Norsk institutt for skog og landskap

Tre doktordisputaser fra Skog og landskap

Pressemelding   •   des 10, 2009 16:46 CET

I løpet av en dag skal tre nåværende og tidligere medarbeidere ved Skog og landskap disputere for sine doktorgrader.


Nyskaping viktig i små bedrifter

Erlend Nybakk disputerer ved Universitetet for Miljø og Biovitenskap (UMB) den 11.desember. Hans arbeid har vært å skaffe kunnskap om de faktorer som påvirker nyskaping og innovasjon i småbedrifter. For å opprettholde vekst og sysselsetting i distriktene er små, konkurransedyktige bedrifter og enkeltmannsforetak avgjørende. De er en viktig kilde til nyskaping og utvikling både i tradisjonelle og i nye sektorer, framgår det av Nybakks doktoravhandling.


Avhandlingen består av 5 artikler, hvorav 4 ser på innovasjon hos skogeiere og bedrifter som driver med naturbasert turisme. Den siste artikkelen studerer innovasjon hos små kunnskapsintensive bedrifter.

Avhandlingen viser at sannsynligheten for å starte opp med alternativ virksomhet er større blant skogeiere som er risikovillige og mulighetssøkende. Videre finner Nybakk at selskaper som er risikovillige og mulighetssøkende har en større sannsynlighet for å endre måten de leverer produktene og tjenestene sine på. Både risikovillighet og evne til å finne og utnytte forretningsmuligheter kan til en viss grad læres og kan påvirkes gjennom opplæringsprogrammer.

Nybakk har videre studert betydningen av eksterne relasjoner på innovativitet og hvordan innovativitet påvirker økonomisk prestasjon blant skogeiere og selskaper som driver med naturbasert turisme. Undersøkelsen viser også at læringsorientering blant skogeiere er viktig for nyskaping og økonomi.

Siste del av doktorgraden ser på forholdet mellom eksterne relasjoner og innovasjon i små og kunnskapsintensive norske bedrifter. Funnene viser at eksterne relasjoner er gunstig for innovasjon. Videre viser studiene at det er nødvendig å behandle innovasjon som mer enn ett konsept, hvor ulike faktorer påvirker produkt-, prosess- og markedsinnovasjon ulikt. Produktutviklingen i samarbeid med markedsaktør har en positiv innvirkning på produkt-, prosess- og markedsinnovasjon. Toppledelsen i samspill med andre selskaper har en positiv effekt på markedsinnovasjon. En interaksjon mellom toppledelsen og ekstern FoU har en positiv effekt på produktinnovasjon. Resultatene viser også at deltakelse i kurs og bransjespesifikke nettverk positivt påvirker prosess- og markedsinnovasjon. Systematisk markedsundersøkelse har en positivt innvirkning på produktinnovasjon.

Erlend Nybakk har gjennomført sitt arbeid ved Norsk institutt for skog og landskap og ved Oregon State University. Veilederne har vært professor Anders Lunnan, Institutt for økonomi og ressursforvaltning, UMB, og professor Eric Hansen ved Oregon State University.


Eiendom, fornuft og følelser

Eierskapet til norske småbruk og viktigheten av sosiale og emosjonelle eiendomsrelasjoner står i fokus når tidligere forsker ved Skog og Landskap, Frode Flemsæter disputerer for Ph.D-graden. Flemsæter disputerer fredag 11. desember for Ph.D-graden ved geografisk institutt ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
Tittelen på avhandlingen er: ”Geography, Law and the Emotions of Property. Property Enactment on Norwegian Smallholdings”. Avhendlingen tar for seg hvordan eierskapet til norske småbruk praktiseres og om viktigheten av at også sosiale og emosjonelle eiendomsrelasjoner bør inkluderes når politiske og juridiske virkemidler skal utformes.
Flemsæter er utdannet som geograf fra NTNU. Han har tidligere jobbet som arealplanlegger i Ullensaker kommune og som rådgiver og forsker ved Norsk institutt for skog og landskap. I dag er han ansatt ved Norsk institutt for bygdeforskning. Der arbeider han i i skjæringsfeltet mellom natur og samfunn, med forholdet mellom arealbruk, eierskap og eiendomsrettigheter som spesialområde, i tillegg til bruk/vern –problematikk.

