Statistisk sentralbyrå SSB

Tjenestepensjoner 2004 -2008

Pressemelding   •   feb 12, 2010 09:05 CET

Vekst i premieinnbetalingene

Fra 2004 til 2008 har premieinnbetalingene til pensjonsinnretninger økt med 63 prosent. Mye av veksten skyldes innføringen av obligatorisk tjenestepensjon. I 2008 var premieinntektene for innretninger som tjener private og offentlige foretak på 37,6 milliarder kroner, hvorav 8,7 milliarder var innskuddspensjon.

De siste årene har det vært store endringer i pensjonsregelverket for tjenestepensjoner, blant annet med innføringen av Obligatorisk tjenestepensjon (OTP) fra og med 2006. Endringene innebærer at langt flere opparbeider seg rett til supplerende alderspensjon gjennom arbeidsforhold.

Premieinnbetalingene økte med 63 prosent

Premieinnbetalingene omfatter innbetalingene til livsforsikringsselskaper og pensjonskasser samt 65 prosent av innbetalingene til Statens Pensjonskasse (SPK)1.

Premieinnbetalingene har økt fra 49,9 milliarder kroner i 2004 til 81,5 milliarder i 2008, en økning på 63 prosent. Omtrent hele økningen har skjedd fra og med 2006, etter innføringen av OTP. I pensjonsinnretningene som tjener private og offentlige foretak er økningen på premieinnbetalingene totalt 14,3 milliarder kroner (totalt for ytelse og innskudd), og om lag 60 prosent av økningen kan tilskrives innskuddsbaserte tjenestepensjoner.

I pensjonsinnretningene som tjener offentlig forvaltning økte premieinnbetalingene med 17,3 milliarder kroner, noe som er en økning på 65 prosent. I livsforsikringsselskapene som forvalter pensjonsrettighetene i offentlig forvaltning, er premieinnbetalingene nesten doblet i perioden, fra 15,5 til 30,2 milliarder kroner.

Pensjonsutbetalinger økte mest i offentlig forvaltning

Pensjonsutbetalinger omfatter pensjonsinnretningens utbetalinger til alderspensjon, uførepensjon, etterlattepensjon og barnepensjon. Utbetalingene har økt med 14,2 milliarder kroner i perioden 2004 til 2008, fra 29,4 til 43,6 milliarder kroner. Prosentvis økte utbetalingene i offentlig forvaltning med 55 prosent mens pensjonsinnretningene for private og offentlige foretak (totalt for ytelse og innskudd) hadde en økning på 36 prosent i samme periode.

Av de totale pensjonsutbetalingene i 2008 står livsforsikringsselskapene for halvparten, 21,7 milliarder kroner, mens SPK utbetalte 17,3 milliarder, noe som utgjør 40 prosent av utbetalingene.

Pensjonsforpliktelsene øker likt i offentlig forvaltning og i foretakene

Pensjonsinnretningenes pensjonsforpliktelser er de midlene som er avsatt eller beregnet til å dekke fremtidige forpliktelser. Pensjonsforpliktelsene har økt med 240,9 milliarder kroner i samme periode, fra 756,6 milliarder til 997,5 milliarder i perioden 2004-2008. Økningen på omtrent 32 prosent er noenlunde lik for offentlig forvaltning og foretakene. SPK har estimert sine pensjonsforpliktelser til 330 milliarder kroner, og beløpet er uendret fra 2006. Det utgjør om lag en tredjedel av de totale forpliktelsene i 2008. Forpliktelsene for innskuddsbaserte tjenestepensjonsordninger er på 15,6 kroner milliarder i 2008.

Individuelle pensjoner

Individuelle pensjonsavtaler kan inngås av personer som har fylt 18 år, og er uavhengig av arbeidsforhold. En skattestimulert ordning om Individuelle pensjonsavtaler (IPA) ble etablert 1997. I mai 2006 vedtok Stortinget å avvikle skattefavoriseringen av nye innskudd til IPA-kontrakter. Begrunnelsen for avviklingen av skattefavoriseringen var blant annet innføring av OTP som sikrer de aller fleste en mulighet for supplerende oppsparing til pensjonsavtaler. Som en følge av skattelovsendringene ble det fastsatt overgangsregler som ga rettighetshaverne mulighet til å få innestående midler utbetalt. Fra og med 2008 ble det vedtatt ny ordning for skattestimulerte Individuelle pensjonsavtaler, IPS. Disse skatteendringene gjenspeiles i tallene for individuelle pensjoner hvor premieinnbetalingen har blitt redusert med 68 prosent i perioden 2004-2008. Utbetalingene var høyest i 2007, hvor det ble utbetalt 19,8 milliarder. Forsikringsforpliktelsene for de individuelle pensjonene er blitt redusert med 31 prosent etter avviklingen av IPA i 2006

Pensjon skal sikre inntekt til livsopphold til personer ved alderdom, dersom en blir ufør eller enke/enkemann. Folketrygden sikrer alle i Norge en pensjon, og gjennom arbeidsforhold vil en i tillegg opparbeide rettigheter til tjenestepensjon. Tjenestepensjonsordninger er regulert i lov om foretakspensjon og i innskuddspensjonsloven.

Ansatte i offentlig sektor har i mange år vært dekket av tjenestepensjonsordninger. Loven om obligatorisk tjenestepensjon, som gjelder fra 2006, sørger for at også alle ansatte i privat sektor blir sikret tjenestepensjon. Tjenestepensjonsordninger er kollektive, dvs. at arbeidsgiver oppretter en felles pensjonsordning for de ansatte, og fra 2006 skal alle ansatte i prinsippet være omfattet av en slik ordning. Tjenestepensjon er enten ytelsesbasert, der ytelsen til arbeidstaker er gitt, eller innskuddsbasert, hvor de årlige innbetalingene er fastsatt som en prosentandel av lønnen. I privat sektor finnes begge ordningene, mens det i offentlig sektor kun er ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger. Ytelsesbaserte ordninger kan kun tegnes i livsforsikringsselskaper og pensjonskasser, mens innskuddsbaserte ordninger kan i tillegg etableres i banker og verdipapirfond. Statistikken som publiseres her bygger på informasjon fra livsforsikringsselskaper, pensjonskasser, Statens Pensjonskasse og fra banker og omfatter alders-, uføre- og etterlattepensjon.

I tillegg til pensjon fra Folketrygden og fra tjenestepensjonsordningene kan den enkelte selv spare til sin pensjon, såkalt individuell pensjonsavtale (IPA), som var gjeldende frem til 2006, og individuell pensjonssparing (IPS), som gjelder fra 2008.

Ytelsesbaserte pensjonsordninger

Ytelsesbaserte pensjonsordninger er pensjonsordninger som gir forhåndsavtalte utbetalinger til medlemmene. Utbetalingene garanterer enten en pensjonsytelse på et visst nivå utover alderspensjonen fra Folketrygden, eller at utbetalingen er en fast andel av pensjonsgrunnlaget. Arbeidsgiver har ansvar for å betale inn nok til at arbeidstaker mottar den avtalte ytelsen, og innbetalingene kan derfor være variable og uforutsigbare. Det er arbeidsgiver som bærer risikoen ved ytelsesbaserte ordninger, mens arbeidstaker vil være sikret en pensjonsytelse på et visst nivå. Ytelsesbaserte ordninger kan etableres i livsforsikringsselskaper eller i pensjonskasser.

Innskuddbaserte pensjonsordninger

I 2001 fikk foretakene adgang til å etablere innskuddsbaserte pensjonsordninger med skattefradrag. I disse ordningene blir de årlige innbetalingene fastsatt som en prosentandel av lønn. Innskuddspensjon omfatter bare alderspensjon, og uføre- og etterlatteytelser må i tilfelle tegnes etter lov om foretakspensjon. Størrelsen på pensjonen i innskuddbaserte ordninger vil for det første avhenge av hvor mye som er spart opp (satt av på arbeidstakerens konto) fram til pensjonsalderen, for det andre av hvor stor avkastningen av midlene har vært, og for det tredje hvor lenge sparingen har forekommet Ved en innskuddsbasert pensjonsavtale, blir de fremtidige pensjonsforpliktelsene mer forutsigbare for arbeidsgiver. Det er arbeidstakerne, og ikke arbeidsgiverne, som bærer risikoen for hvor stor avkastning pensjonsordningen vil gi. Innskuddsbaserte tjenestepensjonsordninger kan etableres i banker, forvaltningsselskaper for verdipapirfond og i tillegg hos tilbydere av ytelsesbaserte pensjonsordninger.

Individuelle pensjoner

Individuelle pensjonsavtaler kan inngås av alle over 18 år uavhengig av arbeidsforhold. De kan inngås i form av innskuddspensjonsavtale eller pensjonsforsikringsavtale. Individuelle pensjonsavtaler kan tilbys av livsforsikringsselskaper, pensjonskasser, banker og forvaltningsselskaper for verdipapirfond.

Alderspensjon

Ytelser til dem som har fylt 67 år eller gått av ved Avtalefestet pensjon (AFP), som regel 62 år.

Uførepensjon

Ytelser til dem som har fått inntektsevnen nedsatt på grunn av sykdom eller funksjonshemming.

Etterlattepensjon

Når en person dør, kan gjenlevende ektefelle, samboer eller partner ha rett til etterlattepensjon.

Statens Pensjonskasse (SPK)

Statens Pensjonskasse administrerer den viktigste pensjonsordningen i offentlig sektor. Den er regulert i lov av 28. juli 1949 om Statens Pensjonskasse. SPK er en ufondert pensjonsordning og inngår som en del av statsforvaltningen. SPKs forpliktelser finansieres ved tilførsel av statlige midler etter hvert som utbetalingene påløper.

Statistikken bygger på SSBs årsrapportering fra livsforsikringsselskaper, pensjonskasser og banker mens tallene for SPK er hentet fra SPKs årsberetninger 2004 - 2008.

Tabeller: http://www.ssb.no/vis/magasinet/slik_lever_vi/art-2010-02-11-01.html

For mer informasjon kontakt: Gudrun.Haraldsdottir@ssb.no tlf 21 09 46 48, Dag.Gausdal@ssb.no tlf 21 09 46 99, Heidi.Vegsund@ssb.no tlf 21 09 44 50 eller Ola.Tveita@ssb.no tlf 21 09 45 18.