 163 000 personer. Av disse er det trukket et utvalg på nær 6 800 personer. Undersøkelsen er gjennomført på oppdrag av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

For mer om stemmerett og metode, se Om statistikken.

Tabeller