Bevaring av gamle husdyrraser for bærekraftig bruk

Nina Hovden Sæther disputerer for doktorgraden ved UMB 11. desember. Grunnalget for hennes arbeid var ønsket om å framskaffe ny vitenskapelig basert kunnskap om de gamle storferasene. Arbeidet med å ta vare på de husdyrgenetiske ressursene i verden og i Norge startet på 1980-tallet. Det ble blant annet økt fokus på de gamle norske husdyrrasene, og omfang av insemineringer med gamle storferaser økte.
Beiter på samme vegetasjon
Kyrnes beiteadferd og beitepreferanser ble studert på semi-naturlige fjellbeiter. Det var ingen forskjell i tid brukt på beiting mellom rasene. De to fjellsetrene hadde ulike plantesammensetninger og vegetasjonstyper som ga anledning til å studere rasene på forskjellige beitekvaliteter. Møkkprøver ble analysert for plantefragmenter.
Resultatene viste at ved beiting av nærings- og artsrik vegetasjon som vokste på næringsrik fjellgrunn, så beitet STN og NRF stort sett samme vegetasjon. Når de beitet vegetasjon som vokste på mindre næringsrik jordsmonn, var mindre artsrik og hadde mindre uniform fordeling av artene, så det ut til at NRF beitet i områder med mer næringsrik vegetasjon enn STN.
Noen resultater
Avhandlingens produksjonsstudie omfattet studie av STN og NRF i samme besetning i tre påfølgende innendørs fôrsesonger. STN-kyrne melket 52 prosent av melkemengden til NRF, veide 78 prosent av levendevekten og tok opp 65 prosent av omsettelig energi pr dag sammenlignet med NRF. STN hadde høyere proteinprosent i mjølka, mens det ikke var forskjell mellom rasene for fettprosent i mjølk.
Studiet viste ikke forskjell mellom rasene for energibalanse, men NRF hadde høyere brutto energieffektivitet som indikerer at NRF porsjonerer mer fôrenergi til melk enn STN. Det var ingen forskjell mellom rasene for partiell energieffektivitet for melk.
Betydning for framtidig bruk av rasene
Doktorgradsarbeidet har gitt økt kunnskap om egenskaper som kan ha betydning i framtidig bruk av disse rasene. Det gjelder rasevalg og beiting, det gjelder raser og atferd og det gjelder raser og biologisk effektivitet (energieffektivitet). Avhandlingens resultater rundt de nevnte egenskapene er viktige for avlsfaget, for bærekraftig avl, for biologiske aspekter av husdyravlen og for å forstå effekter av seleksjon på andre egenskaper. I tillegg er resultatene viktige for bruken av de husdyrgenetiske ressursene.
Økende interesse
Interessen for bærekraftig bruk av alternative raser øker i Norge som i resten av Europa, spesielt i mer marginale produksjonsområder og i alternative produksjonsformer. Vi bør i framtida ikke bevare, men bevare for bærekraftig bruk, og avhandlingen har unike problemstillinger som er analysert i samsvar med internasjonale akademiske standarder.
Pådriver for bevaringsarbeidet
Nina Hovden Sæther har i 20 år vært en sentral person og pådriver for bevaringsarbeidet med gamle husdyrraser i Norge. Før hun begynte på doktorgradsstudiet jobbet hun med praktiske bevaringstiltak for gamle raser ved Norsk Landbruksmuseum. Nina Hovden Sæther er seniorrådgiver innen husdyrgenetiske ressurser på Norsk genressurssenter ved Norsk institutt for skog og landskap, og er bosatt i Skiptvet i Østfold.
Sæther har mye av æren for at bevaringsarbeidet i Norge er blant de ledende i Europa, og at politiske myndigheter i Norge setter genressurser, genbevaring og bærekraftig avl så høyt på agendaen. Doktoranden har derfor både en svært solid praktisk og teoretisk bakgrunn for disputasens tema. 11. desember skal hun forsvare avhandlingen ved UMB. Hovedveileder har vært professor Odd Vangen, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB.