Norsk Sykepleierforbund

Unøyaktige OECD-tall

Pressemelding   •   des 09, 2009 15:57 CET

Rapporten ”OECD Health at a Glance 2009” er nylig utgitt av OECD. Om man ikke kjenner det som ligger bak tallene, kan det virke som om Norge har langt flere sykepleiere enn land det er naturlig å sammenlikne seg med. Dette er ifølge Norsk Sykepleierforbund upresist.
Forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund, Lisbeth Normann peker på at det blir feil å fokusere på hvor mange som jobber i helsesektoren – uten å sette dette i sammenheng med hvilke positive resultater det gir.
- Helsetilstanden i Norge er generelt god, med høyere forventet levealder og lavere sykelighet og dødelighet enn OECD-gjennomsnittet. Dersom vi virkelig mener at pasienten skal settes i fokus, ønsker jeg en bredere debatt enn kun å telle ansatte. Vi må også våge å diskutere hvilke tjenester man får igjen for det, sier Normann.
Normann kritiserer rapporten for å telle antall hoder i stedet for årsverk. Dette gir ifølge henne gale utslag.
- Når man vet at rundt halvparten av norske helsearbeidere jobber deltid, så blir det feil å snakke om antall ansatte og ikke antall årsverk. I Finland har 90 prosent av dem som jobber i helsesektoren heltidsstillinger. Slike forhold slår dramatisk ut på en slik oversikt.
Normann medgir at det er mulig at Norge faktisk har flest sykepleiere per innbygger, men mener at OECD-statistikken kan overestimere forskjellene på grunn av ulik rapportering fra landene.
- Mens rapporten viser antall pleie- og omsorgspersonell i Norge som har utdanning som sykepleiere, hjelpepleiere eller tilsvarende, det som OECD har definert som ”nurses”, manglet det tilsvarende tall fra flere OECD-land. Sverige rapporterte ikke antall hjelpepleiere, Østerrike inkluderte kun sykehusansatte pleiepersonell og Tyskland tok ikke med jordmødre og sykepleiere som arbeidet i eldreomsorg.
Ifølge OECDs rapport, har Norge nest høyeste helseutgifter per innbygger etter USA.
- Dersom helseutgiftene beregnes som andel av den totale verdiskapingen, altså bruttonasjonalprodukt, plasseres derimot Norge på OECD-gjennomsnittet.
- Når det er sagt, så har vi fortsatt mye igjen å gjøre for å få enda mer helse ut av hver krone. I likhet med Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten kan også jeg spørre om vi får tilsvarende mer helse igjen for pengene vi bruker. Mens norsk helsetjeneste har vist den største reduksjonen i sykehusdødeligheten på grunn av hjerneslag, er overlevelse etter fem år ved brystkreft, livmorhalskreft, tykktarmskreft og endetarmskreft i Norge omtrent på OECD-gjennomsnittet.  Det er fortsatt mange områder i norsk helsetjeneste vi bør jobbe med, mener Normann.