Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

Tynn og utrygg is på mange vann i sør

Pressemelding   •   des 22, 2009 13:52 CET

På mange vann fra Nordland og sørover er det ikke mange dager siden isen la seg og er derfor tynn. Dette gjelder særlig kystnære vann og dype vann i innlandet. Ferdsel på slike islagte vann kan derfor være farlig. NVE anbefaler at man alltid undersøker istykkelsen før man går på isen.
Østlandet
I lavlandet er det stor lokal variasjon i istykkelsen og isen bør derfor sjekkes før man ferdes på den. De nærmeste dagene er det meldt kaldt vær, men vær klar over at den tørre og luftige snøen forsinker isveksten.
På de minste vannene har isen ligget en stund og istykkelsen er rundt vår anbefalte grense for sikker ferdsel på 10 cm. Mange dype vann er derimot nylig islagt og snøen skjuler tynn og utrygg is. De aller største og dypeste vannene i lavlandet er så godt som isfrie.
I høyere skogsområder (300-700 moh) er små vann stort sett farbare, men isen er trolig fortsatt utrygg på de dypeste sjøene. Dette gjelder blant annet de største vannene i markene rundt Oslo.
Over anslagsvis 700 moh er isen stort sett 20-30 cm tykk. Også i høyden har noen av de dypeste vannene nylig blitt islagt og isen er dermed fortsatt utrygg. Dette gjelder blant annet Gjende og Tyin. Bygdin er ikke islagt ennå.
Resten av landet
I Troms og Finnmark er det farbar is, med unntak av de største og dypeste vannene hvor isen ennå kan være utrygg. Ytterst på kysten av Troms er derimot isen mer utrygg.
Lenger sør har mange vann i lavlandet nylig blitt islagt og isen er derfor utrygg. Snø skjuler den farlige isen og forsinker videre isvekst. Over ca. 300-500 moh. er de fleste vann farbare. Stort sett er det dårligst is på store vann, og de dypeste vannene er til dels isfrie, også i fjellet.
Ismeldingens gyldighet
Ismeldingen omfatter ikke motorisert ferdsel og elveis.
Strømmende vann
Det er alltid utrygg is der vann strømmer, slik som innløps- og utløpsoser, terskler og sund. Når snøsmeltingen tiltar vil områdene med farlig is øke betydelig.
Sikkerhet
Generelt fraråder NVE ferdsel på is som er tynnere enn 10 cm. Det er viktig at du undersøker istykkelsen. Gå alltid minst to i følge og ha med kasteline eller tau. Kasteline er billig, lett og redder liv. Ispigger rundt halsen anbefales også, men kan ikke erstatte kasteline fordi det kan være svært vanskelig å ta seg opp av et hull i isen alene. Er du langt fra folk eller bil, bør du også ha med tørt skift i en vanntett pose.
Islegging
Det er vanlig at isleggingen begynner ved land. En periode vil det derfor være tykkere is ved land enn lenger utpå. Dette gjelder særlig dype og vindutsatte vann. Sjekk derfor istykkelsen ofte når du beveger seg ut fra land mot potensielt tynnere is. Variasjon i istykkelse er den hyppigste årsaken til ulykker om høsten. Noen ganger blir en varslet ved at en ser tydelige skillelinjer i isoverflaten. Et sikkert faretegn er at isen knaker og det dannes et stjerneformet sprekkmønster under føttene dine.

Hvis det ikke kommer snø som isolerer, vil forskjellen i istykkelse utjevnes forholdsvis raskt. Senere på vinteren kan det være tynnest is ved land på grunn av tykkere snødekke og overvann.

På svært grunne områder vil varme fra bunnen svekke isen i første del av vinteren. Isen er derfor ofte av mer variabel kvalitet og tykkelse på grunnene.
Regulerte vann
Vær oppmerksom på at de fleste regulerte vann har områder med svært svekket is. NVE holder på med å etablere en landsdekkende database hvor det er markert med rødt de områdene hvor isen er særlig svekket på grunn av reguleringer. Foreløpig er 452 av landets 835 magasiner vurdert. Kartet finnes på www.nve.no/svekketis .
Mer informasjon om de regionale forskjellene på www.nve.no/ismelding
Kontaktpersoner
Ånund Sigurd Kvambekk tlf. 22 95 93 12, mobil 996 09 036
Knut Hoseth (Nord-Norge) tlf. 76 92 33 62, mobil 971 65 337