Statistisk sentralbyrå SSB

Tilgang til rekreasjonsarealer og nærturterreng Byfolk må se lenger etter rekreasjonsarealer

Pressemelding   •   des 23, 2009 11:18 CET

En stor del av det norske folk har tilgang til rekreasjonsarealer og nærturterreng, men tilgangen er lavere i de store byene sammenlignet med mindre byer. Bosatte i bysentra har som ventet lavest tilgang på slike arealer.

77 prosent av hele befolkningen i Norge hadde trygg tilgang til rekreasjonsarealer per 1. januar 2009, en nedgang på 3 prosentpoeng siden 1999. I tettstedene var den tilsvarende andelen 71 prosent. Andelen faller med økende tettstedsstørrelse og er lavest i tettsteder med 100 000 innbyggere eller mer, der kun 65 prosent har slik tilgang. Sammenlignet med tidligere er det også innbyggerne i de største tettstedene som har hatt størst nedgang i tilgang på rekreasjonsarealer - ned 4 prosentpoeng siden 1999. I de minste tettstedene er nedgangen på 2 prosentpoeng.

Andelen av befolkningen med tilgang til nærturterreng lå også på 77 prosent.

Artikkelen beskriver resultater for to miljøpolitiske nøkkeltall som er omtalt i blant annet Stortingsmelding nr 26 (2006-2007):

1. Andel boliger, skoler og barnehager som har trygg tilgang på leke- og rekreasjonsareal (minst 5 dekar) i en avstand på 200 meter.

2. Andel av boliger, skoler og barnehager som har tilgang på nærturterreng (større enn 200 dekar) i en avstand på 500 meter.

Indikatorene er operasjonalisert til å være andel boligbygninger, skolebygninger, barnehagebygninger og bosatte. Skolebygninger og barnehagebygninger er benyttet fordi det ikke eksisterer registre per dags dato som har skoler og barnehager stedfestet, i tilstrekkelig grad, for hele landet.

Barnehager og skoler med litt dårligere tilgang til arealer

Det er trygg tilgang til rekreasjonsarealer ved 84 prosent av barnehagebygningene og 86 prosent av skolebygningene, viser beregningene. Sammenlignet med tall fra 1999 tilsvarer dette en nedgang på om lag 1 prosentpoeng for barnehagebygninger og 2 prosentpoeng for skolebygninger.

Tilsvarende viser beregningene at 81 prosent av barnehagebygningene og 81 prosent av skolebygningene hadde tilgang til nærturterreng i 2009. Også for nærturterreng var det en liten nedgang

Om prosjektet

I 2001 og 2002 utviklet SSB i samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning (DN) en metode som målte tilgang på rekreasjonsarealer og nærturterreng. Formålet var å få data på de to nøkkeltallene knyttet til friluftsliv (se Engelien og Schøning: SSB rapport 2001/41).

I 2004/2005 ble metoden videreutviklet med utvidet datagrunnlag (idrettsanlegg). Metoden er en enkel modellering av åpne, ubebygde arealer og beregning av luftlinjeavstand til disse arealene (metoden er beskrevet i Engelien, Steinnes og Bloch: SSB notat 2005/15).

Dyrket mark er ikke rekreasjonsareal, men på grunn av mangler i datagrunnlaget var dette tidligere med i beregningene. I 2009 har SSB imidlertid fått tilgang til et oppdatert og landsdekkende kartgrunnlag for dyrket mark. Dette har blitt brukt som grunnlag for beregningene for 2009 og tilsvarende har også grunnlaget for 1999 og 2004 blitt tilbakeberegnet.

Statistikken bør utvikles videre

Statistikken er basert på modellering av åpne ubebygde arealer. En bør videreutvikle statistikken ved å ta i bruk detaljerte kartdata over eiendommer og arealbruk. Dette er datagrunnlag som det er aktuelt å ta i bruk fra 2010.

Mer informasjon: Erik.Engelien@ssb.no, tlf 62 88 52 93.